Enig, spesielt Rose Marie's nye profilbilde. :)
Den flotte, frodige kvinneskulpturen gir meg tanker om at RM er en usedvanlig kunnskapsrik, kulturinteressert, humoristisk, inkluderende og likandes kvinne.
Jeg tenkte nok mer på at "her inne" er en illusjon. Bokelskerne er et åpent nettsted - alle "der ute" kan lese hva som skrives og av hvem. Det er kun den enkeltes side/profil som har adgangsbegrensning. (valgt av bokelskeren selv)
Som min navnesøster Ava Gardner, også kalt Berit R, påpeker et annet sted i tråden, - her "inne" kan vi velge om vi vil opptre inkognito.
Jeg tror mange gjør som meg ved valg av bilde. Bildet som blir valgt er ikke tilfeldig, og representerer ofte elementer/interesser som vedkommende bokelsker kjenner seg hjemme i.
Argumenterer som at det her "inne" er så trygt og ufarlig og at alle kan vise hvem de er, virker en smule naivt på meg, - siden "her inne" - også er "der ute".
At folk velger anonymitet kan ha ulike årsaker. Noen bokelskere lever et liv i "full åpenhet", mens andre igjen ikke engang er listet opp hos 1881.
Uansett, bilde eller ikke bilde, jeg håper at det også i fremtiden vil være litteraturen som står i fokus - og at nick, avatar og "blanke" bilder har mindre betydning.
Ava siterer Der jeg tenker er det alltid mørkt av Stig Sæterbakken
13:02, 27. juni 2012 Ingen har det som favoritt.
Hvor jeg skulle ønske styrkeforholdet hukommelse/glemsel var motsatt fordelt!
Da er vi to.
Bruken av fornavnet til samtalepartner i tide og utide, er muligens etterlevninger fra kurs som ble holdt i samtaleteknikk for noen tiår siden. En bevisst inkluderende teknikk - har blitt en klisje.
De-formen ble nok brukt flere steder enn på Oslo's vestkant - langt utover 70-tallet.
Jeg irriterer meg over den overdrevne bruken av fornavn. Heter jeg Kari Hansen, så er jeg Kari blant folk jeg kjenner, og Hansen eller Kari Hansen for telefonselgere og andre ukjente.
Når det er sagt, det er kun i Norge at fremmede har tiltalt meg ved fornavn. Så muligens er dette et lokalt fenomen.
- og en avsporing av tråden. :)
Ava som svar til Ava :
01:13, 26. juni 2012* Diskusjon: En litterær tulletråd for tullerim og barnlige gleder.
Barske børnerim
Medfølelse med ung dame.
Dengang Far faldt ned ad Trappen
og slog Hul i hele Knappen,
var det Synd for Emmeline,
hun kom saadan til at grine,
at hun fik en mavepine.
Far overlevede.
Carl tog Moders læbestift,
dyppede den godt i Gift;
Moders Læber lo saa røde.....
Kolonialkommis'en døde.
Helan gaar.
Søren, Svend og Sivert
trængte til en Hivert,
tømte Faders Flaske Snaps,
og for saa at undgaa Klaps
fyldte de smaa kvikke Fyre
Flasken med Saltpetersyre.
og til slutt:
Det gode eksempel.
Susannes Søster var Dydsdragon.
En ækelt artig og sledsk Person.
Altid holdt frem for den stakkels Susanne
som et Mønster, en Engel, med Lys om sin Pande....
Sidst nu i Gaar lød Forældrenes Røster:
"Hun ville aldrig ha myrdet sin Søster!"
Poul Sørensen.
Ava som svar til Lillevi :
23:52, 25. juni 2012 Diskusjon: En litterær tulletråd for tullerim og barnlige gleder.
Slik husker jeg verset:
Lille Jan skal holde stigen,
saa at Far sig plukke kan
Grene som gir Svirp og Svien
I et Birkeris til Jan
Høj er Birken. Jorden haard.
Far blev niogtyve aar.
Alt det glitrende forventningsfulle vi innbiller oss å se i barneøyne og som i virkeligheten er de første stjernene på angstens nattehimmel.
Det er noe uendelig trist ved alle barn, de være så glade og lykkelige de vil. En foranskutt sorg, om det går an å bruke et slikt uttrykk? Hvor skulle den ellers komme fra, hvis ikke fra alt som venter dem?
"Der jeg tenker er det alltid mørkt" av Stig Sæterbakken.
Ava siterer Der jeg tenker er det alltid mørkt av Stig Sæterbakken
22:52, 25. juni 2012* 3 har det som favoritt.
Der mine lykketreff av glede ryker ut med badevannet, oppbevares fadesene i et brannsikkert hvelv. Mine fineste stunder gnagd vellystig i stykker av tidens tann, mens munnfullene av nederlag forblir hele og ufordøyde, slik at jeg blir nødt til å svelge dem i meg gang etter gang.
Ava siterer Der jeg tenker er det alltid mørkt av Stig Sæterbakken
22:34, 25. juni 2012 3 har det som favoritt.
Den som kunne fått en dag eller to på å rydde opp i alt man har bak seg.
Ava siterer Der jeg tenker er det alltid mørkt av Stig Sæterbakken
22:32, 25. juni 2012 3 har det som favoritt.
Mennesket må være det eneste dyret som er i stand til å ville seg selv vondt.
Drar frem denne gamle tråden igjen, forhåpentligvis til interesse for flere enn meg selv. :)
Ser du ikke at noen har skrevet vås fra ende til annen, over en "wesensteensk" oversettelse av "Lille Petter Edderkopp" fra norsk til tysk?
Kjære Kirsten Lund.
Alt som kan leses på nettet er nødvendigvis ikke sant.
Med hilsen
Die kribbel-krabbel Spinne.
Die kribbel-krabbel Spinne kriecht in Wasserrohr,
dann kommt der Regn und spült sie wieder vor,
dann kommt die Sonne und trocknet das Wasser ein
und die kribbel-krabbel Spinne kriecht
wieder ins Rohr hinein.
Ava siterer Noveller av i utvalg av Ragnvald Skrede
21:56, 21. juni 2012* Ingen har det som favoritt.
Vant som han var til å takke Gud som sendte ham tannpine og leversmerter som straff for arvesynden og til hans evige frelse, tildelte han omstreifere og løsgjengere fengsel og bot som velgjerning og en hjelp.
Fra novellen "Herr Thomas" av Anatole France (1844-1924)
Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1921.
For men the TV remote control was like a pacifier or security blanket. They simply could not watch television without holding one close, always at the ready.
Ava siterer Der jeg tenker er det alltid mørkt av Stig Sæterbakken
21:30, 20. juni 2012 2 har det som favoritt.
......Og den hengivenheten han snakker om, og behovet for å uttrykke den, dette på behørig avstand fra nettopp dem den er rettet mot, det er antagelig noe enhver skrivende bør kunne kjenne seg igjen i. For uten denne hengivenheten, samt trangen til å meddele seg om den, det er i alle fall min påstand, heller ingen skriving.
Nei, uten en ekstrem velvilje overfor livet i sin alminnelighet, en gjennomstrømmende sympati for alt omkring en, ingen litteratur overhodet. Eller med Handkes ord altså: hengivenhet. Hengivenhet til en verden man ikke nødvendigvis ønsker eller klarer å ha så altfor mye med å gjøre. Hengivenhet også til verden som et bedritent sted å være. Hengivenhet, åkkesom, til verden og de mennesker som bebor den. Hengivenhet hinsides godt og ondt.
Foreldres kjærlighet
Barns kjærlighet til sine foreldre
er den sterkeste, den mest kompromissløse
kjærlighet på jorden.
Men den er kortvarig, Og den dør
langsomt ut, etterhvert som barna vokser til
Ja ja, Ja ja...den gjør det, den dør...
Men foreldrenes kjærlighet er
en kjærlighet som aldri slukner ut, den
bare vokser og vokser, selv når foreldrene dør
fortsetter den å brenne, inne i barna, en lav
umerkelig flamme som aldri slukner.
Og selv når barna dør
fortsetter den å spre seg gjennom nye slekter
som en sol som brer seg ut til de
ytterste stjerner.
(Stein Mehren)
Ava som svar til [ Slettet]:
14:51, 20. juni 2012 Diskusjon: En litterær tulletråd for tullerim og barnlige gleder.
Andre Bjerke skrev "ipsen" - om det foreligger det ingen tvil. :)
Sist sett
