Bokelskere.no

Fra diktsamlingen Så lett, så sterk, så øm - Feminisme i norsk poesi, redigert av Marta Breen velger jeg ut dette diktet og ønsker dere en fin 8. mars.

jeg var piken i tårnrommet

hver kveld kastet jeg ut
den lange fletten min
slik at alle prinsene
kunne klatre opp til meg

de rev nesten hodet av meg
med all den klatringen

så jeg tok saksen
og klippet av fletten

du verden

rett av

svingte meg ut av vinduet
hang og dinglet i karmen et øyeblikk
før jeg tok fatt på nedstigningen

jeg klamret meg fast til sprekken i muren
men midtveis
skled jeg
og gikk pladask i bakken

selvfølgelig slo jeg meg
gul og blå var jeg
kunne ikke sitte på flere dager

men det var godt å få bakkekontakt

Britt Sørensen
Fra Sirene nummer 4, 1981

Bortanfor stunda

Bortanfor stunda,
bortanfor trettinga
bortanfor pininga
bortanfor harmen

er det ikkje deg
eg ser?

Og aldri var du finare
mot meg,
og vakrare.

Tarjei Vesaas

Ver ny, vår draum, 1956

Spill

Han var ikke den som ikke gjorde
gode miner til slett spill, -
ikke gode miner til - du slette tid,
eller slette miner til gode tider,
til godt spill i slette tider,
gode miner til gode,- og slett ikke - .

Han var i det hele tatt en fornuftig mann,
han var enig i alt jeg sa.

Annie Riis (1927-2020)

Satura - Dikt

Gyldendal Norsk Forlag - 1975

Camilla Collett

Du frys i dine sjal Camilla Collett
ein gong var du for varm
ein brennande busk i Norges Dæmring
vraka av skalden
gret
og vart langsamt omskapt til grantre
levde ditt hjarteliv
i den tempererte sone:
husvarmens høflege og trygge kompromiss
men kvitglødande
var dine skapingsstunder
i tapper og tidleg kamp
mot kniplings-lenker tilslørte tankar
og stive korsett av normer og dyd

Du
syster av grunnloven
såg det: fridom var berre for fedrar
og søner og brør
og du ropa til morgondagens døtrer
om rett til å velje sin veg
rett til å lære å flyge
rett til å leve raudt

Var det eit rop i vind?

Du frys på din sokkel
ennå -
er ikkje istida slutt?

Åse Marie Nesse (1934-2001)

Til ord skal du bli
Det Norske Samlaget 1973

Så lett så sterk, så øm
Feminisme i norsk poesi - Redigert av Marta Breen

Gress
Hulda Garborg 1862-1934

Hulda Garborg hadde mye gress i hagen.
Hun lærte oss, ja, ingen andre lærte oss jo hvor
viktig metallbroderte huer var. Man må si at hun har
sluppet fint fra det. Hulda Garborg danset i så mange
politiske aksjoner at Norge ble langsomt vårt eget.
Hun ledet ikke bare bunadkampanjen, senere bunadpolitiet,
eller norsk kokekunstkamp, hun lærte oss
jammen å like den lille kålsommerfuglen. Hun hadde
bunter med ugress i store mugger og vevde folkeduker
på bordet, og utsikt til fjell som så ut som
Astrup-kvinner. Dessverre levde hun ikke lenge nok
til at hun kunne isolere fjøset med nazianorakker.
Men resultatet er i alle fall at i Norge vil alle kvinner
se ut som bondekoner på 17. mai og i gallatilstelninger.
Mennene ser mer ut som gress.

Cecilie Løveid

Svarte bunader - 2010

Så lett, så sterk, så øm -
Feminisme i norsk poesi
- Redigert av Marta Breen

Minutter, kanskje timer

Minutter, kanskje timer
av din egen eksistens

som du har glemt,
men som jeg

husker. Du lever
et hemmelig liv

i en annens minne.

Tor Ulven (1953-1995)

Etterlatte dikt

Sakset fra Aftenposten Innsikt:
24.februar
«Boklansering: Katrin Glatz Brubakk - Dagbok fra Gaza
I august 2024 ledet barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk et team av lokalt ansatte ved Nasser-sykehuset på Gazastripen. Opplevelsene fra krigssonen er samlet i Dagbok fra Gaza. Lanseringen finner sted på Litteraturhuset i Trondheim, der Brubakk samtaler med skuespiller og tekstforfatter Marianne Meløy.»

Natt i Gaza av Mads Gilbert ble lansert i 2014.
Gjennom tekst og bilder skildrer Gilbert 15 dagers krigshelvete - da Israel gikk til angrep på Gaza sommeren 2014.

Er det rom for bøkene på lista di?

Uglenatten

Her finnes en nåtid som ikke berøres av gårsdagen………
Da vi kom
til enden av trærne, innså vi at vi
Ikke lenger kunne merke noe. Og da
vi vendte oss mot lastebilene, så vi fraværet
stue sammen sine utvalgte ting og slå opp
sitt evige telt omkring oss.

Her finnes en nåtid
som ikke berøres av gårsdagen.
Fra morbærtreet snor en silketråd
seg som bokstaver i nattens skrivebok. Bare
sommerfugler kaster lys over vårt overmot
når vi dukker ned i de fremmede ordenes hule:
Var denne stakkaren min far?
Kanskje får jeg skikk på livet mitt her.
Kanskje føder jeg nå meg selv på nytt,
og velger søylebokstaver til navnet mitt……..

Her finnes en nåtid
som sitter i tidens tomrom og stirrer
på sporene etter de som krysset på elvesivet
mens den pusser fløytene deres med luft……
Kanskje er ordene gjennomsiktige,
så vi får øye på de åpne vinduene.
Kanskje skynder tiden seg sammen med oss,
med vår morgendag i sine kofferter……

Her finnes en nåtid
som er tidløs.
Her finner ingen noen som husker
hvordan vi gikk ut gjennom døren, som en vind.
Eller på hvilket tidspunkt vi snublet over gårsdagen
så den gikk i knas mot flisene. Skårene setter de andre
sammen til speil for sine bilder etter oss…….

Her finnes en nåtid
som er hjemløs.
Kanskje får jeg skikk på livet mitt, og skriker ut
i uglenatten: Var denne stakkaren min far,
hvis historie er mitt åk?
Kanskje endrer dette navnet meg, og jeg velger
mors ord og vaner slik de bør være:
Slik som hun kan kjæle med meg
hver gang salt berører blodet mitt.
Som om hun kan behandle meg
hver gang en nattergal biter meg i munnen!

Her finnes en nåtid
som er forbi.
Her har de fremmede hengt sine geværer
på olivengrener, raskt tilberedt
et måltid av hermetikkboksene,
og hastet til lastebilene……..

Mahmoud Darwish

Hvorfor lot du hesten bli igjen alene

Oversatt fra arabisk av Anne Aabakken

Solum Forlag - 2002

Jeg liker godt å se på enkelte realityshow - men leser en masse bøker likevel! :))

Harvest

The American doctors come to see
what we are living through when we pick
olives.
They stands as witnesses, in circles in the grove.
They help hold the ladders.

The doctors say they are shocked to see.
We don’t know what it would feel like,
not having guns pointed at us. Guns
have been pointed at us all our lives.

America, don’t act surprised, you bought them!
Just tell us how to be a farmer, with guns.
Or celebrate a birthday, with guns.
No guns invited!

The doctors say they will go home and tell
what they experienced. Their kindness is
a balm. Don’t people know already?
Where is that news?

Some say Israel would be happiest
if we just disappeared. Like in a magic show?
Our magic is that we are
still here and were always here.

Naomi Shihab Nye

The Tiny Journalist
- Poems

American Poets Continuum Series, No 170

Jeg har ikke lest noen av diktsamlingene du nevner, men jeg lot meg friste til å kjøpe Hvorfor lot du hesten bli igjen alene - på antikvarnet.:)

Du har laget en innholdsrik og interessant liste, Lillevi!
Kanskje er det plass til poetry her også?

The Tent Generations: Palestinian Poems

Selected, introduced and translated
from the Arabic by
Mohammed Sawaie

Snipped from the introduction:
This collection gathers a select number of twentieth-century Palestinian poets who give expression to the Palestinian experience under Israeli rule as well as the experience of dispersion of the Palestinian population from their homeland ensuing from the 1948 Arab-Israeli War and the subsequent wars of 1967 and 1973. All these tragic conflict contributed to the loss of homeland, life under occupation, and the fragmentation of society and community.

It should be noted that poetry has had an extremely high status among other cultural productions in Arabic culture. Poetry arises for a variety of occasions; it is not some rarified genre of literature, but one with some mass appeal to a variety of audiences and readership. More than other literary genres, poetry has played a similar role among Palestinians in Israel, and it is characterized as a product created spontaneously in reaction to events. Poetic themes, as evidenced by this anthology, are very much linked to historical, political and cultural changes before and after 1948.

It is poetry of protest and of defence of usurped or oppressed freedom; a kind of counter cultural attack to the culture of occupation. This is why our poets in occupied land acquire special significance ……. Palestinian poetry does not exhibit any racist attitudes…..it does not exhibit a sense of superiority; it expresses human’s deep connection to his (the poet’s) land not apparent in all Arabic poetry……..Land in this poetry is the alter ego of the person; it is his existential extension, the part the completes the whole.

Noen dager etter…… ligger nok noen tiår tilbake i tid! :)))
Men takk for gratulasjonen - og en fin uke til deg også.

Som natt og dag

Når natta har nådd ned
til si yttarste grense
og mørket ikkje kan bli mørkare
hentar ho opp sine løynde ressursar
- og morgengry skjer

Når eit menneskehjarta
har kome langt nok ned
kan plutseleg mørket slå sprekkar
og lyset sive inn
frå botnen

Vi er døgnville alle
i tider av vårt liv
men den som ein gong
har stått opp frå dei døde
er aldri redd mørket
sidan

Åse-Marie Nesse

Lyslandet
Det Norske Samlaget

Noen dager etter fødselen til ett av barna mine kom ei venninne på barselbesøk med vin, sjokolade og en bok. Boken var Is-slottet av Tarjei Vesaas. Artig var det å oppdage at Vesaas hadde gitt en av hovedpersonene i boka samme navn som den nyfødte babyen vår. Jeg likte boka, men hadde neppe gitt den til noen i barselgave selv.:)
Denne helga har jeg tenkt å lese Elizabeth Strout sin bok Tell me Everything.i denne boka møtes Olive Kitteridge og Lucy Barton - og det blir det sikkert god litteratur av.

Dikt leses hver dag - og dagens dikt er:

Den neste mil
Du har gått den eine mil med meg
nå går eg den neste mil
med deg, og vi talar
om våre liv, om Virginia Woolf,
Albinoni, tidevatn, gamle
og nye dagar, vennskapskjærleik,
om sår som aldri vil gro
og vi gir kvarandre balsam, vi har
eit rikhaldig reiseapotek, både
tåredroppar og lattersalver.

Åse-Marie Nesse

Jeg har notert i en Moleskine fra 90-tallet at boken ble lagt igjen på Fornebu. Uansett, du har inspirert meg til å lese boken på nytt, og den er nå lastet ned på Kindle. Så takk til deg, Lillevi. :)

Zora Neale Hurston var med i Harlem Renaissance og var en forfatterne som satte African American kvinners liv i fokus, Harlemrenessansen refererer til oppblomstringen av afrikansk- amerikansk kultur i tiden mellom første og andre verdenskrig. I disse årene skrev flere forfattere om rasisme, levekår og livet til afrikansk-amerikanske kvinner. Kjent fra denne perioden er også Nella Larsens bok Passing. (forøvrig en av mine favoritter)
At en bok alene - skulle ha forandret hele litteraturfeltet finner jeg usannsynlig. Men at boken var med og bidro til forandring - er jeg med på.
Their Eyes Were Watching God, er en av de bøkene jeg av en eller annen grunn har lagt fra meg og ikke fullført.

Hvordan jorden ble til

I de fjerneste tider var bare himlen. Men en dag skjedde et voldsomt steinskred. En mengde stein, grus og jord falt ut av himlen. Det ble Jorden. Av Jorden oppsto menneskene. I begynnelsen var et dypt mørke, og menneskene måtte lete etter mat på søppeldyngene utenfor husene sine. Livet var uten glede, og folk kjente ikke til døden.
En dag ropte en gammel kone: «Gi oss lyset!» og likevel visste hun ikke hva lyset var. Da kom lyset, og folk så hvor vakker Jorden var. Menneskene kunne nå dra ut på herlige reiser og finne nye boplasser. Likevel manglet noe som kunne gjøre gleden over livet på Jorden fullbrakt.
Da ropte en gammel kone: «Gi oss døden!» - og hun ropte det uten å vite hva døden var. Således fikk man døden. Og med døden kom også gleden over livet til menneskene. Diktning, sang og fest, liv og død, sorg og glede, lys og mørke har siden vekslet.

Gammelt eskimosagn

Dikt fra Grønland
Ved Harald Sverdrup

Den Norske Bokklubben - 1977