The Night Has a Thousand Eyes
The night has a thousand eyes,
And the day but one;
Yet the light of bright world dies
With the dying sun.
The mind has thousand eyes,
And the heart but one;
Yet the light of a whole life dies
When love is done.
Francis William Bourdillon (1852-1921)
Great Short Poems - Edited by Paul Negri
Dover Publications
The Purple Cow
The Purple Cow
I never saw a Purple Cow,
I never hope to see one;
But I can tell you, anyhow,
I’d rather see than be one.
Cing Ans Après
Ah, yes! I wrote the «Purple Cow» -
I’m sorry, now, I wrote it!
But I can tell you anyhow,
I’ll kill you if you quote it!
Gelett Burgess (1866-1951)
Great Short Poems - Edited by Paul Negri
Dover Publications
Dette er sørgelig. Dødsfallet kom brått, men ikke uventet.
Paul Austers bøker har jeg lest med glede og interesse i flere år. Noen av de har satt spor, mens andre ligger i skyggen. Ganske nylig anbefalte jeg Timbuktu til en bokelsker, den anbefales gjerne til flere.
Wall Writing
Nothing less than nothing.
In the night that comes
from nothing,
for no one in the night
that does not come.
And what stands at the edge of
whiteness,
invisible
in the eye of the one who speaks.
Or a word.
Come from nowhere
in the night
of the one who does not come.
Or the whiteness of a word,
scratched
into the wall.
Paul Auster (1947-2024)
Diktet er hentet fra Spokes (1970)
Oh, My We’ve Grown
and can tell
a Kurdish tune from an Iraqi one.
Whoever invented
squeezing breast with a bra,
that maker of this great prison,
should be prosecuted.
Maya Abu Al-Hayyat
You Can Be The Last Leaf - Selected Poems
Translated by Fady Joudah
Milkweed Editions
Similarities
Even if what you mean is justice,
pain, or history,
is there a difference?
The hater resembles the hater
and murderer, the murderer.
An aerially bombed building
looks like the blown-up one.
A child riddled with holes
resembles another torn apart.
A bereaved mother
resembles a mother in waiting.
Is there a difference,
after you drop justice
from your reply? Justice
is the right of all who live
in the wrong places in this world,
the right of the aggrieved,
the weak, and the poor.
It isn’t a killer’s pretext,
a crutch for the malevolent,
or a sword for the unjust.
Give me a reason
to hand over my kids to you
and resemble the hordes.
Maya Abu Al-Hayyat
You Can Be The Last Leaf - Selected Poems
Translated by Fady Joudah
Milkweed Editions
Fin tråd, Mads!
En av mine favorittbøker er Timbuktu av Paul Auster. En brilliant bok om livet til en hund og dens eier - opplevd fra hundens «perspektiv». Jeg leste boken da den ble utgitt i 1999, men husker godt Mr. Bones og hans eier - og den spesielle gode følelsen man sitter igjen med etter å ha lest en ekstraordinær god bok.
This is one of the cruelties of the theatre of life; we all think of ourselves as stars and rarely recognize it when we are indeed mere supporting characters or even supernumeraries.
Halde fram
Ho sveipte vidare.
Tolka menn gjennom bilete og emojiar i den postalfabetiserte røynda.
Ho heldt fram med å gjere ting som ikkje verka.
Det var betre enn å gjere ikkje noko.
Gratitude
Do not think I am not grateful for your
small
kindness to me.
I like small kindnesses.
In fact I actually prefer them to the more
substantial kindness, that is always eying
you,
like a large animal on a rug,
until your whole life reduces
to nothing but waking up morning after
morning
cramped, and the bright sun shining on its
tusks.
Louise Glück (1943-2023)
The First Four Books of Poems
Harper Collins Publishers
Louise Glück vant Nobelprisen i litteratur i 2020.
Destiny, not guilt, was enough
For Actaeon. It is no crime
To lose your way in a dark wood.
(from Actaeon)
Some are transformed just once
And live their whole life after in that shape,
Others have a facility
For changing themseives as they please.
(from Erysichthon)
Nothing Gold Can Stay
Nature’s first green is gold,
Her hardest hue to hold.
Her early leaf’s a flower;
But only so an hour.
Then leaf subsides to leaf.
So Eden sank to grief,
So dawn goes down to day.
Nothing gold can stay.
Robert Frost (1874-1963)
The Columbia Anthology of American Poetry - Edited by Jay Parini
Columbia University Press
Jeg ser ingen grunn til å fortsette denne - etter hvert - meningsløse diskusjonen.
Som svar på ditt spørsmål svarte jeg at det smakløse ligger i «å bruke en avdød sin konto ved å legge inn nye bøker», som du skrev. At du velger å tillegge meg andre meninger om arv og etterlatenskaper får stå for din regning.
Det var bruken av en avdøds konto som «sorgterapi med mulighet til å legge inn flere bøker», som K.Lund skrev om jeg reagerer på. Lurte bare på om du mente det samme. Noe du tydeligvis ikke gjør.
Den er grei, men er det greit at dine etterkommere bruker din konto for å fylle på med nye bøker som du ikke har valgt?
Det smakløse ligger i å bruke en avdød sin konto - som du skriver i forrige innlegg.
Mennesker har ulike måter å sørge på, men å bruke en avdøds konto og kanskje fyller på med bøker som en form for sorgterapi (som du skriver), finner jeg både uansvarlig og smakløst.
Hvis de etterlatte har et behov for å gå i den avdødes fotspor hos bokelskerne, foreslår jeg at de melder seg inn på egen hånd og deltar på lik linje med andre levende bokelskere.
Det finnes sikkert en trøst i det også.
Det er godt å høre at andre tenker i de samme banene.
Da håper jeg at riktig mange bokelskere tenker på å slå av lyset før det er for sent!
Av og til observerer jeg at avdøde bokelskere har evig liv her inne. De får fortsatt kommentarer på innlegg som de har skrevet som aktive medlemmer.
Dessverre finnes det ikke noe system som fanger opp avdøde medlemmer - utenom hos det offentlige.
Siden jeg ikke har noe ønske om evig liv på nettet (ikke bare hos bokelskere.no) - har jeg skrevet ned mine medlemskap, brukernavn og passord til ulike kontoer. Disse skal mine nærmeste slette etter min død, om jeg ikke selv har valgt å slette medlemskapet tidligere.
Jeg er muligens en kontrollfreak - men hvorfor ikke? :)