Bokelskere.no

Er lesehest og bokorm nøyaktig det samme? Hvis ikke, er bokorm at man er interessert i bøkene i seg selv og lesehest at man er interessert i å lese? Hvis begge deler betyr det samme så lurer jeg på hvilken dem som er mest interessert i å lese? Er lesehest at man liker alt som inneholder det skrevne ord mens bokorm bare det skrevne ord i bøkene?

På forhånd takk!

Swanns kjærleik (side 55).
Etter en del fram og tilbake, har vel de fleste i lesesirkelen funnet fram til bindet i På sporet av den tapte tid som handler om Swanns kjærlighet til Odette? Så her er noen av mine inntrykk fra å lese de første sidene.

Allerede innledningsvis støter vi på en rekke karakterer som opptrer i omgangskretsen til ekteparet Verdurin som mottar sine venner og bekjente hjemme hos seg hver kveld i uken. Det er åpenbart at det dreier seg om andre parisere enn dem vi traff hos Céline. Tilsynelatende raljerer fortelleren over snobberiet og eksklusiviteten som preger dette miljøet. Mange ønskes velkommen, men blir raskt utstøtt om fru Verdurin finner dem «keisame». I en bokomtale i Klassekampen nylig, gikk det fram at denne inndelingen i sirkler av folk som regnes som inne eller ute fortsatt gjør seg gjeldende i Paris.

Hva så med karakterene? De fleste nevnes med navn, men ikke pianisten som utgjør et fast innslag i kretsen til Verdurin. Han sammenlignes derimot med høyst virkelige pianister i samtiden. Det er ellers en god del «name-dropping» av tidens kjente personer. Det gjelder blant andre Frankrikes president Grévy som holdt til i Élysépalasset 1879-1887. Det betyr at vi kan tidfeste at handlingen etter all sannsynlighet er lagt til det samme tidsrommet.

Andre inntrykk fra disse første sidene?

Historisk perspektiv på USA.
Forfatteren gir oss et historisk perspektiv på det amerikanske samfunnet i denne boka. Men framstillingen følger ikke en tradisjonell kronologi; den bygger heller på ulike temaer knyttet til politikk, kultur, medier og økonomi. Vi får en god innføring i merkelappene eller begrepene som amerikanerne gjerne har brukt og tildels fortsatt bruker om seg selv. Ikke minst gjelder det «exceptionalism» som skal begrunne at USA nettopp er annerledeslandet.

Selv om boka har mange henvisninger til aktuell politikk rundt år 2004, synes jeg boka fortsatt virker aktuell nettopp på grunn av den historiske vinklingen. Karakteristisk nok har boka ikke fått med seg revolusjonen i sosiale medier. Derimot synes jeg sammenlikningene med norske forhold er nyttige. At Ole O. Moen har et tydelig engasjert ståsted, skader heller ikke.

Men, og det er en alvorlig mangel, boka har vel den verste innledningen jeg har lest. Den omfatter noen bibelsitater som er helt på jordet, og kanskje mest alvorlig en påstand om at Thanksgiving Day ikke lenger feires på en torsdag men på en søndag. Hvordan kan slike feil passere korrekturlesing og konsulentuttalelser for ikke å tale om forfatteren selv?

I og med at boka sikter på «den jevne nordmann,» virker det i tillegg irriterende at Moen refererer til engelskspråklige oversettelser fra tysk og fransk der det vitterlig finnes gode versjoner på norsk.

Linda Olsson er kanskje mest kjent for La meg synge deg stille sanger, som jeg aldri leste da det ikke er helt min vanlige sjanger. Men prøver å komme meg ut av komfortsonen av og til, også.

Når livet forandrer seg drastisk
Langsomt lukker jeg døren er om sorg og savn. Helga har opplevd en stor sorg som hun ikke vet helt hvordan man skal håndtere, og det er jo kjent at folk sørger på hver sin måte. Hun har et hus, som hun gir bort til en mann som har gjort noen ærender for henne, og han bor der nå sammen med sin datter. Han har stelt i stand huset på en veldig fin måte, og hun syns at han fortjener det.

Hun besøker Hamilton Beach en siste gang, før hun legger ut på en reise, og lever en periode på en gammeldags måte. Man blir kjent med hennes kjærlighetshistorie, perioder av lykke og hvordan ting brått forsvinner.

Samtidig blir man kjent med Joseph i korte innblikk fra da han tilfeldigvis fikk øye på Helga en dag, og at han ønsker at hun en dag skal komme tilbake igjen, selv om det noen dager virker lite sannsynlig. Vil de møtes igjen og klarer Helga å komme seg videre etter den store katastrofen?

Det er sjeldent jeg leser romaner. Det hender seg av og til. Det spørs litt hva tema og handling er. Denne leste jeg litt på måfå da kjærlighet er et tema jeg kanskje er minst interessert i å lese om. Det er et tema jeg aldri har interessert meg for.

Snegleaktig handling
Boka er ganske kort på bare 245 sider, men likevel var den ganske tung å komme seg gjennom, fordi den opplevdes som veldig stillestående og jeg fikk ingen connection til denne Helga. Som nevnt tidligere sørger mennesker på forskjellige måter, men likevel opplevdes hun som noe selvsentrert. Til tross for det hun hadde vært gjennom, klarte hun ikke å se hva hun hadde rundt seg, noe som var en smule frustrerende. Syntes også at fortellerstemmen ble vel lavmælt og tregt. Jeg har ikke noe i mot langsomme handlinger, men denne gang ble det altfor langsomt.

Olsson prøver hardt å være rørende, men det bet dessverre ikke på meg. Jeg syntes mer synd på Joseph enn Helga, da han virket mer menneskelig, og noen ganger er ensomhet et kjent begrep, noe han fremstilte på en forståelig måte. Bortsett fra det, ble boka veldig traurig og det er ikke en sånn bok man tenker på lenge etter at den er ferdiglest. Det skal mye mer til for å gjøre meg rørt.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

Sørgelig aktuell eller allerede foreldet?
Boka er velskrevet og berømt. Den har gitt opphav til film og TV-serier. Selv om Napolis camorra har en lang, brutal historie, endrer den seg og tilpasser seg stadig. Så det vi får, utgjør et fyldig bilde av forholdene fra 2004 til 2006, året da boka kom ut. I dette tidsrommet har forfatteren kommet nær inn på virksomheter, hendelser og ikke minst personer i det kriminelle nettverket.

Det mest overraskende er de mange gråsonene mellom lovlig og illegal virksomhet. Det er godt illustrert i kapitlene om tekstilindustrien i Sør-Italia. Den produserer ekte klær for de berømte motehusene nordpå, men også forfalskninger som distribueres gjennom egne nettverk. Men her møter camorraen sterk konkurranse fra kinesiske tekstilprodusenter.

I andre delen av boka kommer han inn på politiets og domstolenes rolle. Tro det eller ei, havner mange av de kriminelle i fengsel. Alt i alt fascinerende lesning om forhold som nå ligger nesten tjue år tilbake i tid.

Feilslutninger.
I den leseverdige bokmeldingen din nevner du den kjente psykologen Daniel Kahneman. Han har gjort mye for å popularisere teorier som begrunner hvorfor vi har problemer med å treffe rasjonelle beslutninger. Vi har blant annet lett for å legge skylden for ulykker på enkeltpersoner framfor andre mulige forklaringer, som for eksempel teknisk svikt.

Et kjent tilfelle er «Estonia»-katastrofen i Østersjøen der mannskapet først fikk skylden veltet over seg. I ettertid ble det slått fast at baugen hadde en alvorlig feilkonstruksjon.

En flom av faktalitteratur søker å forklare hva som skiller europeere og amerikanere. En annen stor kategori handler om hvordan immigranter tilpasser seg sine nye omgivelser i Nord-Amerika. Bøkene på denne listen handler derimot om mer flyktige møter og kulturkollisjoner mellom europeere og amerikanere. Flere av romanene finnes i norsk utgave. (Skrevet 27.8.24).

Swanns kjærleik.
Vil du være med å lese og samtale om denne boka? Flott! På nynorsk finnes bare Skalds nye oversettelse utgitt 2023. På bokmål finnes derimot hele tre utgaver basert på Anne-Lisa Amadous opprinnelige oversettelse utgitt på Helge Erichsens forlag 1963. Det er åpenbart denne boka Eli har fått tak i.

Da Gyldendal overtok utgivelsen av hele verket i 1984, inngikk «Swanns kjærlighet» i bind 2. I dette bindet er det også tatt med en del som har fått tittelen «Navnet,» men som ikke handler om Swann. Seinere har Gyldendal utgitt en revidert bokmålsversjon utført av Karin Gundersen, fortsatt som bind 2 i forlagets utgave på i alt tolv bind av På sporet av den tapte tid.

Håper dette var avklarende, Kirsten!

Swanns kjærleik.
De norske utgavene av denne delen av Prousts verk På sporet av den tapte tid varierer litt. Gyldendals versjon fra 1985 og seinere i tillegg har med en tredje del, «Navnet,» som ikke handler om Swann.

Skarpt blikk på hva vi mener med frihet.
«Frihet» går igjen som et slagord både hos demokratene og republikanerne i årets valgkamp. Historikeren Eric Foner tar for seg ordets skiftende betydning i amerikansk samfunnsliv siden 1700-tallet. Boka blir samtidig en glimrende, konsentrert oversikt over utviklingen i synet på folkestyre, forholdet mellom kjønnene, raseskiller og økonomiske og sosiale rettigheter fram til årtusenskiftet.

Framskritt med tilbakeslag
Foner skriver detaljert, men oversiktlig om ideologiske retninger, politiske bevegelser og enkeltpersoner som har bidratt til å forandre USA radikalt fra utgangspunktet i 1776. Men det har også vært tilbakeslag, som da raseskillepolitikken fikk befeste seg etter borgerkrigens slutt i 1865. 1950-årene avskriver han som preget av konformisme og en lammende kaldkrigstankegang. Derimot åpner 1960-tallet for en massiv bølge av frigjøringsbevegelser blant svarte og andre etniske grupper, noe som også mobiliserer studenter og stimulerer til en ny kvinnebevegelse. Alt i alt fører disse bevegelsene til omfattende sivilrettslige og sosiale reformer. Men på 1980-taller knytter president Ronald Reagan — som republikanere før ham — igjen begrepet «frihet» til markedsliberalisme med færre statsinngrep.

En hyllest til naturen og det enkle livet på Agderkysten.

Scotts begeistring og detaljerte beskrivelser av landskapet, sjøen og ikke minst fisket utenfor Lillesand preger hele boka. Riktignok er det meningen at vi som lesere skal se alt gjennom øynene til fiskeren Markus. Men det er nok forfatterens blikk som har størst gjennomslagskraft, akkurat som det må være Scott selv som uttrykker skepsis til hva vi idag vil kalle «the Big Bang Theory» — at verden er skapt ved en tilfeldighet uten inngripen av en høyere makt.

Min utgave er den opprinnelige førsteutgaven fra 1918. Språket er bokmål iblandet mange sørlandske dialektord. Det kan være lurt å ha en ordbok eller sørlending for hånden under lesningen. Boka var en gave fra min far og hans søster til min farfar på fødselsdagen hans 1919. Med blyant har han rettet korrekturfeil der hele linjer har forskjøvet seg i teksten.

Lest januar 2021.

Swanns kjærleik.
Jeg fikk boka til jul og gleder meg til å komme i gang. Det er mange år siden jeg leste bokmålsversjonen til Anne-Lisa Amadou, slik at det blir spennende å se hva den nye oversettelsen til Margunn Vikingstad har å by på.

Sterkt om timene og dagene før en henrettelse.
Hvilke forestillinger kan man gjøre seg om mennesker som vet at dødsstraffen venter dem om kort tid? Dødsangsten virker uunngåelig, men Andrejev vil vise oss i denne korte romanen at hver enkelt møter den forskjellig. Én ung kvinne opptrer med stille resignasjon. En av mennene derimot reagerer voldsomt på grensen av det psykotiske. Fem av de sju er dømt for terrorisme, for å ha planlagt et attentat mot en av tsarens ministre. Vi får ikke vite hva som har motivert dem, men Andrejev lar oss klokelig dele engstelsen som også rammer ministeren.

Denne russiske bestselgeren fra 1908 har et intenst, psykologisk driv som fenger også i dag. Omtalen bygger på den norske oversettelsen utgitt av Dreyers forlag 1965. Solum har utgitt en ny utgave med samme oversetter i 2001.

Mytteriet på Bounty av Nordhoff og Hall burde oppfylle alle dine ønsker. En av de mest spennende bøkene jeg har lest.

Jeg har lest noen bøker av Shari Lapena og lurer på om denne blir min siste.

Grunnen er at bøkene hennes minner meg veldig på bøkene av Ruth Ware. De kommer opp med noen gode konsepter, men fortellerstemmene blir noe flatt og forutsigbart. Ingen lykkelig familie hadde et godt konsept og mistenker at jeg ville ha likt den bedre hvis den var skrevet av noen andre.

En spesiell familie
Ingen lykkelig familie er uansett om en rikmannsfamilie som aldri har vært lykkelig, stort sett på grunn av den kravstore faren i familien. Han har alltid vært kravstor til de voksne barna hans, og aldri hatt noe nært forhold til dem. Rikmannskfamilier er kjent for å overlate barna til de andre bare fordi de kan. Hans kone er den som ikke tør å gå i mot ham.

Etter en påskemiddag, blir foreldrene deres funnet myrdet på en brutal måte i deres eget hjem. Det går rykter om at det må være en av barna deres, eller elsker bare naboene deres sladder?

Ikke en forfatter for alle
Jeg har lest tre bøker av Lapena i skrivende stund: Ingen lykkelig familie, Naboparet og A Stranger in the House. Så har prøvd bøkene hennes på norsk og engelsk. Det har ikke noe med oversettelsene å gjøre at jeg ikke er helt begeistret for bøkene hennes. Det er nok fortellerevnen som ikke engasjerer helt og bøkene hennes blir fort for lette. Det krever ikke mye å lese dem og fungerer best som grei underholdning der og da. Det samme gjelder Ingen lykkelig familie. Syntes mange av karakterene var interessante å lese om, spesielt Dan, men det var ikke nok.

Fascinerende familiedynamikk og harde bud som var underholdende og engasjerende å lese om, men ellers var Ingen lykkelig familie noe langdryg og masete. Tror nok dette blir min siste bok av Lapena siden jeg ikke får mye connection til bøkene hennes.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse.