Bokelskere.no

Mist of Avalon er ei av dei mange bøkene som er knytt opp mot legenda om kong Arthur (og riddarane av det runde bord). Det som gjer denne boka unik, er at den tar føre seg kvinneskikkelsane frå mytologien. Boka følgjer mellom anna Morgaine/Morgan Le Fay (som stort sett alltid vert skildra som "the bad witch"), Dronning Gwenhwyfar (kona til kong Arthur) og Viviane (Lady of the lake). Vinklinga av historia er veldig interessant, og det ligg ein del feminisme og ulma bak det heile. Fokuset har nemleg flytta seg vekk frå riddaren som reddar jomfruer i naud, til å vise sterke kvinner med eigne agendaer. Sentralt i historia er også kampen mellom kristendommen og den gamle gudinnetrua, med Morgaine og Viviane i spissen som prestinner av Avalon. Det er ganske gode bøker. Det er også laga ein miniserie som er verdt å snuse nærare på, den er ikkje fantastisk, men gir eit greit bilete av historia.

Mr Hungerton, her father, really was the most tactless person upon earth - a fluffy, feathery untidy cockatoo of a man, perfectly good-natured, but absolutely centred upon his own silly self.

"The lost world" av Sir Arthur Conan Doyle

Et av de tidligere verkene til Aleksis Kivi som han skrev under studietiden, med inspirasjon fra Kalevala. Dette er et av de mest kjente skuespillene til Kivi.

Historien er tragisk og minner veldig om hevnmotivene i f.eks. islendingesagaene. Kullervo blir solgt og merket som slave som barn av sin egen onkel uten å vite at forelderene fortsatt er i live. Som unggutt blir han solgt på nytt til smeden Ilmari, enda en karakter fra Kalevala. Ilmaris kone baker et bröd med stein i, og som fölge av det dreper Kullervo hele budskapet og fruen selv.

Etterpå treffer han familien sin, som ikke vil vite av han, fordi han har tatt liv. Dette blir igjen en kilde til nye tragedier, som ender med at Kullervo til slutt tar selvmord. Jeg vil si at historien i et nötteskall er at vold er kilde til mer vold.

Det virket nesten som historien har flere fellestrekk med den greske tragedien, f.eks. Kullervo voldtar sin egen söster på grunn av de ukjente familieforholdene og indirekte er han også kilde til sine foreldres död. Et av höydepunktene i historien er også når han drar til onkelens gård for å hevne seg. Han dreper onkelen med egne hender og setter fyr på gården. Utviklingen til Kullervo er nesten skremmende; fra å väre en uskyldig unggutt utvikler han seg til å bli mer eller mindre fölelseskald.

Selv synes jeg at historien ikke er det mest opplöftende jeg har lest, men det er så absolutt interessant å sammenligne verket med andre verk med hevn og tragedie som tema, samt å se hvordan Kivi har blåst liv i temaer fra Kalevala. Som språkövelse vil jeg ikke anbefale historien, for språket er tungt og gammelmodig. Men hvis man er interessert i litteratur som islendingesagaene eller greske tragedier så er den en interessant leseropplevelse. Og for den som önsker å gjöre seg kjent med finsk kultur og litteratur så anbefales den.

Boka handler om omsorgssvikt og det bør man være klar over før man leser den.

Hadde det vore mogleg å få tilbake syning av kjønnsfordeling på sidene med bokinformasjon? Altså kor mange av kvart kjønn som følgjer bøkene.

Men kva er vitsen? Om ein leser ei bok på nasjonalbibliotekt sine sider, eller som nedlasta pdf fil, eller på kindelen, er det vel den same boka som ein får kjøpt på Norli eller lånt på biblioteket. Og om boka er hefta eller i innbinding så er det vel den same boka? Bok er bok!

Eg kan til ein viss grad forstå ynskje ditt om å skilje lydbøker frå det tradisjonelle bokformatet, men dette kan du vel gjere ved å lage deg ei eiga "lydbok" hylle i boksamlinga di, om du føler det er naudsynt.

Den andre tegneserieboka om TheGuild er en samling one-shots fra hver av de i Guildet sitt synspunkt. Forskjellige tegnere til hvert kapittel funker veldig bra. Noe av det ble litt repeat, siden det har vært med i serien, men det er helt greit. Gleder meg til neste!

Som unge herr Røkkum påpeika før meg er det noko løyndomsfullt og okkult som skjer med sitata. Ein del av dei vert rett og slett borte, for så å dukke oppigjen tl dei merklgaste tider. Men eg har berre merka meg det på bøker som er sitert av mange. Dette skremmer meg.

Noko anna eg har bete meg merke i er at informasjonsbolken på profilen min (nederst på profil under "tall") ikkje viser kor mange sitat som er "skrevet". Etter å ha snoka litt på fleire profiler ser eg at dette er eit problem hos mange (i alle fall alle dei to som eg sjekka). Dette er litt dumt sidan ein kvar hardkjerna bokelskar er oppteken av tall og orden i sitata.