Bokelskere.no

Kjønn er en fascinerende størrelse. Både i biologisk, genetisk, sosial og psykologisk forstand. Denne boka fikk meg til å forstå litt mer, og det er alltid en god ting!

Where to begin... Altså, boka er nominert til Uprisen. Og jeg ser jo hvorfor den kan appellere til ungdom. Det er dramatikk. Det er store følelser. Det er knallsterke vennskap som tåler alt. Det kan være noe å drømme seg bort i for tenåringer som synes hverdagen blir for ordinær. Forfatteren har noe. Men så er det alt det andre, da...

Språket. Det er ubehjelpelig. Samme ord brukes tre, fire, fem ganger i løpet av ett avsnitt. Preposisjoner brukes feil. Tegnsettingen svikter. A- og en-endinger blandes. Ord forenkles (det heter ikke å få seg et "sosialliv", men et "sosialt liv"). Ordet "utrolig" er brukt opp. Det er ikke avsnitt ved hopp i tid, så leseren må ofte lese om igjen for å skjønne at nei, det er ikke meningen at vi skal tro det er sykehusganger på soverommet. Dette kunne et godt forlag ha hjulpet til med.

Troverdigheten. Femtenåringer bor ikke alene fordi foreldrene er på jobbseminar mer enn de er hjemme. De jobber heller ikke full tid ved siden av skolen for å få penger til mat. Det er ikke venner som sender femtenåringer til psykolog fordi foreldrene ikke er til stede. Det er i det hele tatt ikke en fungerende voksen i denne boka. Og noen ungdommer ønsker seg nok en sånn tilværelse, hvor de selv kan være uunnværlige for sine venner og ordne opp i all dramatikken. Men verden er ikke sånn. Ikke er det rektorer som personlig bestemmer om du kommer inn på skolen deres heller. Eksamensjuks politianmeldes ikke. En kan ikke betale for at etterforskning gjenopptas. Og en har ikke skolekjøkken på studiespesialisering. Dette kunne et god forlag ha hjulpet til med.

Personene. May Lenda skal være blid og klønete, står det i baksideteksten. Hun snubler nå og da. Og er stort sett deprimert. Det får så være. Alle de andre er superspesielle. Leah er 15, utrolig klok og jobber full tid på biblioteket (ved siden av skolen) og har Big Bang Theory-Raj-aktige problemer med å snakke med det annet kjønn. Vennene står for behandlingen. Tvillingbroren Lars er utrolig snill, tøff, pen og homofil (men det du ikke se på ham og han gjør ikke noe nummer av det. Likevel skal det være hans mest spesielle særtrekk). Han jobber nærmest full tid på kafe ved siden av skolen. Martin er utrolig flink til å spille gitar, får platekontrakt og forsvinner nærmest ut av historien. Daniel er utrolig sarkastisk, men utrolig snill mot lillebroren som har ADHD, men ikke får medisiner og sliter ut moren som har sorg og går på lykkepiller og hele familien hadde sikkert dødd om ikke Daniel tok ansvar. Nå er det jeg som begynner å bli sarkastisk, merker jeg. Og det er ikke snilt. Dessuten er kritikken mot karakterene her den samme jeg har mot Cecilia Samratin sine. Jeg mener likevel at dette er noe et godt forlag kunne hjulpet til med...

Så joda, jeg ser hvordan denne boka kan nå opp i målgruppa. Men jeg mener fortsatt ungdom fortjener engsjerende historier som også holder mål på andre områder. Som det språklige. Og i forhold til troverdighet. Marte Aune burde skrive mer, men hun burde få seg et forlag som gir mer motstand. Da kan det bli bra, da!

Ha ha ha! Å, dette er så pinlig og morsomt og godt observert og flott fortalt! Omsider en YA-bok å le høyt av. Hurra!

Litt seig i starten. Men når zombiane først slepp seg laus blir det vilt underhaldande med drøye dosar splatterhumor spreidd ut over heile Bømlo. Alle får!

Krim-og kjærlighetsklisje, men god for sin genre, synes jeg. Ikke så veldig opptatt av hvem som var morderen eller nysgjerrig på om de to skulle få hverandre til slutt, men det gjorde ikke noe. :-)

Det morsomste her er kontrasten mellom Timmy og selvbildet hans. Men jeg lo ikke høyt her, altså. Ble med litt lett humring, spesielt over noen av illustrasjonene. Men kan absolutt anbefales til unga på dagbokkjøret.

Egypt og myter og spenning og humor, dette burde være midt i blinken for meg! Men jeg ga opp etter å ha brukt evigheter på 50 sider. Tungt språk, stappfullt av metaforer er grunnen. Når jeg må lese hver tredje setning om igjen for å skjønne hva som står der, blir handlinga helt irrelevant. Dessverre.

En skildring av klasseforskjeller og livet i en engelsk landsby. Svææært tydelig moral, men en både gripende og sjarmerende historie.

Wow! What to say... Denne boka er så rik! Det er en oppvekstskildring, en dannelsesroman, spenningsfortelling, om forhold til gode og dårlige foreldre, om vennskap, den store kjærligheten (og den lille), om å komme hjem og kanskje aller mest om kunst. Om hva vakre gjenstander kan gjøre med oss. Du store...

Zombiene inntar Bømlo! Dette er blodig, gørrete og actionfylt så det holder. Litt humor og romantikk er det også plass til. Supert for zombie-, grøss- og spenningselskende folk fra tidlig tenår og oppover.

Tenk at en historie om en helt, helt flat kanin kan være så nydelig! Morsomt og vakkert og filosofisk. Om døden! Du store.

Denne gleder jeg meg til å lese på eventyrstund! :-)

Noe så vakkerttristmorsomt! Brune er en helt. En superhelt. Og enda handler det om sorg og en død bestefar. Tror jeg må lese den en gang til!

En liten klok bok som omhandler helseangst/hypokondri. Den tar utgangspunkt i ulike pasienthistorier, og forklarer den kognitive teorien bak behandlerens tilnærming til de enkelte pasientene. Forfatteren, overlege og professor med hypokondri som spesialfelt, framstår som et klokt, varmt og ikke minst humoristisk menneske. I det hele tatt mye 'glimt i øyet' og humor, samt en god dose nøktern livsvisdom! Anbefales!

Synes ikke dette er helt vellykka. Språklige merkeligheter gjør det til tider tungt å lese, den skiftende synsvinkelen er ikke helt enkel å følge. Er det Martin eller Loke som gjør ditt og tenker datt? Men temaene er gode. Både hvordan de to fetterne, vikingen og rikingen, må lære å omgås, og vikingleiren med innlagt laiv. Det siste gjør det i alle fall greit å anbefale den.

Enig. Blitt mer både engasjert og skremt av McDermid før, men det er slett ikke bortkasta tid å lese/høre på denne heller.

Agatha Christie møter Addams family, sier forlaget. Og det har de rett i. Britisk overklassemiljø møter absurd, makaber humor. Leste den på engelsk og skulle bare kikke på den norske utgaven for å sjekke ut oversettelsen, men måtte lese hele om igjen, gitt. :-)