Bokelskere.no

Brevet

Jeg står og betrakter brevet
et lykkelig langt minutt.
De kjære, kjente bokstaver
over den grå konvolutt.

Jeg kikker på datostemplet,
- fjorten uker er gått -
på frimerkeraden i hjørnet
som skinner så norskt og blått.

Jeg lengtet så etter brevet,
mens ukene langsomt gikk.
Jeg åpner det ikke ennu.
Jeg venter et øyeblikk.

For det er det lukkede brevet
som eier den største sjarm
og alt det som ikke er skrevet
som gjør oss om hjertet varm.

Nordahl Grieg

Rundt Kap det gode Haab, vers fra sjøen, 1922.

Bokorm har vi fra tysk, fra Bücherwurm. Opprinnelig ble det brukt om en liten larve som spiste opp gamle bøker, men fra 1600-tallet også i overført betydning om mennesker som bare levde for og blant bøker.

Hentet fra Olav Trytis Språkets ville vekster, metaforer og kuriositeter (1977).

Tale fra leveren. Det var gammel tro at leveren var sete for følelser og sinnsbevegelser. Babylonerne brukte f.eks. det samme ord for lever og sjel. Følgelig satt også bitterhet og sinne i leveren, men man kunne fri seg fra innestengt aggresjon ved å snakke fra leveren. Et gammelt ordtak sier også at latter er sunt for leveren.

Hentet fra Olav Trytis Språkets ville vekster, metaforer og kuriositeter (1977).

Hentet fra Olav Trytis Språkets ville vekster, metaforer og kuriositeter (1977).

Ja, og den veien har gått gjennom mange århundrer. Upraktisk å måtte oppsøke en kirke hver gang man ønsket beskyttelse.

Være skråsikker er av nordisk opprinnelse. I norrønt var skrá et stykke tørket dyreskinn, og fordi slike skinn ble brukt til å lage bøker, kunne ordet også bety skinnbok. I neste omgang ble det brukt om en lov som var skrevet ned i en en slik skinnbok, og der har vi trolig bakgrunnen for ordet skråsikker. Det betyr antagelig «så sikkert som om det sto i en lov».

Olav Tryti

Bank i bordet! I alle kristne land kjenner man skikken med å banke i bordet hvis man har sagt noe som kan lyde overmodig, jf engelsk touch wood, fransk touchez du bois, tysk Holz anfassen.

Opprinnelig het det at man kunne sikre seg mot ulykke ved å røre en flis av korset, senere kunne det greie seg med et kirkeinventar og enda senere med en kirkedør. Gjenstandene måtte imidlertid være av tre, og handlingen var et symbol på at man søkte beskyttelse under korset.

Olav Tryti

Ja, ikke sant. Jeg synes det er interessant å vite hvor alle disse gamle uttrykksmåtene stammer fra.

Det var gresk for meg er et uttrykk som vi alle har hørt - om noe som var uforståelig. Det går tilbake til middelalderen, nærmere bestemt til det 11. århundre, da den romersk-katolske og gresk-katolske kirken skilte lag ved den store skisma.

Dengang var latin det sentrale språk ved katedralskolene i alle land, og når det forekom greske sitater i elevenes lærebøker, var de gjerne ledsaget av en fotnote, hvor det sto Graecum est, non legitur = Det er gresk, må ikke leses.

Henviser fortsatt til Olav Tryti.

Det trodde jeg også, men det er mange av disse gamle munnhellene som har endret betydning gjennom årenes løp.

Lesehest ordet finnes i norsk litteratur fra andre halvdel av 1800-tallet, men det er trolig kommet inn fra dansk litteratur, der det finnes tidlig i samme århundre.

På 1800-taller kunne stadig flere voksne lese for sine barn. Da mennene var ute og jaktet, var det kvinnene som leste, og de hadde en spesiell stol som de kunne gynge på slik at barnet ble trettere mens det ble lest for. Denne innretningen kunne påskynde innsovningsprosessen. Stolen var veldig lik en helt vanlig gyngestol, men ble kalt "lesehest".

Gå med hodet under armen er et uttrykk som kan henspille på flere forhold. I mange legender om kristne martyrer blir det fortalt at de bar sitt hode under armen etter at de var blitt halshugget, og det var en vanlig folketro at spøkelser kunne opptre med hodet under armen. Det samme får vi høre om trollkjerringer i norske eventyr.

Spise kirsebær med de store

Avstanden mellom de sosiale klasser er blitt markert på mange måter ned gjennom tidene. Alt i middelalderen het det at når man sto overfor en overordnet, skulle man vise sin underdanighet ved å ta av seg hodeplagget, og fremdeles har vi uttrykket stå med hatten i hånden. I mange tyske småstater skulle folk også ta av seg hatten når fyrstens tomme vogn kjørte forbi. Det var ikke av respekt for kusken som satt på hundsvotten, men fordi vognen tilhørte fyrsten.

Et lignende forhold ligger bak uttrykket "å spise kirsebær med de store." Uttrykket stammer fra tysk middelalder, og den gang ble kirsebær bare dyrket i klostre og hager som tilhørte adelsmenn. Bæret ble derfor regnet som en eksklusiv frukt som allmuen skulle holde seg unna. Det het at hvis noen likevel forsøkte seg, ville adelsmannen kaste eller spytte steinene i ansiktet på den forvorpne. "Mit ihm ist nicht gut Kirschen essen" = Med ham er det ikke lett å spise kirsebær, sier tyskerne om en ufordragelig og hovmodig person.

Hentet fra Olav Trytis Språkets ville vekster, metaforer og kuriositeter (1977).

Når uttrykket ikke ha/eie nåla i veggen / på kroppen først ble tatt i bruk, vet jeg ikke, men det finnes i en ordspråksamling fra 1682 av den danske presten, språkforskeren og folkeminnesamleren Peder Syv (1631–1702). Og som definisjonen fra "Norsk riksmålsordbok" viser, forekommer det i et av eventyrene i Asbjørnsen og Moes samling fra 1843. Aldrende kan man nok dermed trygt si at uttrykket er, men hvor gammelt er uvisst.

Det man imidlertid vet, er at folk "i gamledager" bokstavelig talt brukte veggen som oppbevaringssted for diverse husgeråd som f.eks. skjeer og tallerkner. Når de ikke hadde en eske, et skrin eller lignende til å legge sine nåler i, er det derfor ganske sannsynlig at også disse ble stukket i veggen. Hvis man ikke engang hadde en nål i veggen, skulle det da være et ganske tydelig tegn på fattigdom.

Jeg mener å ha lest et sted at "nål" her kan oversettes med spiker, og da blir alt mer forståelig.

Så ikke ditt svar, Tigermor, lar det allikevel stå.

Sjekk ut music-discussion.com.

Sjekk ut dette nettstedet.
Her kan du legge inn platesamlingen din med album/bilder osv.

Informasjon om hvordan du lager profilen din finner du under FAQ.

En handelsreisendes liv

Søren Sørpå het en mann fra
sør som nordpå gikk ombord fra
båten som han var ombord på
og der traff han Nora Nordpå.

(Sørpå er en kavaler på
førr - av dem som kvinnesjelen tror på
men som altså driver hor på
små forretnings reiser nordpå)

Hun er riktig søt med hatt på
Sørpå stirrer rent betatt på
denne skatt han har fått fatt på
skattefritt og attpå
til kan tilbringe en natt på.

Det trengs ikke mange ord på
å få drag på frøken Nordpå
si meg hvilket rom de bor på
jeg har rom med egen dør på
bare stig på de herr Sørpå

snart har Sørpå satt likør på
bordet, hvorpå sørpå klør på
ben med silkestrømpe flor på
hvilket lille frøken Nordpå
avgjort setter meget pris på
det er hennes knis bevis på

Derpå - er det satt sensur på
måten Sørpå drev amour på
Det besøket ble han far på
brevet fikk hun aldri svar på
for han dro til neste fest på
små forretningsreiser vestpå

Kvinner ! Ikke se og hør på
slike menn! For menn som Sørpå
blir man mor på at man tror på
man er sur på sørpå nordpå.

André Bjerke

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind,
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttest tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma i blant
som no over knastrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Halldis Moren Vesaas

Glemt dikt

Da gleden var altfor høy,
var sorgen så tung å tro.
Ryktene om den løy
og gleden den bare lo.

Da gleden for sorgen svant
fikk pipen en annen låt:
Ryktene talte sant
og sorgen – den bare gråt.

Og gleden har mange ord,
og sorgen er sparsom sånn.
Men henover alt på vår jord
vandrer de hånd i hånd.

Og jorden finner det kjært
å huse sorg som skjemt.
Gleden har intet lært
og sorgen har intet glemt.

Herman Wildenvey (en av mine favorittdiktere.)

Takk det samme til deg Hilda, la oss håpe på mange soldager og gode leseopplevelser.

Det kommer helt sikkert til å bli

Den afrikanske farm av Karen Blixen, selv om jeg har noen sider igjen.

Til musikken med påfølgende av Ketil Bjørnstad.

Bestialitetens historie av Jens Bjørneboe.