Bokelskere.no

Black is back! Har ikke vært så begeistra for en del av det hun har kommet med de siste åra, men dette er hun god på. Det vakre, skumle, lette, mørke og farlige alvelandet. Hovedkarakterene er troverdige og det er ikke noe å si på spenningsnivået, men det glipper litt her og der. Forholdet mellom ungdommer og foreldre, for eksempel, med følelse av fremmedgjøring, manglende kontroll, økt frihet for alle parter osv, er nok ment å være et tema, men det framstår uferdig. Ikke at jeg har tenkt å la det dempe min entusiasme for å dele denne boka med andre!

5% trist, 5% morsom og 90% nydelig! Dette er like mye en detektivhistorie som en fortelling om døden. Og karakterene er skildra med kjærlig humor.

Elsker søttitallsstilen og at det er tegna med tusj. Sånne tusjer som vi hadde da vi var små. Du kan til og med se hvor tusjen har blitt tørr sånn at hun har måttet finne en ny flere steder! Herlig.

Jeg likte denne så godt! Har full sympati med jenta som ikke vil at koselukta skal vaskes ut av puta. Men også med mamma som mener den er for skitten... De voksne i denne boka er kjempeteite og ganske slemme, men det er klart de oppleves sånn at et lite barn som føler seg overkjørt. Flotte illustrasjoner og humor både der og i teksten. I like!

Å, jeg vet ikke helt... Jeg liker jo det Sherlockete med dette, men jeg ble kraftig irritert over både fortelling, dramaturgi og karakterer flere ganger. Ikke sikkert det er dem, det kan være meg.

<3

Denne er rett og slett veldig god. Informativ, saklig, modig og variert. Det beste er at den unngår å komme med normer som gjør at noen føler seg utafor. Det står aldri at gutter eller jenter er/utvikler seg/føler/liker sånn eller sånn, det brukes konsekvent "de fleste" eller "noen". Vanskeligere er det faktisk ikke å få med alle. Liker også at den kan være relevant for barn helt ned til ti-tolvårsalderen, de fleste av bøkene om dette emnet sikter mot en aldersgruppe som burde lest dem for lenge sida.

Setter denne i krim"hylla" siden jeg gjorde det med forgjengerne, men dette er mer fabelprosa. King finner psyke måter å vri menneskers psyke på som ingen andre. Denne tredje boka i trilogien henger tettere sammen med den første enn det den midterste gjorde og de må absolutt leses i sammenheng. Litt usikker på om jeg synes slutten var for lettvinn, må tenke litt på den.

Jeg elsker bøkene hennes! Har lyst til å lese dem igjen og igjen til jeg kan dem utenat sånn at jeg ikke skal glemme en eneste formulering.

Ikke mitt førstevalg når det kommer til lesestoff, men jeg gjør som jeg får beskjed om. De konkrete øvelsene bak i boka er greie nok om ikke akkurat nyskapende. Ellers er teksten overylt av bilder og store ord, alt for skravlete i formen for meg.

Så deilig å være i en ny potterhistorie! Det er lenge siden sist. Det er jo forskjell på leseopplevelsen når formen er skuespill, og jeg satser på at slutten ikke virker så brå i sceneversjonen. Jeg blir også litt matt av alt dette kjærligheten mellom foreldre og barn-pratat, men det er jo ikke nytt i denne fortellingen.

Ellers tipp topp og fyrd og glede!!

En gutt blir funnet drept i parken på et overklassejenteskole. Saken blir ikke løst. Ett år seinere kommer nye opplysninger fram og to heller spesielle etterforskere kaster seg over saken.

Det beste med denne boka er skildringa av miljøet på skolen St Kilda's og dynamikken jentene imellom. Det er nydelig, skremmende, hjertevarmt og hjerteskjærende godt gjort. (Blir som vanlig glad for tanken på at jeg aldri skal være tenåring igjen!) Liker etterforskerne også. De er sære, hver på sin måte, men troverdige. Blir sikkert mer av dem.

Deilig infam historie om folk som gjør hva som helst for å få det de ønsker. Men som også kludrer det grundig til for seg... Utmerket lest av Duc Mai-The.

Nydelig, nydelig om hva som skaper en familie; historiene, forholdet mellom medlemmene, hemmelighetene og alt det en tar som selvfølge. At synspunkt og tid skifter, gjør at det som er en persons sannhet settes i nytt lys for leseren. Jeg tror jeg ble litt klokere av å lese denne. Kanskje til og med litt snillere. Så lenge det varer...

Mord i Brighton på femtitallet. Og trådene trekkes til en noe aparte gjeng som hadde hemmelige oppdrag under krigen. Magikere, vakre kvinner, en håndtverker en oberst og en politimann. Fin gjeng! Var en stund redd for at jeg hadde forstått løsningen alt for tidlig, men det redda seg inn. Leser gjerne flere bøker i denne serien.

Elsker denne! Og den blir ikke dårligere av at det er Martin Freeman leser audibleutgaven.

Joa. Dette begynner veldig bra og er virkelig skummelt! Men så synes jeg det fisler ut. Det blir for mange teoretiske diskusjoner om ikkemenneskelige raser og sjeler og veiledere og hjelpere og til slutt er jeg bare lei hele greia. Synes også mentorstemmen som kommer inn med egne foklarende kapitler ødelegger mye av spenninga, det hadde vært mye mer interessant å oppleve at Sunshines mor forandrer seg og få lov til å lure på hva som skjedde enn å vite at hun var besatt av en demon før forandringene begynte.

Sunshine begynner som en interessant person, men blir raskt en klisje. Hun er spesielt vakker, kler seg gammeldags, elsker svart/hvittfotografi og leser Jane Austen. Og er spesielt utvalgt... Lest det før? Å, du store, ja. Mange mange mange ganger...

Njei. Begynner bra, men blir både masete, skravlete og lite troverdig mot slutten. Jeg tenkte at hvis noen hadde brukt navnet mitt så ofte som hovedpersonene gjør til hverandre, halvparten av dialogen består av "Hannah?" og "Niels!", hadde jeg blitt voldelig.

Reagerer også på Hannah-karakteren. Jada, hun har psykiske problemer pga sorg, men hun framstår som noe på grensen mellom dum og evneveik. Og hun skal være atrofysiker? Synes ikke det er greit å omtale voksne damer som "flink jente" heller.

Glimrende! Selvfølgelig, det er jo Gaiman.

Spennende med en krim fra Falklandsøyene! Unger forsvinner. Er det ulykker eller kriminalitet? Tre fortellerstemmer gir etter hvert et godt bilde av både plot og samfunn. I like!

Joda, jeg gir den nok en femmer. Stor variasjon i oppskrifter, tydelige referanser til hvor i Potter-bøkene rettene omtales, fun facts og historie om mindre kjente ingredienser, merkelige navn på retter osv. Men den er VELDIG amerikansk! Det kan gjøre oppskriftene unødvendig vanskelige å følge (hvor mange gram er en "stick of butter" egentlig)? Og hun kjenner nok ikke britiske mattradisjoner så godt som hun gir uttrykk for. Men det er egentlig småpirk. Jeg tror jeg skal lage kanelboller og kjøttpai aller først!