Bokelskere.no

I øyeblikket er det slik at i diskusjonstråder så benevnes man med brukernavn, mens på forsida benevnes man med navn om man har oppgitt dette.

For å unngå forvirring vil vi gjøre dette likt begge steder. Hva er mest naturlig å bruke? Navn begge steder for dem av oss som har oppgitt dette, eller brukernavn begge steder?

Tusen takk til lattermild som ga beskjed om at valg av bokhyller på nedtrekksmenyer bare fungerte av og til i internet explorer.

Hun ga også beskjed om at datoskjemaet på http://bokelskere.no/organiser_boksamling/ gikk til en ny side i stedet for å stå på samme sida som var meningen.

Disse to funksjonene har virket i safari, firefox og opera, men ikke i internet explorer 7 og 8.

Dette er nå fikset.

Vi har forøvrig ikke støtte for Internet Explorer 6. (Man kan også si at Internet Explorer 6 mangler støtte for oss, det blir ettersom man ser det.)

Feilene fikset! :-)

Har forøvrig bommet et par ganger ved å skrive kommentar og så, før jeg lagrer, kommet på at jeg skal legge inn lesedato. Når jeg lagrer lesedato forsvinner kommentaren.

Nå er dette endret slik at datoagringen skjer i bakgrunnen.

Advarsel hvis man forsøker å gjøre noe annet uten å lagre innskrevet i kommentarfelt?

Det burde vi kanskje ha, ja.

Men: Kudos for bra brukergrensesnitt sånn generellt. Har bl.a. en profil på goodreads som jeg aldri bruker fordi jeg aldri ble venner med grensesnittet.

Tusen takk for det - grensesnitt til disse funksjonene er det jammen ikke lett å få til, og jeg synes ikke vi er i havn med dette ennå. Brukergrensesnittet vårt er lagd ved å inngå en serie kompromisser.

Jeg sa at den var oppskrytt også. Hm...oppskrytt...det er jo ikke et ord jeg bruker så mye, men nå har jeg brukt det to ganger. Tre! Fire....

Jeg er også enig i dette. Det er litt rart egentlig. For meg skiller denne boka seg ut som den dårligste til Murakami. For jeg liker mye av det han har skrevet, særlig Trekkoppfuglen.

He he, regnet nesten med å få en kommentar på det, vurderte god litteratur først, men klemte altså til med "litteratur på høyt nivå". Vel, for meg betyr det at Knausgård skriver så uanstrengt godt om disse tingene, det ser kanskje lett ut, men i mine øyne er det stor kunst å mestre denne tilsynelatende "lette" formen, uten å henfalle til for mye føleri og klisjeer. Det kunne lett blitt banalt og pinlig, men i mine øyne blir det aldri det, og akkurat det gjør dette til litteratur på høyt nivå for meg. Om det er den faktiske Karl Ove Knausgård (og det er det vel) er ikke så interessant for meg egentlig, det handler mer om at det er en nerve her som treffer meg rett i magen.

Hei, Honen, kom igjen, gode mann: Hva er dette for et slags utsagn? "Typisk kjendisforfatter"? Er en forfatter, a la Erlend Loe, som fortjent har oppnådd status som kjent i offentligheten fordi han har jobbet vettet av seg, vært original og selvstendig, ikke sett seg verken til høyre eller venstre, men kun stått i sin egen merkverdige storm, en mann som fortjener å få sånne sleivete merkelapper hektet på seg?

Kom igjen, sjef. Nå er det på tide å være litt raus her. Man kan mene det man vil om bøkene til forfatterne. Det er en fair sak. Sånn har vi det alle. Jeg mener Erlend Loe gnistrer av idiosynkratisk originalitet, og er en av våre aller beste. Men uansett om man er uenig i det: Også forfattere fortjener å bli behandlet som skikkelige folk, og man trenger vel ikke hovedfag i noe som helst for å skjønne at å bli kjent i offentligheten er et hardt arbeid som tar mer enn det gir :)

Endelig kom min første egenproduksjon også inn her. Jeg lover, det skal ikke bli lenge til neste lydbok er klar for butikkene...

Jeg oppdaterte bokdatabasen vår tidligere i dag :-)

Har du gitt ut denne eller produsert?

7.0, men det skjer også i 6 (som jeg har på en annen jobbmaskin, der ser forøvrig sidene helt koko ut også, med bilder oppå hverandre osv, men det er vel snart ingen som bruker IE6 frivillig, så det er vel ikke så farlig).

Urgh - 7.0 må vi få det til å virke i. Jeg klarer å gjenskape problemet nå, det er iallefall bra.

Har også problemer med nedtrekksboksene for hylle. De klarer bare å lagre info av og til.

Oioi. Det ser jeg.

Er det Java-basert, forresten? I så fall kan det være javaversjonen som er problemet, for det får jeg heller ikke gjort videre med på jobb.

Ikke javabasert, men indirekte javascriptbasert. Når man lager et nytt valg i en valgmeny i safari, opera eller firefox som jeg bruker selv, så utløser dette en såkalt change-begivenhet i nettleservinduet. Vi lytter etter en slik "change", og når vi får en sender vi skjemaet inn i bakgrunnen og skifter hylle.

Jeg ser nå at "change"-handlingen i internet explorer ikke utløses før du først har endret skjemavalget og deretter har trykket et annet sted på skjermen.

Dermed virker dette tilsynelatende "av og til".

Hmm hvordan får jeg fikset dette, mon tro?

L er den dårligste boka til Loe. De beste er bøkene om Kurt. De andre han har skrevet er midt i mellom. Synes nå jeg....

Ja! Ja! Ja! Favoritt, helt klart.

Jeg synes starten var så kjedelig at jeg ga opp. Det var kanskje dumt?

Dette er en klar favoritt! Her er hva jeg skrev i bloggen min om boka (pass på - det er dødslangt!):

Ingenting er bedre enn tjukke bøker som strekker de lange ordarmene sine rundt meg og drar meg inn mellom permene og inn i en annen virkelighet. Der kan jeg være lenge. Men jeg er ikke alltid forberedt på hva jeg skal være med på den tida jeg er der inne. Noen ganger er det nådeløst. Jeg er ikke forberedt på hva som skal skje, jeg er prisgitt forfatteren som leder meg gjennom et fremmed landskap og hendelser som igangsettes uten at jeg kan gripe inn.

Noen ganger velger forfatteren å gjøre store valg med små pennestrøk. Skal denne personen få leve eller dø? En setning avgjør:

Han dør.

Videre i handlingen. Fortelle fortelle. Men jeg står lamslått tilbake. Bla tilbake! Bla tilbake! Han døde! Hallo Herr Forfatter! Du drepte ham! Kan du la være? Skrive om? Det er bare én setning om å gjøre. Det er vel ikke så nøye for deg, kom igjen. Vær grei! La han leve.

Den følelsen hadde jeg flere ganger gjennom Kjell Westö sin mesterlige roman Der vi engang gikk (på norsk 2007). Han dveler ikke, den godeste Westö; han forteller. Han går raskt videre, han trekker i trådene, igangsetter begivenheter og lar personene i boka leve, oppleve, elske og dø. Boka er blottet for språklig sentimentalitet, men berører likevel langt inn i sjela.

Men la oss starte et annet sted; det var ikke her jeg hadde planlagt å begynne blogginnlegget om Der vi engang gikk.

Så en gang til:

Kjell Westö (f. 1961) fikk Finlandiaprisen (Finlands mest prestisjetunge litteraturpris) for boka Der vi engang gikk. Westö er finlandssvensk med flere prisbelønte utgivelser bak seg.

Der vi en gang gikk tar utgangspunkt i det som skjedde Finland vinteren 1918.

Westö sitter på en enorm historiekunnskap om Europa og Finland. Vi får være med til Finland i en svært betent politisk tid; Finland står på randen til borgerkrig, og det er det som skjer disse få månedene i 1918 som forfølger bokas personer til siste brutale side.

I borgerkrigen sto de røde mot de hvite. Og persongalleriet i boka gjenspeiler begge sidene; noen er røde; sosialister, arbeiderklasse og fattigfolk – og noen er hvite; overklasse, borgerskap og selveierbønder. I løpet av fem måneder mister 37 000 finner livet i den svært brutale krigen. Jeg leser på nettet at det som skjedde vinteren 1918 da unge gutter fra samme land sto på hver sin side av skyttergravene, har vært fortiet og “glemt” i Finland. Det er på en måte for dystert, skamfullt og forvirrende for ettertiden å forholde seg til. Westö sin roman har blitt sett på som et forsøk på å fylle dette tomrommet i finsk historie.

Westö sier selv i et intervju med Aftenposten at “De som tviholdt på å være upartiske, måtte nøye seg med å kalle det “hendelsene i 1918″. Først i de siste årene har vi kunnet snakke og skrive om dette uten vondt blod.”

I dette landskapet ruller forfatteren opp et enormt persongalleri, nesten på Tolstojsk vis, her er ikke bare én hovedperson. Det gjelder å holde tunga rett i munnen i starten, forfatteren hopper fra den ene til den andre uten å dvele – det kan føles litt vel raskt, men pust med magen, og så vil herligheten brette seg ut for deg. Jeg leste med stigende glede.

Personene griper godt tak i meg. Lucy, Eccu og ikke minst Allu. Han er min favoritt hele veien – Allu Allu Allu.

Det er utrolig imponerende hvordan forfatteren klarer å håndtere det store persongalleriet som han fletter inn i sentrale historiske begivenheter i Finland. Han nøler ikke, han er et grunnfjell i stil og innhold gjennom bokas 550 sider. Episk kan det nok kalles.

Boka handler om kjærlighet, vennskap, om å feile, om å forsøke å reise seg, om fortrenging, fortielse, hjelpesløshet ovenfor de som står deg nær. Men boka handler også om en hel nasjon; å leve sammen i et samfunn, tilsynelatende vellykket, men med mørke hemmeligheter som stinker. Både på individplan og på nasjonsplan. Her står gladjazz og sportsprestasjoner side om side med unge gutter som graver sin egen grav før de henrettes. Boka er svært realistisk i sine skildringer, men lite dvelende. Den er ofte vond. Og like ofte glad. Noen ganger morsom. Den sier noe om at det finnes en grense for et menneske; en grense for hvorvidt det er mulig å reise seg og gå videre når du har vært i krigens midte.

Boka er en kjærlighetserklæring til Finland og ikke minst byen Helsingfors. Jeg har aldri vært opptatt av Finland kan jeg ærlig innrømme, men nå kjenner jeg at Finland er mye nærmere og jeg er takknemlig for å ha lært og sett et land på en ny måte.

Å, dette var bra lesning! Anbefales!

Takk for fine ord! Jeg er ny her, så det var hyggelig.

Ting som er gjort:

• Fikset en feilmelding som kunne oppstå om man forsøkte å legge en bok til boksamlingen flere ganger på rad i rask rekkefølge

• Fikset en feilmelding som kunne oppstå om man forsøkte å følge en bruker flere ganger på rad i rask rekkefølge

• Bokhyllenavn kan ikke lengre starte eller slutte med ett eller flere mellomrom.

• Bokhyllenavn kan ikke lengre inneholde mer enn ett mellomrom mellom andre tegn.

• Enkelte eksisterende bokhyllenavn er endret - innledende og avsluttende mellomrom er fjernet. Hvis bokhyllenavnet inneholdt flere mellomrom på rad er disse nå byttet ut med ett.

• Doble navigeringsmenyer på listevisninger er fjernet.

• På bokdetaljsidene oppgis det nå hvor mange terningkast en bok har mottatt.

• Vi har fått en ny liste: Bokhyller. Den viser en komplett liste over bokhyllene vi har opprettet og bøkene i dem.

Utdyping av ønsket: Bøker sortert på sist lest, alle uten angitt lesedato sist i lista.

Jeg noterer ønsket og tenker litt på saken :-)

Har ett problem just nu at jeg havner på bokas side hvis jeg legger inn lesedato, men det er mulig det er IE (sitter på jobb med gammel versjon)

Oi - dette er jeg svært interessert i. Kan du fortelle meg versjonsnummeret på din IE? (Jeg håper inderlig det er 6.0, som jeg ikke har håp om å klare å støtte)

Jeg ga opp denne boka. Rune Christiansen beskriver mennesker som virker helt fremmede for meg. Språk som gjør distansen mellom meg og historien veldig stor. Referanser jeg aldri har hørt om. Dialoger som ikke berører meg. Det er mye ord, men jeg blir aldri med inn i Agnes Løv sin verden.

Det var et veldig bra intervju med Cormac McCarthy i Wall Street Journal i forrige uke: Hollywood's Favorite Cowboy.

Jeg smilte av denne ordvekslingen når de snakker om det å besøke et filmsett:

WSJ: But is there something compelling about the collaborative process compared to the solitary job of writing?

CM: Yes, it would compel you to avoid it at all costs.

Skulle gjerne kunne sortert bøkene i hylla mi på "sist lest". Kan ikke se at det går an nå?

Dette har en naturlig årsak. Som regel vet vi ikke når en bok er lest.

Det går an å legge inn lesetidspunkt for en bok, men det er ikke så mange som gjør akkurat dette.

Vi vet når en bok blir markert som "lest", men vi vet ikke når den egentlig ble lest.

Og "neste bok"/"forrige bok" knapper hadde vært praktisk når man jobber med å legge inn mange på en gang...

Dette er et godt forslag.

Utfordringen her er at vi støter på et nærmest filosofisk problem - hvem er vi, hvor befinner vi oss, og hvor skal vi hen? :-)

Hvis jeg for eksempel står inne i "ønsker meg"-lista, klikker meg inn på en bok - hvor skal neste-knappen føre til, og hvor skal forrige-knappen gå? (Dette er ikke et retorisk spørsmål selv om det høres slik ut)

Jeg tipser for sikkerhets skyld om http://bokelskere.no/organiser_boksamling/ som er kjekk når man skal lagre informasjon om flere bøker på en gang.

Du har forresten et utrolig kult brukernavn!