Bokelskere.no

Klara spiller klarinett.

Klara spiller klarinett,
men hun har det ikke lett.
Når hun står og klarinetter,
trommer hennes dumme fetter.

Derfor drar hun titt avsted
ut i skogens ro og fred,
hvor kun due, spurv og spette
hører henne klarinette.

Hører du en melodi
kalle fra en ensom sti,
er det Klara som i natten
øver seg på klarinetten.
(Halfdan Rasmussen)

Jeg lurer på hvem som er ansvarlig for at "ipsens busk" ble forandret til Ibsens busk. Verset sto opprinnelig i "For moro Skyld" (1956). Så vidt jeg kan se, holder "ipsen" stand i de skriftlige kildene jeg har tilgang til. Er det Bjerke som har foretatt "navneskiftet", eller er det et "lyst hode" som har ment at verset ble forbedret med en "Ibsen", og etter noen år tror "alle" at det skal være slik.

Lille Adam

Lille Adams store hode
kneiser paa hans tynde hals,
Flink og ivrig, ikke daarlig
danser Adam en alvorlig,
melankolsk og stivbent vals
og er ikke vel tilmode. -

Damerne skal engagere.
Adam danser ikke mere.
Fra den tomme rad af stole
ser han sine venner danse.
Lange Leif har faat Constance.
Fire stykker slos om Ole! -

Adam gaar alene hjem.
Slig er livsens danseskole.
En faar fire, en faar fem,
en faar en og en faar ingen,
- lilleslem og storeslem.

Alle livets lunefulde
stjerner smaa gik ham forbi.
Nu vil han gaa hjem og digte
sig sin første poesi.

Fra "Den ensomme Fest" (1911)
Arnulf Øverland.

Bare hyggelig! :)

Lykke.

Hva lykke er?
- Gå på en gressgrodd setervei
i tynne , tynne sommerklær,
klø sine første myggestikk
med doven eftertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.

Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Kan hende vente på et brev.
Be prestekravene om råd
og kanskje ja - og kanskje nei -
han elsker - elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

Inger Hagerup

"Barndomsbilete i norske biletbøker 1888-1919" av Bodil Hassel (hovedfagsoppgave (1998) ved Institut for nordistikk og litteraturvitenskap, UIO)
kan muligens gi deg noen svar.
Du finner boka i Bokhylla (NBdigital).

Den ja, den huskes, likeså denne:

Ellinga vellinga Vatlandsguten
slo til kjerringa midt på truten.
Det skal du ha ditt stygge troll,
fordi du ikke kunne telle til tolv.
1-2-3-4-5-6-7-8-9-10-11-12

Enkelte regler har en tendens til å klistre seg fast i hukommelsen. Dette tullete, danske barnerimet har bodd i hodet mitt i over 50 år - og krever nok borett på livstid.

Det blir regn,
sa Per Degn.
Kryp i skjul,
sa Per Jul.
Nei, jeg vil ikke,
sa Per Nellikke.
Du skal gå,
sa Per Grå.
Hvor hen?
sa Per Fen.
Til Lars Trone,
sa Per Rone.
Hva skal jeg der?
sa Per Lær.
Hente løk,
sa Per Gjøk.
Hvor mange?
sa Per Lange.
Tre, fire,
sa Per Lire.
Ikke fler?
sa Per Mer.
Det er nok,
sa Per Kokk.

Kjempeflott dikt!

Herlig, jeg sitter og ler høyt, og tenker på lille Marit som skulle lære seg nøysomhet!

Det er riktig. Verset heter "Regn", og står i Sigbjørn Obstfelders bok "Melodier" som ble utgitt i 1893.
(Boken bor i biblioteket mitt) :)

Artig tullevers!

Godt sagt, korrekt sagt! :)

Ja, verden kan være uforståelig. :)

..og i enden finner vi gull og gjemte skatter. :)

Verset ligger et sted i bakhodet mitt. :)

Denne visa gikk jeg og sang på ( gnålte ifølge min bror) i fem-seksårsalderen. Visa lærte jeg av min mor, og i boka "Norske Folkedansar - dansevisor" (1925) som en gang var i hennes eie, står "gnålevisa" mi.

Alle mann hadde fota.

Alle mann hadde fota',
min mann hadde ingen,
tok eg meg bjørkerota',
gjorde min mann fota'.
Min mann dansa fram,
fot i hose' hadde han
likso vel som ein annan mann.
Alle mann hadde fota.

Alle mann hadde arma',
min mann hadde ingen,
tok eg meg eit par tarma',
gjorde min mann arma'.
Min mann dansa fram,
tarme-arma' hadde han
likso vel som ein annan mann.
Alle mann hadde arma.

Alle mann hadde aua',
min mann hadde ingen,
tok eg meg eit par saua',
gjorde min mann au'a.
Min mann dansa fram,
saue-aua' hadde han
likso vel som ein annan mann.
Alle mann hadde aua.

To-binds roman

Solen er reddsom
og månen er lei,
for jeg elsker Fred, som
ga blaffen i meg.

Sosialt råd.

Lille dame, hvis du blir
presentert for ham som gir
bildet av sin ekteviv
som Den Ene i hans liv,
og forsikrer hvert minutt
at han faktisk uavbrutt
var en trofast ektemann,
- stikk da av så fort du kan!

Dorothy Parker (1893-1967)

• og lar seg vanskelig omplassere.

Nettopp!