The answers you get from literature depend on the questions you pose.
(Margaret Atwood)
An eye for an eye only leads to more blindness.
(Margaret Atwood)
Mange gode leseopplevelser venter på deg - Somerset Maughams noveller er av edel årgang.
Gled deg!
En framifrå omtale av en av mine favoritter.
Bedre kan ikke formiddagen bli. :)
Takk, Lillevi!
Being over seventy is like being engaged in a war. All our friends are going or gone and we survive amongst the dead and the dying as on a battlefield.
My father had forged one of those close English friendships with him (the first adjective is perhaps excessive) that begin by excluding confidences and soon eliminate conversation. They would exhange books and newspapers; they would wage taciturn battle at chess....
Vanskelig spørsmål, gretemor. Jeg har ingen "topp tre" novellister, men derimot flere kjente og ukjente novellister/forfattere som jeg leser med interesse, glede og forargelse.
Men et spørsmål krever et svar - du får sju navn av meg istedet for tre (se på det som bonus) - disse sju er blant de forfatterne som jeg oftest vender tilbake til.
I tilfeldig rekkefølge (som det heter i konkurranser) nevnes:
Flannery O'Connor
Ernest Hemingway
W.Somerset Maugham
Alice Munroe
Edgar A. Poe
William Faulkner
Dylan Thomas
Fint, fordi en god novelle trenger tid - slik at den foredles i tankene til leseren. :)
Hyggelig, hyggelig, Gretemor.
Det er flott at Mavis Gallants leseråd slår an hos flere enn meg. En novelle om dagen er forøvrig en utmerket vane, synes nu jeg. :-)
Lykke til med lesingen av novellene til W.Somerset Maugham.
Beklager, men jeg ser ikke helt poenget ditt. Selvfølgelig er "en roman" - "a novel" på engelsk, og "en (norsk) novelle" er - "a short story" på engelsk.
Ingen har da påstått noe annet - eller hva?
Du kan jo starte med å logge deg innpå "Bokhylla" (NB digital) - flere av Askildsens bøker er nå tilgjengelige for fri lesing.
Spør du meg (og det gjør du jo ikke) så er Askildsen Norges beste novellist. :)
Spennende!
...og Kjell Askildsen. :)
Jeg har stor glede av mitt daglige novelleinntak. Og på lik linje med andre goder - som et glass portvin eller en dobbel espresso - smaker det best med en i gangen.
Jeg følger Mavis Gallant's råd.
På baksiden av hennes bok "The Selected Stories of Mavis Gallant", står følgende:
"Stories are not chapters of novels. They should not be read one after another, as if they were meant to follow along. Read one. Shut the book. Read something else. Stories can wait."
På midten av 1990-tallet ga Jon Fosse ut "Melancholia I-II".
Her møter vi Lars Hertervig både i hans studietid i Tyskland, på Gaustad, og gjennom minnene til hans gamle søster.
Johan Bergstrøms roman "Hitenfor Utsira" (1985), handler om maleren Lars Hertervig og kunsthistorikeren Jacob. Fortid og samtid løper parallelt i boken.
Begge bøkene er leseverdige, men jeg holder en knapp på Jon Fosse og "Melancholia I-II".
Sånn skulle det fortsette. Det ensomme barnet skulle bli til en ensom mann som hadde lett for å trekke seg unna. Han ble en mann som unngikk andre så sant det var mulig, en mann som benyttet enhver anledning til å trekke seg unna, en mann som måtte anstrenge seg til det ytterste for å oppføre seg normalt i andres selskap, og som alltid lengtet vekk, uten å vite hvor, bare vekk.
" Der kan du se," sa min far, "på fotografens oppfordring bestemte vi oss for å vente, i håp om at ditt utseende skulle endre karakter. Dermed ble det aldri noe familiefotografi. Ikke det engang."
"Dere får det til å høres ut som om det var min feil at vi aldri ble fotografert," sa jeg.
"Det står ikke til å nekte for at du hadde et lite tiltalende ytre," sa min mor, "vi syntes det var for ille å forevige deg sånn som du så ut. Til og med fotografen mente det, så du kan vanskelig klandre oss.""
"Visst faen stemmer det", sa min far, "jeg sitter vel ikke her og dikter opp det hele som en annen idiot. Vi kunne selvfølgelig ha fått deg fotografert med en hette over hodet. Det ville ha vært bortkastede penger, men det har vel aldri plaget deg."
"Far pleide å si at ingenting er så arvelig som fattigdom," sier hun, "og du behøver ikke engang å vente halve livet på at arven skal bli din, du får den i det øyeblikket du unnfanges. ...."
Min tante hadde søkt tilflukt i sin egen hjelpeløshet. Hun visste ikke hvor hun ellers skulle gjøre av seg.
Det synes jeg du skal gjøre. :)