Bokelskere.no

Ok!

Nå har jeg forsøkt å lagre et sitat i Internet Explorer 8 (Ikke på windows, men i en windowsemulator for mac.)

Det gikk bra.

Er det andre som bruker IE8 på windows som ikke klarer å poste et sitat? Dette var rart.

Har prøvd å legge til sitat to ganger nå men ingenting dukker opp. Har gjort som beskrevet, klikket på boka, skrevet sitatet og trykket lagre men kan ikke se det noen steder. Gjør jeg noen feil?

Dette var snodig. Jeg kan heller ikke se sitatene dine noe sted.

Jeg har lagret et sitat selv, og andre har også gjort det etter "flytteprosessen". Så dette virker i alle fall for noen.

Hvis du vet hvilken nettleser du bruker og hvilken versjon det er, så kan jeg prøve å gjenskape problemet.

Måten du beskriver at du lagrer sitatet på høres helt riktig ut.

Brillefint! Men da spør jeg: hva skal vi da med brukernavn?

Vi må logge inn med noe - og vi trenger noe til å hekte på internettadressen til brukerprofilen - f.eks /an.

I tillegg vil vi det skal være valgfritt å bruke navn, i tilfelle noen foretrekker å være anonyme.

Det å stå frem med fullt navn eller ikke er en diskusjon som foregår til stadighet på nettet.

Det er det. Forsåvidt har vi tatt et klart standpunkt til dette. Hos bokelskere.no er dette valgfritt.

Vi vil ha det høyt under taket, og om noen vil opptre med fullt navn, kun fornavn eller kun brukernavn så er det helt i orden!

Akkurat når det gjelder diskusjonstrådene er det et mer praktisk spørsmål: hva er mest nyttig / bra / å benevne hverandre med?

Vi forsøker oss med å benevne oss med navn med navn og dem uten uten. (Jøss, denne setningen ble jammen totalt uleselig!)

På mange måter er det da opp til hver enkelt hva de foretrekker.

Tusen takk for varme ord, Sosima.

Det er utrolig kjekt å se disse sidene fylles med folk, ord og bøker!

Er enig i at det viktigste er at det er likt.

Jeg synes argumentene for å bruke navn er gode, og kan være med på å gjøre det tydelig at vi er folk og ikke brukerkontoer.

Nå har jeg skiftet til å bruke navn i diskusjonstrådene. Det blir kanskje litt plasskrevende å også ha brukernavn der, så det har jeg ikke lagt på. Vi får se om dette går fint i praksis.

fra det ene til det andre - får vi snaart paramentermåler som vil spå om vi vil like en bok eller ei?

Ja, men den trenger mer testing ennå. Foreløpig oppfører anbefalingene seg litt eksentrisk.

Sitater oppfører seg nå nesten som diskusjonsinnlegg.

De kan:

• motta stjerner
• kommenteres
• formateres

Linjeskift, ja. Det burde jo egentlig ikke være for mye forlangt at det skulle fungere automatisk uten html-kode.

(Jeg visste faktisk ikke at markdown aksepterte br-tagger, der lærte jeg noe nytt.)

Jeg skal se om jeg kan få fikset dette.

Det går forøvrig an å skifte linje to ganger - men da blir det et nytt avsnitt, så det ser ut som to linjeskift.

Jeg elsker å kaste terning! Etter å ha vært bokblogger lenge hvor jeg ikke bruker terning, har jeg nå de siste dagene boltret meg i terningkast på bøker. Og jeg synes det er ganske så enkelt. Seks til de bøkene som har festet seg hos meg for evig og alltid. Fem til de bøkene som gir meg en fantastisk opplevelse. Fire til de fleste bøker jeg liker. Tre til bøker jeg er i tvil om jeg synes var noe særlig. To og en til bøker som jeg gjesper av. Dette var selvsagt noe flåsete sagt, men likevel funker det. Jeg har tatt utgangspunkt i opplevelsen av boka den gangen jeg leste den. Jeg har feks. gitt Sagaen om Isfolket seks stjerner. Det er fordi det var mitt livs store leseopplevelse da jeg var 17 år. Hadde neppe tålt gjenlesning.

Man kan også bruke bokhyllene til å kategorisere. Jeg har laget en bokhylle som heter "skuffa!" - det er bøker som jeg hadde store forventninger til og som ikke innfridde. Jeg har en som heter noe sånt som "ikke helt min greie.." - der legger jeg bøker som jeg tror kanskje egentlig er bra, men som hadde lite å gi meg.

Når det er sagt så er terninger og kategoriseringer alltid forenklende. Jeg tar alltid utgangspunkt i min opplevelse av å lese en bok; subjektivt og herlig uproft.

Nå vet ikke jeg hva onomatopoetikon er, annet enn et utrolig kult ord vi pugga da vi var små. MEN, når det er sagt; jeg er en slitsomt utålmodig leser og det er ikke en styrke. Jeg jobber med saken. Jeg leser ord for fort, setningene snubler inn i hodet mitt og jeg har ikke tid til å dvele. Jeg skal øve meg på sitatet ditt fra Garborg, jeg skal lese sakte og la hvert ord få den plass det fortjener. Det er en uting å lese for fort.

I tillegg: Moleskine notatbok, nyeste nummer av Wallpaper med artikel om blandt annet bokhandlere, og i tillegg: Himmelen i Berlin.

Velkommen hit!

Vi jobbet faktisk en stund med andre former for vurderinger enn terningkast.

Det første vi vurderte var et tredelt "fjes"-system.

Det neste var en slags skala fra en til ni kombinert med fjes. Slik så dette ut:

Til slutt endte vi opp med terningkast allikevel. En stor fordel med terningkast er at ingen trenger en forklaring på hvilken funksjon terningene har.

Atmosfære og nerve. Helst en person å forholde seg til allerede i første setning. Person og emosjon. Natur og beskrivelser kan komme senere.

Helle Helle, ned til hundene:

"Jeg leter etter et bra sted å gråte."

Den er bra! Eller hva med:

The two women were alone in the London flat.
'The point is,' said Anna, as her friend came back from the telephone on the landing, 'the point is, that as far as I can see, everything's cracking up.'
(Lessing; Golden notebook)

Eller:

Here is an account of a few years in the life of Quoyle, born in Brooklyn and rasied in a shuffle of dreary upstate towns.
Hive-spangled, gut roaring with gas and cramp, he survived childhood; at the state university, hand clapped over his chin, he camouflaged torment with smiles and silence. Stumbled through his twenties and into his thirties learning to seperate his feelings from his life, counting on nothing. He ate prodigiously, liked a ham knuckle, buttered spuds.
(Annie Proulx: The shipping news)

Alle disse tre får meg til å ville lese videre.
Garborg derimot, vekker ikke lysten til å lese videre på samme måte. Ikke i første setning, ikke i åpningen.
Det kommer seinere med Garborg.

Da er vi helt enige. Og det gjør vel ingenting, gjør det, om ens favorittforfattere har svakheter, de kan man også leve med, så lenge flammen fra det som er bra så å si brenner svakhetene opp?

Du har flere romaner å glede deg til hos McEwan, best av dem alle, for meg, var The Cement Garden, men også f.eks. Child In Time hadde jeg gysende glede av!

Dette er presist sagt og sett; og når det er erkjent, at EL er en skakk oddball som ikke egentlig passer inn, blir den kommersielle prestasjonen hans enda større.

Det er et herlig spørsmål, og noe jeg ofte har styrt etter når jeg har gått inn i en bok; en god førstesetning, en skarp energi, noe selsomt dragende på ferde enten i språket, hos fortelleren, eller i emosjonene, noen som vil meg noe, og jeg er med.

Denne digger jeg, fra en forfatter som er for lite lest her i Norge, Stig Claesson. Her er åpningen på "Henrietta ska du också glömma" (M! For en tittel!):

"I går slog jag sönder den förbannade gamla pinnsoffan."

Og her er nok en åpningssetning, fra samme forfatter, denne gang fra "På palmblad och rosor" (enda en fantastisk tittel!):

"Omedelbart han såg kärringen beslöt han sig för att förgöra henne."

Jada. Du vet det er en bra forfatter. Og likte dere dette, så kan dere selv gå til stjerneromanen "Vem älskar Yngve Frej" fra 1968 (å! tittelen!) og se hvor fabelaktig den begynner, om mannen "som hadde gjort sitt", og oppdage et fint forfatterskap derfra.