På adlibris.com kan du lytte den første måneden gratis. De har en del lydbøker på norsk. På Storytel ser jeg at tiden er 14 dager. Etter det koster de 169,- pr. måned. Velger du begge to etter hverandre, har du 6 uker gratis lytting, så kan du se om noen av de er verdt pengene etter den perioden.

Å være helt ærlig mot seg selv
er en god øvelse.

Sigmund Freud (1856-1939). Psykoanalysens far.
Jeg synes det var artig å lese hva som står i det snart 100 år gamle "Salmonsens Konversationsleksikon", og deler med dere:

"En stor Rolle for Psykoanalysen spiller Tydning af Patientens Drømme, idet disse i høj Grad skulde være Udtryk for Vedk.'s uopfyldte Ønsker og innestengte Forestillinger.

Til Tydningen av Drømme har Freudianerne opstillet et meget fantasifuldt System, efter hvilken snart sagt enhver aflang gjenstand betyr penis, ethvert hulrom vagina."

Ingenting er så stimulerende for humøret som
å skifte ut bekymringer med arbeid.

Maurice Maeterlinck (1862-1949) belgisk forfatter som fikk Nobelprisen i litteratur i 1911.
Hovedtemaer i bøkene hans er døden og meningen med livet. På norsk "Tre skuespill"

Lønnen for gode gjerninger
er som dadler: de modnes
langsomt og blir søte.

– Talmud

Lykkes med andreboka!

Stig Beite Løken (f. 1985) debuterte i 2012 med novellesamlingen "Det finnes ingenting mer livsbejaende enn å være mørkeredd". (Linken fører til min omtale av denne boka.)

I år er forfatteren ute med sin andre bok - denne gangen med romanen "Skogen i tapetet". Rent sjangermessig mener jeg at denne boka må plasseres i grenseland mellom en voksenroman og en ungdomsroman, fordi den har noe å gi til begge målgrupper.

I romanen møter vi Mathilde, som er 17 år. Moren, stefaren og Mathilde har reist ut på landet for å rydde et hus de har arvet av mormoren. Relasjonen mellom disse tre, en død elg i skogen (som forresten er en hjort) og nabogutten Aslak, som ikke er helt som alle andre, er det vi kan kalle den røde tråden gjennom hele romanen.

Mathilde har det ikke greit. Uten at dette sies direkte, aner vi at moren antakelig er narkoman. Hun sover mye, er ikke til stede når hun bør være det, og overlater dermed Mathilde mye godt til den forfyllede stefaren Sverre.

"Terrassen var full av tomflasker. Det dryppet svette fra pannen min. Solen stakk i øynene. Like ved skyvedøren snublet jeg i flaskene. Jeg reiste meg, skjøv opp døren og gikk inn i stuen. Sverre satt i godstolen og glante på tv-en. Ved siden av stolen lå det flere tomflasker.

Kom, sa jeg. Pusten min var så tung at jeg bare så vidt klarte å snakke.

Hva er det, spurte han. Stemmen var snøvlete.

Død elg i skogen, sa jeg og pekte mot skoggrensen.

Han ristet på hodet og mumlet noe jeg ikke hørte." (side 7)

Mathilde har et eget forråd av penger, fordi dette er helt nødvendig. De to voksenpersonene som skulle ha tatt vare på henne, er stadig i beit for penger til mat, strømregninger og andre nødvendighetsartikler. Hun opptrer ikke bare som en reddende engel i det skjulte. De voksne regner med henne når de er blakke. Lønningene hennes som ekstrahjelp på Bunnpris varer imidlertid ikke evig, og en dag gjør Mathilde noe som ville ha gjort de fleste foreldre skrekkslagne dersom de hadde visst det. Mathildes voksenpersoner merker imidlertid ikke en gang at hun er borte.

"Før bestemor skrudde av leselyset sitt og sa at vi måtte sove, pleide hun alltid å fortelle eventyr: Hans og Grete, Gullhår og de tre bjørnene, Rødhette, Tornerose, Askepott. Etterpå turte jeg aldri å skru av mitt eget leselys. Mens jeg ventet på at jeg skulle bli så trøtt at jeg ikke klarte å holde meg våken, ble jeg liggende og kikke på veggtapetet. Det var bilder av fasaner og blomsterkroner på det, områnget av mørke krokete greiner som lignet på lange tynne menneskehender. Jeg måtte alltid holde et øye med greinene for å være helt sikker på at de ikke beveget seg." (side 18-19)

Slik drømmer Mathilde seg tilbake til en barndom som har innholdt lysere sider ved livet enn hva hun er vitne til nå, omgitt som hun er av dysfunksjonelle voksenpersoner. Tittelen "Skogen i tapetet" og bokas nydelige og spesielle omslag henspeiler på akkurat dette: barndomsdrømmene om en skog i tapetet, som når som helst kunne bli levende i et barns fantasi, særlig når natten erstattet dagen.

Samtidig med at livet foregår der ute på landet, hvor ensomheten og et litt for stort ansvar trenger på, får vi innblikk i en verden som det dessverre er mange ungdommer som opplever: mobil- og nettmobbing av styggeste sort, hvor det henspeiles til sex. Vi aner også at Mathilde er forelsket i en venninne, gjennom at hun følger med på alt som skjer på Facebook-siden hennes. Hvordan hun blar forbi "kjedelige feriebilder", og hele tiden jakter på selfies ... Så faller hun i unåde hos vennene på grunn av et feiltrinn, og helvete er for alvor løs.

Stemningen i boka er fortettet og dyster, der den stort sett foregår i dysfunksjonelle omgivelser i skogen, like i nærheten av en død elg, som altså egentlig er en hjort. På dette punktet kjenner jeg en hel del igjen fra novellesamlingen som Løken debuterte med i 2012. Hvor langt må Mathilde gå før de rundt henne skjønner at det er hun som trenger hjelp og omsorg?

Stig Beite Løken har med denne boka evnet å sette meg i en tilstand av tristhet mens jeg leste, og det uten ty verken til melodramatiske triks eller klisjéer. Mathilde går nemlig ikke rundt og oppfører seg som en man bør synes synd på. Hun prøver bare å overleve i en tilværelse hvor hun egentlig ikke vet om noen annen måte å leve på. Samtidig skjønner hun at det er de voksne som må skjerpe seg - ikke først og fremst hun selv. Dysfunksjonaliteten hos henne kommer først og fremst frem når hun forsøker å skaffe mer penger, fordi forrådet hennes er i ferd med å gå tomt. Et forråd som utgjør selve basisen, det trygge i livet hennes. Uten penger risikerer hun å miste grepet over tilværelsen. Dette og små drypp av godhet som tross alt kommer fra omverdenen - også fra stefaren - er redningen for henne ...

"Skogen i tapetet" er en tynn og lettlest bok på 217 sider, men Løken har like fullt klart å skape et troverdig univers innenfor romanens nokså knappe rammer. Han skriver godt, og jeg merker at han har tatt sitt forfatterskap et skritt videre rent kvalitetsmessig. Spesielt Mathilde fremstår som svært sammensatt og med mange sider i sin personlighet, og dette beskriver Løken overbevisende fordi han åpenbart innehar den psykologisk innsikten som må til. Det øvrige persongalleriet er mer perifert, og beskrives kun i den grad deres handlinger og valg griper inn i Mathildes liv - slik det jo som regel er i en jeg-person-roman. Underteksten i romanen gjør at det blir en del igjen til leserens fantasi. Han våger å la det være en hel del uuttalt i relasjonene mellom personene i boka - slik det jo nettopp er også i det virkelige liv. Vi vet ikke alt, men er henvist til å gjette og tolke. Dét liker jeg godt, og akkurat dette skiller ofte det gode fra det middelmådige innenfor litteraturen, slik jeg ser det. Dessuten vil jeg understreke at Løken er god på dialoger. Disse flyter lett og naturlig, og dette medvirker til å gjøre romanen enda mer helstøpt.

Denne romanen kan jeg uten videre anbefale!

Hele livets mangfoldighet,
alt det som betar oss
og all skjønnhet,
er satt sammen av lys og skygge.

Leo Tolstoj (1828 - 1910) russisk forfatter, filosof og dramatiker. Kanskje mest kjent for "Anna Karenina" (1875 - 79) og "Krig og fred" (1856 - 69).

Grev Lev Nikolajevitsj Tolstoj mistet begge foreldrene sine tidlig, og ble oppdratt av to av hans tanter.. Han fikk en god utdannelse, men slet med å finne sin plass i samfunnet..

I tiden 1857 - 60 reiste han rundt i Europa for å tilegne seg kunnskaper, og etter hvert åpnet han en skole hjemme på godset for å forbedre forholdene for sine egne bønder. En skole han drev selv, i tillegg ga han ut et pedagogisk tidsskrift, der han blant annet gikk til angrep på tidligere oppdragelsesmetoder. Alt som hadde med tvang å gjøre hatet han.

Tolstoj lot seg inspirere av Roussseau og Henry David Walden.

Deler av tekster er omskrevet fra "Salmonsens Konversationsleksikon" København 1923.

Jeg har tilgang på Netflix, HBO nordic og Viaplay, men i det siste har jeg foretrukket TV-serien som bygger på Colin Dexters romaner: Lewis. Du sa det så treffende, trivselsfaktoren er høy.

P.S. Er å finne på Netflix for de som er interessert i britisk kvalitetskrim.

Det vil åpne seg en helt ny verden for deg :)

Det kommer vel mest an på hvilke media du leser den på. Datteren min la igjen en iPad hos meg for ett og et halvt år siden, og på den hadde hun lastet ned noen bøker. Da var jeg solgt, og begynte å ønske meg min egen. Den har i tillegg så mange andre funksjoner. Nå har jeg mistet oversikten over hvor mange e-bøker jeg har lest på den, og hvis du går tilbake i tid og tråder her på bokelskere, så var jeg en av de mest skeptiske til e-bøker :)

P.S. vil bare legge til at jeg ikke har annen erfaring enn min iPad. Kindle lesebrett er populært, og det finnes flere andre muligheter.

Bibliotekenes e-bokutlån har den disponibel og klar for utlån, du trenger bare lånekort :)
rettere sagt lånenummer og pinkode.

En fin tolkning, og nå i dag tenker jeg at tittelen kan passe på alle de fire fremtredende karakterene i boka: moren, sønnen, Irene og Linn. De sliter alle med å føle seg betydningsfulle i andres øyne.

To avsnitt over:

Sønnen min skal filme i bryllupet til Elisabeths datter, tenkte jeg. Det var det som plaget meg. Jeg hadde tenkt på det hele helgen, uten å komme lenger i tankerekken enn til denne ene formuleringen: Sønnen min skal filme i bryllupet til Elisabets datter. Som jo i seg selv var helt uproblematisk, men for meg var så vanskelig å svelge at jeg ikke visste hvordan jeg kunne forsone meg med det.

En av mange overreaksjoner.

Og det er vel ingen umiddelbar tanke hos de fleste som sliter litt at; "jeg burde bli lagt inn". Tanken er vel mer nærliggende, hvis det har skjedd før, tenker jeg.

Bruker han denne kameramodellen rett og slett av latskap, fordi han kanskje kjenner den ut og inn. Boken er full av tekniske detaljer.

I begynnelsen av kapittel 6, øverst på s 88 kommer jeg-personen med en tanke, som får meg til å stusse:

Du burde legges inn, tenkte jeg. Ringe noen å si at du ikke orker mer.

Jeg tolker denne tanken som at hun tidligere har vært innlagt. Hva tenker dere?

Forstanden blir opplyst av sannheten.
Hjertet varmes av kjærligheten.

– Russisk ordspråk

Forfatteren var 47 år da boken ble utgitt, mens jeg-personen er 55. Ingen stor aldersforskjell i mine øyne.

Sann kjærlighet likner en ring.
Ringen har ingen ende.

– Russisk ordspråk

Jeg har en bibliotekutgave, hvor en del av omslaget er klippet bort, deriblant strømpene.

Hvis du sier sannheten,
har du ikke behov for å
huske noe som helst.

Mark Twain (1835-1910) Samuel Langhorne Clemens, am. forfatter, mest kjent for Tom Sawyer (1876) og Huckleberry Finn (18884).

Navnet stammer i fra den tiden han var los ombord på hjuldamperne på Mississippi-elven. Mark twain var et rop losene brukte når de loddet dybden, og det betydde av dybden var 2 favner, ca 2, 7 meter, og da var det trygt,

Enig, mangel på/ dårlig kommunikasjon er et gjennomgangstema.