Bokelskere.no

This Must Be The Place" av Maggie O'Farrell høres interessant ut. Boken har fått 4 utav 5 poeng på Librarything. Selv har jeg - Hva skjedde med Esme Lennox? + Portrett av en brud - av samme forfatter som jeg kan lese på nytt for jeg har glemt innholdet. Ha en videre fin sommerlesing

Med Karin Slaughter kan du ikke gå feil. Boka om Kina høres interessant ut. Det å utsette å lese bøker forstår jeg, det er å åpne en pandora boks - Sett ut en vaktpost av Harper Lee. Den har fått blandet mottakelse her på medlemmer her på Bokelskere og landet på en firer. Men uansett hva andre mener så er ikke de, deg. Hadde anmelderne for store forventninger til boka ? En kan lure. På Librarything en av anmelderne sa: "Have an open mind and understand the overall themes". Ha en videre fin sommerlesing

Er det dette en prosjektlesing ? Hvilke andre bøker inngår her ? Er interessert i slike prosjekter.

Høres interessant ut - Little Big Man. Er det en serie på 2 bøker (The Return of Little Big Man) ? Polare tragedier, om mot, overmot - og død av Odd Harald Hauge må jeg innrømme at jeg ikke kjente til. Det samme gjelder Rop det fra berget. Interessante bøker, som jeg har merket meg. Ha en fin sommerlesing.

Jeg synes nå at "politietterforsker Kurt Stille" klinger godt. Så Lars Helle gjorde ett godt valg der. Forrige serie var det "Gunnar Holt". Var på Librarything og delte bøkene hans opp i 2 serier (ikke direkte på forfatterens side). Over bøkene hans kan man klikke på serienavnet og da kommer alle bøkene innen samme serie opp.

Ny info!

I de siste bøkene dine er hovedpersonen Kurt Stille. Hvor fikk du inspirasjon til ham fra?

– Navnet først: Den første boka heter «Når stormen aldri løyer». Jeg lette etter et godt navn som kunne koples til den tittelen og kom på en dansk skøyteløper fra 60-tallet (for øvrig den eneste virkelig gode skøyteløper Danmark har fostret) som het Kurt Stille. Nokså frekt lånte jeg navnet hans.
Det ga også min Kurt en slags biografi. Han er halvt dansk og har en far som er skøyteentusiast. I tillegg måtte den ekte Kurts familie flykte fra nazistene, noe som også var en inspirasjon til å bygge en karakter. Som type ville jeg skape en helt som verken var alkoholiker, homofil eller ulykkelig, men snarere en vellykket fyr med en kjekk kone og barn uten problemer av noe slag. Kurt er tidligere politimann, og som ung var han fotballspiller på Vikings a-lag. Nå er han en suksessrik krimforfatter med den egenskapen at han er utrolig sta. Når han bestemmer seg for noe går han «all inn», hele tiden.

Tja, Kurt Stille er over 90 år og "selv om han fremdeles er i live, arrangeres «Kurt Stilles Minneløp» hvert år av «Sangkoret Lærken» ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, avdeling Ås." Det kan vær her forfatteren har fått tak i navnet. Det kan også tenkes at han er blitt spurt - men dette er bare spekulering.

Etter hva jeg kan finne så var Kurt Stille dansk, men ble norsk i 1958. Spørsmålet ditt må vel rettes til forlaget (Liv forlag) eller Lars Helle som jobber ved Universitet i Stavanger.

I denne boken tar Finn-Arne oss med inn i den store trengsel, eller rettere sagt hva den store trengsel handler om sett ut fra Bibelen, at det ikke er en futuristisk verdensvid begivenhet, men at det var en lokal begivenhet rundt og i Jersualem i årene mellom år 66 og 70 e.Kr. Han viser på en solid og grundig måte fra Guds Ord hvorfor det er slik og hvordan det henger sammen med det første århundre. Jeg liker måten han går fram på ved å først ta for seg hva Mosebøkene sier om trengselen, så hva profetene sier, evangeliene og til slutt hva Paulus sier og Åpenbaringsboken sier om dette. En bok som gir god innsikt i et tema som har spredt mye potensiell frykt blant troende som mener dette ligger foran oss.

Dette er en fantastisk bok om hjernens nevroplastisitet – altså at hjernen er foranderlig og ikke statisk. Forfatter Jo Boaler retter i stor grad fokuset mot matematikkfaget, og hvordan mange gir opp faget i troen på at det “ikke er for dem”, at de “ikke er mattepersoner” og lignende. Boken trekker også fram eksempler fra ulike skoler og utdanningsinstitusjoner som viser hvordan diskriminering, undervisningsmetoder og måten matematikk ofte fremstilles på, kan ødelegge for mange elevers utvikling. Dette ønsker Boaler å endre på – og hun har allerede hatt stor suksess med nettopp det. Hun viser i boken hvordan mange menneskers holdninger til matematikk er blitt forandret gjennom de seks nøklene hun presenterer.

Som et resultat har mange som tidligere hatet matte, fått et nytt syn på faget – noen har til og med utviklet seg til det man kan kalle “mattegenier”. Mange som tidligere hadde gitt opp, har fått nytt håp gjennom nøklene i boken. Disse handler blant annet om at hjernen er plastisk og i stadig utvikling – særlig innen læring og matematikk. Et sentralt poeng er at det ligger stor læring i å feile: det er ikke bare lov å gjøre feil, men hjernen jobber faktisk mer når vi feiler enn når vi får noe riktig. Andre nøkkelideer i boken inkluderer en flerdimensjonal tilnærming til faget, samt hvordan kraften i samarbeid kan ha enorm positiv effekt. Boaler påpeker også at det å være rask til å løse oppgaver ikke nødvendigvis er et tegn på å være god i matematikk – det går helt fint å bruke god tid og likevel være svært dyktig. Hun støtter dette med eksempler på anerkjente matematikere gjennom historien.

Jeg vil likevel påstå at innholdet i boken ikke nødvendigvis passer eller virker like godt for alle som sliter med matematikk. Vi er forskjellige, og det er fort gjort å polarisere det man har oppdaget – selv gjennom forskning. Forskning har sine begrensninger, blant annet når det gjelder antall deltakere, og jeg tviler på at dette er en løsning som gir 100 % suksessrate, noe som også gjelder mange andre felt.

Når det er sagt, gir boken et optimistisk fremtidsbilde for dem som har hatt et anstrengt forhold til matematikk og som ønsker en ny og bedre tilnærmingsmåte til faget – en tilnærming som kan endre alt. Boaler inkluderer mange intervjueksempler gjennom boken, noe som gjør innholdet både levende og overbevisende.

Jeg synes denne boken var ypperlig. Jeg hadde nettopp fullført egne matematikkstudier da jeg leste den, og boken kom virkelig på rett tidspunkt. Det er mye jeg kan ta med meg videre inn i undervisningen som lærer på småskoletrinnet. Forfatteren berører også andre områder enn matematikk og viser hvordan det å prøve nye ting – med en ny og mer åpen innstilling – kan forandre mye.

Dette er en bok alle skoler i Norge burde hatt et eksemplar av.

Denne i utgangspunktet gamle boken, opprinnelig utgitt på 70-tallet, tar for seg hvordan man kan lese en bok på best mulig måte. Den fokuserer ikke på hurtiglesing, men heller på hva som er viktig når man leser, argumenterer og uttaler seg om en bok. På mange måter fremstår den som en studiebok for dem som studerer lesing på et høyere nivå, men den kan også være nyttig for den som ønsker et dypere innblikk i lesekunsten.

Personlig vil jeg ikke si at jeg fikk veldig mye ut av boken. Forfatterne skriver klart og enkelt, men til tider kan det virke som de skriver seg litt bort i diskusjoner om enkelte bøker, i stedet for å holde fokus på det sentrale temaet – nemlig “hvordan lese en bok”. Adler og van Doren fremstår også som ganske bastante i sine meninger, blant annet når de påpeker at man bør være forsiktig med å være uenig med en forfatter hvis man ikke allerede har god kjennskap til emnet. Tanken er at det tross alt er forfatteren som kjenner stoffet best og formidler bokens budskap.

Dette fører naturlig over til temaet bokanmeldelser – noe som kanskje var mest aktuelt i aviser og tidsskrifter da boken ble skrevet, men som i dag i stor grad foregår på internett. Her er jeg likevel delvis uenig med forfatterne. Det kan godt være nyanser og perspektiver som forfatteren ikke får fram, men som en leser kan ha innsikt i. Dette er nettopp der konseptet om synoptisk lesing blir relevant – altså å lese om samme tema fra flere vinkler. Kritikk forutsetter dermed at leseren har en viss bakgrunnskunnskap. Forfatterne fremhever også noen grunner til å være varsom: Har leseren misforstått? Skriver man ut fra egne forutinntatte meninger, eller bygger man på faktisk innsikt? En tredje viktig påpekning er at leseren bør være villig til å skifte mening – ville man for eksempel vært åpen for å endre syn hvis forfatteren selv var til stede og kunne forklare nærmere?

En annen ting jeg reagerte på, var at forfatterne mener man ikke bør lese en setning eller et avsnitt flere ganger hvis man ikke forstår det med en gang. Jeg er usikker på hva som egentlig var poenget med dette, men slik jeg forsto det, mente de at innholdet ofte blir tydeligere etter hvert som man leser videre. Personlig synes jeg det er helt naturlig å lese om igjen dersom man har vært ukonsentrert eller ikke helt forstår meningen. Dersom poenget deres var at man sparer tid ved å lese videre i stedet for å gå tilbake, oppleves det som selvmotsigende, all den tid de også anbefaler grundige forberedelser som å studere innholdsfortegnelsen, merke seg gjentatte begreper og lage seg en oversikt. Jeg ble aldri helt sikker på hva de faktisk mente, men det er mulig jeg har misforstått.

Noe av utfordringen med boken er også at den tidvis fremstår som påståelig – at den gir inntrykk av å være en slags fasit for hvordan man bør lese. Selv om intensjonen er god, mener jeg at hver leser bør finne sin egen måte å lese på, og heller bruke bøker som denne til å hente inspirasjon og tips.

Boken tar for seg flere nivåer av lesing, fra det grunnleggende til mer avanserte og abstrakte former. Noen lesere ønsker å gå i dybden, mens jeg personlig foretrekker å lese for å få et overblikk, markere viktige poenger og sette boken i hylla – for eventuelt å hente den fram igjen ved en senere anledning. Boken går også inn på hvordan man kan lese ulike sjangre, og hva som er viktig å være oppmerksom på i møte med dem.

Alt i alt var jeg enig i en del av innholdet, syntes noe var litt diffust, og opplevde at enkelte poenger var farget av tiden da boken ble skrevet. Den er i overkant lang, men forfatternes konkrete og forklarende stil satte jeg pris på. Totalt sett opplevde jeg dette som en helt grei bok om det å lese bøker.

Ønsker alle velkommen til ny lesehelg. De siste dagene har det vært høy temperatur og lyn/torden med plaskregn her på vestlandet. I dag var det normal temperatur på 18/19 grader. Ark.no har noen billige bøker og man kan finne en godbit. Norli.no har også sommersalg.

Jeg har valgt denne helgen/uken : Med kaldt blod av Truman Capote
Boken har fått gode tilbakemeldinger/terningkast av medlemmer både her og på Librarything.

15. november 1959 ble fire medlemmer av familien Clutter myrdet. Noen måneder senere arresteres to unge menn, Richard Eugene Hickock og Perry Edward Smith, for mordet. Etter en lang rettergang og en enda lengre venting i dødscellen henges de, med kaldt blod, i Kansas statsfengsel 14. april 1965. Capote fulgte rettssaken og publiserte etter henrettelsen denne boken, en blanding av roman og dokumentar.

Hva ønsker dere å lese denne helgen ?

Ønsker alle en videre god sommerlesehelg

Den har jeg nå anskaffet meg. Tine Sundal hadde en fin omtale av boken og den gikk rett i ønskelisten min, men jeg kjøpte den i dag. Tror det er en bok flere bør lese.

Ellen, jeg gikk på nettet for å finne noe som kunne ordlegge meg med det jeg grublet over. Det er ikke enkelt alltid å ordlegge seg. Bøker på 1930-tallet var kanskje konstruert på en annen måte enn i våre dage. Eller var de det? Forventninger til en bok var annerledes på den tiden. Dette synes jeg er interessant. Det var ikke mening å bombardere deg. Sitter her og har god ferietid og hadde tid til å undre meg.

Du inspirerte meg der. Kina, en reise på livets elv av Torbjørn Færøvik høres interessant ut. Det gjør flere av hans bøker.

Du fikk meg til å gruble der. På 1930 årene var det ikke det mangfoldet av bøker i handelen og en bok ønsket å vare en lang stund. Interessant å høre din mening.

Henvendte jeg meg til nettet for å finne svar - KI:

Forskjellene mellom bøker utgitt på 1930-tallet og bøker utgitt i 2025 er mange, men kan oppsummeres i temaer, sjangerpreferanser, språklig stil, produksjonsteknikker, og ikke minst, mottakelse og distribusjon.

Temaer og sjanger:
1930-tallet:
Realismen var fortsatt en sterk kraft, med fokus på sosiale spørsmål, klasseforskjeller og den individuelle skjebnen i en tid preget av økonomisk krise. Det var også en periode med økende interesse for psykologiske romaner. Sjangre som spenner fra tradisjonelle romaner til noveller og lyrikk, ofte med et preg av samfunnskritikk, var fremtredende.

2025:
Litteraturen i 2025 speiler et bredere spekter av temaer, inkludert globalisering, teknologi, identitet, klimaendringer og psykisk helse. Sjangre som fantasy, science fiction, YA (Young Adult) og eksperimentell litteratur er mer fremtredende enn på 1930-tallet. Samtidig ser man en gjenoppblomstring av historiske romaner og en økende interesse for litteratur som tar for seg minoriteters erfaringer.

Språklig stil:
1930-tallet:
Språket var gjerne mer formelt og tradisjonelt, selv i realistiske romaner. Det var en tydeligere skille mellom høyt og lavt språk.

2025:
Litteraturen i 2025 kan være mer eksperimentell med språket, bruke slang, dialekter og uformelle uttrykk. Det er også et større fokus på å bruke stemmer fra ulike kulturelle bakgrunner, noe som gjenspeiles i språket.

Produksjon og distribusjon:
1930-tallet:
Bokproduksjon var i stor grad avhengig av trykkerier og fysiske bokhandler. Distribusjonen var begrenset av avstander og transportmuligheter.

2025:
Digitalisering har revolusjonert bokproduksjon og distribusjon. E-bøker, lydbøker og trykk-på-etterspørsel har åpnet for nye muligheter. Forfattere kan utgi selv, og lesere har tilgang til et enormt utvalg av bøker gjennom nettet, uavhengig av geografi.

Mottakelse og leserkultur:
1930-tallet:
Bøker ble ofte lest i en mer konsentrert og langsommere tempo. Bokklubber og anmeldelser i aviser var viktige for å spre kunnskap om bøker.

2025:
Sosiale medier og digitale plattformer har skapt nye måter å diskutere og dele bøker på. Lesere kan raskt danne seg en mening om en bok og dele den med et stort publikum. Bokanmeldelser finnes på nettet, i blogger og på YouTube. Det er også en økende interesse for podcaster om bøker og litteratur.

Individorientering:
Litteraturen reflekterer ofte et økt fokus på individets opplevelser og indre liv.

Eksperimentering med språk og form:
Mange forfattere utforsker nye måter å skrive på, og stilen kan være mer eksperimentell og kompleks.

Globalt perspektiv:
Litteraturen har i dag et mer globalt perspektiv, med temaer som spenner over ulike kulturer og samfunn.

Økt fokus på mangfold og representasjon:
Forfattere og fortellinger representerer et bredere spekter av identiteter og perspektiver.

Oppsummert:
Bøker fra 1930-tallet reflekterte en tid preget av økonomisk krise og tradisjonelle verdier, mens bøker fra 2025 reflekterer en mer globalisert og teknologisk avansert verden, med et mangfold av temaer, sjangre og uttrykksformer. Produksjon og distribusjon har også endret seg dramatisk, fra fysiske bokhandler til digitale plattformer.

En god bok om søvn og hvordan sove godt, og ikke minst en god veiledning til hvordan man kan sovne raskere. Som mange andre søvnbøker går Dr. Mosley gjennom de forskjellige søvnfasene og hva som skjer i hver fase når vi sover. Han får dette fram på en fin og lettforståelig måte.
Mosley skal ha cred. for å vise viktigheten av morgenlyset ute som det første lyset man bør bli utsatt for etter at man står opp. Et viktig prinsipp å følge hvis man ønsker å sovne fort og sove godt. Dette prinsippet er også sentralt i soveprogrammet hans Skleep Restriction Therapy (SRT) som han på en lovende måte mener skal få en til å sovne fort og sove bedre hvis man sliter med søvnen.

Boken presenterer også de to typene mennesker når det kommer til søvn, nemlig A og B mennesker, eller ugler og lerker, og hvordan man også kan venne seg til å bli mer morgenfugl enn man har vært før. Boken tar også fram hvordan og hvilken mat som forbedrer søvn, samt periodisk faste som et viktig virkemiddel. Alt i alt en givende bok om søvn, der siste del av boken innholder en del søvnvennlige oppskrifter. Er ikke alle ingredienser som jeg anser som så sunne som Mosley skal ha de til. Det blir litt mye bønner, oksalat- og lektingholdige grønnsaker samt grove kornprodukter i form av brød, pasta og ris. Men ellers en lettlest bok om et viktig helserelatert tema.

Her skriver Broder Andreas og Al Janssen på en engasjerende og spennende måte om en gruppe tidligere muslimer som har blitt kristne og hva som er typisk for slike å møte på av hat og forakt etter å ha forlatt islam. Boken er skrevet i romanform og er en sann historie om virkelige folk, selv om navnene og stedene er anonymisert av sikkerhetsgrunner. Som tidligere muslim er det ikke lett å være trygg, noe boken får fram på en god og sterk måte.

Boken innholder også akkurat en passe mengde med karakterer slik at man ikke faller ut av handlingen og hvem som er hvem. Vil du vite hvordan kristne i muslimdominerte land, og da spesielt tidligere muslimer, blir behandlet og vil kunne møte på, så les denne. Da innser vi hvor godt vi har det og hvor bortskjemte vi troende egentlig er her i vesten.

En helt grei bok om Guds frelse, bibeltroskap, bibeltolkning og det å holde seg til ordet selv om samfunnet går i en liberal retning når det kommer til Guds Ord. Boken peker på områder i Guds Ord som aldri mister sin kraft, men er like mye gyldig i dag som det var i går.
Det at jeg har lest mye lignende som Arne Helge Teigen skriver så grunnleggende om, i mange andre boksammenhenger, gjør at boken ikke blir det helt store, men den blir heller ikke helt bortkastet, men innholder viktige påminnelser en kristen bør ta med seg videre i livet.

Piippokatta, jeg er noe forundret at der ikke er en leseklubb for barn på NrK. Sendte i går en etterspørsmål om nettopp dette til NrK radio. Hvis andre gjør det også, så vil NrK kanskje gjøre noe med det.