Kapteinen, Lord Jim og 3 franske pensjonerte sjømenn har tatt et "Nattdykk" "Hitenfor Utsira", de er svært ordknappe og hvisker seg imellom om "Et annet liv".
Lord Jim og Kapteinen har startet letingen "Hitenfor Utsira".Er det andre aktuelle leteområder og forslag?
Lord Jim har evig nok med å være "På sporet av den tapte tid", og overlater helt og holdent alle andre spor til resten av mannskapet.
"Kapteinen er ute til lunsj og sjøfolka har tatt over båten" - og mens de koser seg og leser "Da Vinci koden" og "Norstradamus testamente forteller de at Lise Munthe skriver at "livet i Atlantis " kanskje er ganske nært. Hvordan skal dette tolkes?
God litteratur går sjelden ut på dato. Som deg, så leste jeg mye av Hesse på 70-tallet. Hesse's bøker er som en god vin - leseren og bøkene "modnes" etterhvert som årene går. :)
Lord Jim forteller om sine erfaringer fra "En verdensomseiling under havet", og har derfor bedt Kapteinen spørre J. Verne om vi kan låne Nauculus til den undersjøiske reisen. På Titanic vil han ikke sette sine bein. Han er overbevist om at en av passasjerene hadde brakt med seg en ryggsekk ombord.
Dette har blitt "En lang dags ferd mot natt", jeg stoler ikke helt på " Vår mann i Havanna", men siden jeg ikke fant noe veikart i "Rigobertos notatbøker", følger jeg deg og Mannen i Havanna, selv om jeg har mer tillit til "Skredderen i Panama". Han bærer ihvertfall sin hatt med stil. Har du ordnet med graveredskap?
Jeg har skaffet plass til oss på "Ingeniør Andree's Luftferd", - stoler på at han vet veien, men er usikker på dømmekraften hans når Anna Karenina er i nærheten. Går veien over havet eller langs land?
Vennene til Moby Dick forteller at "Broene brenner", så det ser ut som at vi har et problem mindre, men det er vel ikke riktig?
Ja, vi lurer på om det er riktig at Skatten i Sierra Madre ennå ikke er funnet?
Enig, Hesse's setninger har kraft og de treffer det innerste hos leseren - gang på gang.
Jeg vet ikke om denne boken er oversatt til norsk, engelsk fordi jeg har bodd og kjøpt bøker i engelsktalende land.
Sometimes we act, go in and out, do this and that, and everything is easy, causual, and unforced; seemingly it could all be done differently. And sometimes, other times, nothing could be done differently, nothing is unforced and easy, and every breath we take is controlled by some outside power and heavy with fate.
What we call the good deeds of our lives, the ones we find easy to tell about, are almost all of that first, "easy" kind, and we easily forget them. Other acts, which we find hard to talk about, we never forgot; they seem to be more ours than others, and they cast long shadows over all the days of our lives.
"A Child's Heart" (a story)
"Klingsor's Last Summer" by Hermann Hesse
Enig, både "Steppeulven" og "Glassperlespillet" er bøker i særklasse, for meg befinner hele Hermann Hesse's forfatterskap seg i en klasse for seg selv. :)
Akkurat nå starter jeg på gjenlesning av "Klingor's Last Summer". En bok med tre noveller som ble skrevet i "brytningstiden" - perioden hvor Hesse avanserte fra å være en "vanlig" forfatter til å bli en litterær størrelse.
"Under hjulet" og "Demian" var de første bøkene jeg leste av H. Hesse. Jeg gikk siste året på ungdomsskolen - og med stor iver "beordret" jeg mine venner til å lese "Under Hjulet" - som et argument - for at de selv skulle velge sine egne veier.
A lady's dress, when alone at a hotel, should be of the most modest kind. At breakfast let her wear a close, morning dress, and never, even at supper, appear alone at the table with bare arms or neck.
A lady is never so well dressed as when you cannot remember what she wears.
I would establish but one great general rule in conversation, which is this - that people should not talk to please themselves, but those who hear them.
Wonderboy av Henrik Langeland
Vaaren av Sigrid Undset
Trollfjellet av Thomas Mann