Bokelskere.no

Skal si meg enig i de positives argumenter - bokelskere forblir nok hyggeligere uten "skal ikke lese-knappen". Så kan jeg heller kaste meg inn i diskusjonene om de bøkene jeg ikke har noen plan om å lese - kanskje jeg tilogmed blir omvendt!

Tja - jeg kan jo igjen sitere henne selv:
- Vi lever i de sårede følelsers tyranni, men vi må tørre å såre hverandre. Hva skal man gjøre, hvis noen mener seg såret, skal man slutte å tenke da? Jo viktigere debatt, jo mer sårende blir den, sa Monsen.

Jeg mener hun går langt over streken når hun kaller ungene mine for "konstruerte" og helt klart gir uttrykk for at det kun er sammensmeltning av våre egne GENER som gjør oss til et fullverdig par. Jeg må jo le litt når hun går til rettssak mot staten for å omgjøre den nye ekteskapsloven - for å få sitt ekteskap tilbake. (Hun glemmer jo helt å si noe om sin egen situasjon - både hun og mannen var gift på hver sin kant da de traff hverandre - og de har ikke barn sammen. Da er per definisjon hennes nåværende ekteskap bare en "vennskapssituasjon" - s. 94, og på s. 107 står det: "Uten barn er de to voksne bare venner, uten slektstilhørighet, selv om de er gift. Ekteskap uten barn er partnerskap. Først når de får felles barn, blir de i slekt med hverandre.") Så når hun går til frontalangrep og vil ha "ekteskapet" sitt tilbake - så har hun ifølge seg selv ingenting å ta tilbake :-)

Jommen sa jeg fritt ord...Eller som det heter på side 13: "Det er absurd å skulle argumentere mot det absurde, tøvete å argumentere mot tøv."

Er vel en fare for at både Min Kamp og Drømmehjerte hadde havna på "Skal ikke lese"-lista. Kunne jo tilogmed utvikla seg til at jeg fikk automatisk anti-anbefalinger. "Folk som liker denne skal ikke lese Drømmehjerte"

Tenkte mer på de bøkene jeg ikke vil ta i, engang... Særlig når de dukker opp på andres favoritt-lister. I overkant snobbete, kanskje?

Skulle gjerne hatt en knapp for "denne boka skal jeg ikke lese" ;)

Jeg tenkte dette ville være interessant lesestoff, men i stedet kan jeg allerede nå, medio februar, garantere at det er det dårligste jeg kommer til å havne borti i leseåret 2011 - for ikke å si lesetiåret 2010-19... Språklig er det usedvanlig svakt, og jeg kan ikke forstå at den urduspråklige forfatteren ikke allierte seg med kompetente oversettere. Selv om man ser mellom fingrene på den dårlige språkføringen, er det neppe mulig å finne noe av litterær verdi i denne novellesamlingen. Dessuten er den gjennomsyret av ensidig og ureflektert generalisering godt over grensen til det pinlige.

Dette er favorittboka! Så herlig beskrevet alle følelsene som farer gjennom kroppen - også de som ikke lar seg temme.

Filmen hadde premiere 25. februar 2011: http://www.youtube.com/watch?v=5Ue-IAwsPV0&sns=fb

Siden "Jørgen" (Otto Garli) går i klassen til dattera mi, gir det en ekstra spiss på gjensynet med favorittboka i filmversjon. Regissøren har gjort en formidabel jobb - og ungene er bare så flinke.

Herlig avskrellet alle ekstraord som ikke gir mening. Stille, men allikevel godt beskrevet den berg-og-dal-bane det kan være som ungdom på leit og med mange utfordringer. Jeg gleder meg til flere bøker av Linn!

Jeg ble positivt overrasket - et samarbeid med to så forskjellige fagmiljø - kan de greie å smelte dette sammen til en god fortelling? Jeg synes Anne Holt har forbedret seg språkmessig, og sammen med brorens innsats blir dette en lesverdig krim.

Jøss! Det var merkelig. Men, da ser jo mitt svar plutselig veldig pussig ut. Bør nok slettte det.

I disse tider der flere og flere grove overgrepssaker rulles opp (f.eks. "Alvdal-saken", Lommemannen). For de fleste av oss er det veldig vanskelig å forstå voldens dynamikk. Heldigvis finnes det skriveføre som har erfaring og kan gi oss skildringer som kommmer inn under huden på oss. Dette er den mest begredelige, forferdelig kvalme og grusomste boken jeg noen gang har lest, men likevel klarer forfatteren å skrive så utrolig bra at jeg føler for å lese videre, dette er en veldig bra bok, men ikke noe for de sarte sjeler. Den handler bl.a. om lille Bjørg og broren hennes som blir utsatt for grov mishandling, men Bjørg får det verre når hun har kommet i puberteten, da blir hun utsatt for grov incest og andre ekle påkjenninger. Dette er en bok om å holde sammen og om å redde seg selv. Anbefales, men som sagt før, ikke for sarte sjeler.

Det verste - og det beste (?) ved boka, var at jeg oppdaget at dette var læreren min. Vi må få øynene opp for disse problemene, og tørre å ta affære og hjelpe disse skakkjørte personene.

Dette er boka som vår foreldregenerasjon ville forby på min tid - den oppfordret til å bli narkoman, mente de. Tvert i mot gjorde denne boka meg så forbanna og indignert over ungdommens håpløse situasjon, og meldte meg inn i "Slå tilbake hasjen" og "NEI TIL NARKOTIKA". Det er pirrende detaljer for dem som vil velte seg i dem, men hovedbudskapet er allikevel: dop er noe dritt - ikke begynn med dette tullet!!! Filmatiseringen gjorde enda større inntrykk på oss ungdomsskoleelever.

En ganske creepy bok. Hvem kan du stole på når "Storebror" ser deg - 24/7, og forbudende stadig er i endring. Hvem er fiende og venn. Og eier jeg meg om min historie? Denne boka bør være pensum på samtlige ungdomsskoler, gjerne sammen med "Strandet" og "Fluenes herre". Det er bra å kunne tenke de utenkelige tankene "hva om jeg...

Standfor prizon study (http://en.wikipedia.org/wiki/Stanford_prison_study) kan ha noe å si for hva man lar seg drive med i "rikitg setting" .Skremmende

Filmen The Wave tar også for seg dette. http://en.wikipedia.org/wiki/The_Wave_(2008_film)

En aldeles nydelig allaldersbok. Snill er en flott anti-snill-pike-bok; for jenter må selv ta ansvar å bli sett og hørt. Det ser så enkelt ut å skrive så kort og konsist, men her ligger det mye hardt arbeid bak, og lag på lag med symbolikk og hemmelige meldinger gir stor merverdi i tillegg til selve rammehistorien. Anbefales til samtlige foreldre!

Å skape debatt om viktige tema er godt for demokratiet, men det er forskjell på å være "politisk ukorrekt" og gå helt av hengselene ved å karakterisere motstandere på en svært krenkende måte.

Boka er dedikert til "kristne og andre verdikonservative", så her får enhver annen av oss passet vårt påskrevet. Hun skal ha ros for å ikke løpe medstrøms, men argumentasjonen og tankerekkene hennes holder bare ikke mål. Som ufrivillig barnløs mor - med tre deilige barn, hvorav ei er adoptert, føler jeg meg krenket og støtt av hennes uhyrlige påstander. Hun bruker et konsekvent språkspill og skriver om "konstruerte barn", og at "Først når den adopterte absolutt ikke engasjerer seg i spørsmål som dreier seg om biologiske forskjeller kan han/hun kjenne fellesskap med de fremmede på et personlig grunnlag. Da må en antagelig bli både gammel og klok." (s.165) Nina Karin Monsen har satt seg selv i en offerrolle og spiller på at andre ikke tar hennes filosofiske betraktninger alvorlig. Ja, fru Monsen - jeg forventer av en filosof at du skal stille åpne og filosoferende spørsmål. Ikke stille lukkede spørsmål som du kategorisk svaret NEI! på. Og det å få tirader som denne fremkaller bare skjeve smil: "Hva lystetikere, hedonister av ethvert slag, skilte, utro, pedofile, kriminelle, prostituerte, rusmisbrukere, korrupte, enslige, humanetikere, kommunister, sosialister, sosialdemokrater, samboere og et lite antall homofile synes om det pliktorienterte, heterofile, monogame, religiøse mor-far-barn-fellesskapet, det kristne og verdikonservative ekteskapet, er irrelevant." (s. 20) Nina Karin Monsen har gått til kildene for å lese Stortingets debatter før innføringen av ny ekteskapslov og hun gir politikerne det glatte lag: "Her snakker virkelighetsfjerne, sentimentale, selvskrytende, ureflekterte, løgnaktige og uvitende politikere. Ingen fra flertallet virket selvstendig tenkende. Derimot er det mye føleri. Mange brukte sine venner, slektninger og tilfeldige bekjente som begrunnelse for loven. Jeg måtte konkludere med at flertallet - lovgiver - var situasjonsbetinget sinnsforvirret." (s. 34-35). Men hun selv sjenerer seg ikke for å hevde at hun ikke tror at det er vanskelig å være homofil (s. 77) - hun visste om et par spesielle gutter på realskolen, må vite (s. 10), og tar "Tore på sporet" som sannhetsvitne på sine betraktninger om adopterte (s.149). Jeg kan altså vende hennes egne ord mot henne selv...her snakker en virkelighetsfjern osv.,osv...

Makan til inkonsekvent tøv skal du lete lenge etter!

Jeg tror dama begynner å gå i frø. Jeg hadde høyere forventninger til henne og hennes argumentasjon, men dette er helt og holdent lavmål. Det er egentlig rart at de har publisert dette våset.

Det var da voldsomt som du hogger til, skulle tro det var du som hadde skrevet boken. Slapp av, og respekter at folk har forskjellige meninger, så unngår du et fremtidig magesår.

Jeg så Eva på Skavlan og da virket hun mye mer reflektert enn det denne litt pratete boka gir inntrykk av. Det jeg likte best med denne er innblikkene i hva som ligger bak Milleniumserien. Det er en fransktalende dame som har ført boka i pennen og jeg gjenkjenner noe av stilen derfra, men det kler ikke hverken Eva eller temaet hennes. Boka kunne med fordel ha vært både språkvaska og bedre behandlet, for det er mange viktige budskap i den.