Bokelskere.no

Ja! Han griner kanskje litt mye...?

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få lagt inn mitt foreløpige favorittsitat fra Min kamp. Jeg får bare legge det her:

"Å skrive er å trekke det som finnes ut av skyggene av det vi vet." (s. 192)

Jeg synes det er flott om folk kan få lese bøker akkurat sånn som de vil! Lesing er viktigere enn format. Sett fra et forfatterstandpunkt er det bare en ting jeg er opptatt av: At leserne får bøkene de ønsker seg og at de betaler for dem sånn at vi kan opprettholde en sterk og kvalitetsbevisst bokbransje, som kan fortsette å levere varene. Helt personlig kjenner jeg ingen dragning mot å lese bøker på lesebrett, rett og slett fordi jeg er forelsket i papirbøkenes suverenitet og ikke ønsker meg noen forandring i det kjærlighetsforholdet.

Det jeg liker med denne diskusjonen er det stedsspesifikke som dukker opp glimtene av biografiske scener som melder seg i listene her. Pynchen uner en bryllupsreise i Provence. Marquez på Roskilde-festivalen. Deilige minner, som man nesten kan anamme!

Jeg kan bidra med dette om en bok som allerede er en av de store vinnerne på bokelskere.no:

1. september 2008 var første dag under et ukeslangt skriveopphold på hytta nede på Ogna. Denne septemberkvelden leste jeg McCarthys Veien. Jeg ble ferdig litt utpå natten, kanskje ved to-tiden, og jeg kan godt huske at jeg satt foran stearinlysene, som nesten hadde brent ned i løpet av de drøyt 250 leste sidene, at jeg satt der i en av de litt ubekevmme kurvstolene mamma har kjøpt og lyttet til morfars gjøkur som tikket fra veggen like ved vedovnen mens jeg gråt en forferdet gråt over far og sønn som bærer ilden gjennom apokalypsen, far og sønn på helvetesreise letende etter de gode menneskene.

Jeg er helt enig!

Heisann der Håkon H, det ville også forundre meg noe kolossalt om jeg ikke allerede har dummet meg godt ut her i livet og skal komme til å gjøre det gjentatte ganger i den dunkle framtiden. Skulle jeg gå på en nazi-smell, så ville det jo være å strekke det langt, men hvem vet hva vi mennesker kan finne på. Imidlertid fornemmer jeg en smått hissig tone i innlegget ditt og jeg tenker: Var nå dét nødvendig? Hamsun og du er gode venner, det kan aldri noe rokke ved, og i hvert fall ikke en 37 år gammel forfatter fra Stavanger født i 1972 som definitivt tilhører mindretallet når det gjelder Hamsun-vurderingene her til lands.

Med vennlig hilsen fra Tore Renberg

Tenk at det er ti år siden denne lille boken kom ut.

HVorfor har jeg ikke lest Knausgård før? Jeg kjøpte (tilogmed uten rabatt!) Min kamp I og er halvveis. Veldig engasjerende, bare litt irriterende. Privat? Han insisterer jo på å bruke eget navn og alt slikt. Samme for meg, bare det fungerer. Og det gjør det jammen, bare enkelte små språklige melklumper i denne strømmen av en fortelling.

Jeg leste alle Ellis sine bøker om Hjortefot og de andre, to ganger faktisk, det var kanskje ikke alltid like politisk korrekt, men det var herlig lesning for en 10- åring, enkelt, men jævlig spennende.

Kan bli kult med tv-serie, forhåpentligvis. Jeg synes definetivt at boken var for lang, spesielt Færøyenedelen, men er generelt jævlig skeptisk til at man kutter i oversettelser, finnes nok av grimme eksempler på norsk; Trollfjellet, Krig og fred og Wilhelm Meisters læreår for å nevne noen.

Det skal mye til å toppe det å bli en nazist, men ok, jeg skal gi deg det at en forfatter kan gå kapitalt på trynet på et tidspunkt. Men så var det den evige diskusjonen om mannen og verket da...

Leste i en avis for noen år siden, muligens Stavanger Aftenblad, om den beste leseropplevelsen, altså ikke nødvendigvis den beste boken i Bloomsk forstand, men en bok som ga deg en fin opplevelse, om det så var på en strand på Kreta, i sofaen eller mens lynet slo ned over alt i Budapest. Jeg velger å nevne tre slike øyeblikk som jeg av en eller annen grunn husker godt og som gjerne gjenspeiler selve leseropplevelsen mer enn kvaliteten på boken, selv om det ikke forkleiner boken som sådan. 1) Bruene av Tarjei Vesaas på terrassen i Stavanger, mens solen skinte lett mellom bjørketrærne en sen ettermiddag. 2) Første bind av Marcel Proust På sporet av den tapte tid på hytta i Sirdalen mens Brahms spilte på øret. 3) Og andre bind av Ringenes Herre mens lynet slo ned som som et lite helvete en natt i Budapest.

Noen ganger er hevn det beste middel

Perfekt for de små som vil lære noe om film

Ja, det kommer jo an på hvor du bor, men vi har den som sagt på Deichman i Oslo. Men om du så må bestille den fra Nasjonalbibliotket i Mo i Rana er det verdt det :-)

Ja, det er vel forfatterens oppgave å fange leseren, ikke omvendt, men det er klart at en leser ikke kan være i stand til å fange teksten også. Men dog, jeg datt av her.

Akkurat der nevner du tre fabelaktige novellemestere som alle bør leses ut til slutt. Men, jeg er enig, med noveller kan man godt ta en liten pause, gjerne lese en annen bok samtidig, og så vende tilbake igjen, men vende tilbake skal man.

Helt enig. Forsoningen er en suveren liten fortelling.

Det er jeg enig i. Jeg synes verken Hamsuns romaner blir dårligere eller bedre av at han leflet med nazismen. Jeg synes bare, som Laxness, at Markens grøde er en dårlig roman: Men det er nok ikke den gjengse meningen om boka :)

Dere må ikke bare prøve, dere må fullføre. Novellekunst på høyt nivå!

Jeg støtter meg sterkt til Enas om at bibliotekbrukere ikke bør slutte å spørre oss bibliotekarer om råd og tips, og at denne siden heller fungerer som en synergi..., nei, kjipt ord , som et supplement til felles leseglede og yttringer om litteratur. Så skal vi sørge for å låne dere de bøkene dere ikke visste dere ville lese.