Bokelskere.no

Et litt (for meg) spesielt syn på kildeanvisninger du viser til her. Når det ikke kreves en kilde til et sitat - så kan man sløyfe den.
For meg tydeliggjør nettopp kildeanvisninger til sitat/tekst at opphavspersonen blir rettmessig kreditert. Selv om det ikke forlanges - så gjør man det av respekt for opphavspersonens verk, ide og arbeid.
Det florerer med sitater på nettet - med og uten kilder - lettvint og greit!
Er det sånn vi vil ha det hos bokelskere.no også?

Sannhetens og frihetens farligste fiender iblant oss, det er den kompakte majoritet. Ja, den forbannede, kompakte, liberale majoritet, - den er det! Nu vet I det.

Henrik Ibsen (1828-1906)

Sitatet er hentet fra En Folkefiende - fjerde akt

Merkelig og «nyskapende» - du oppretter altså tråder i et diskusjonsforum for privat bruk. Jeg håper at ingen følger ditt eksempel.

La ikke hesten
spise opp fiolinen
skrek Chagalls mor

Men han
bare fortsatte
å male

Og ble berømt

Og fortsatte å male
Hest med fiolin i munnen

Og da han endelig var ferdig
svingte han seg opp på hesten
og red bort
mens han viftet med fiolinen

Og med et dypt bukk gav han den
til den første nakne damen han traff

Og ingen strenger
bandt dem

• Lawrence Ferlinghetti (1919-2021)
  Gjendiktet av Kate Næss (1938-1987)

Beat - dikt, tekster og fotografier fra en amerikansk generasjon
Den norske Lyrikklubben - 1994

DER ER EEN SANDHED

Der er en lille blomst
som kalles fred.
De dybe skillevande
gror den ved.
Og den har rødder
på den anden bred.

Og har du fældet dom
om godt og slet
og tvingende bevist,
at du har ret,
så har du taget sagen
lidt for let.

Thi større er
det virkelige spil
end selv din sandhed,
eller om du vil:
der er een sandhed -
og en sandhed til.

PietHein (1905-1996)

GRUK fra alle årene - bind IV
Grøndahl Dreyer

Ok, jeg skjønner, men finner det betenkelig.
Det blir mange gode dikt forbudt i tråden din! Hagerup, Øverland, Nordal Grieg, Jens Bjørneboe må skygge banen med sine mest uttrykksfulle dikt!

I dag åpnet du en ny tråd for norske dikt & sitater. Jeg la inn et sitat av Kåre Willoch. En stund etter at sitatet var lagt inn tilføyde du - (ikke politisk) i overskriften. For så å slette hele tråden litt senere. Hvorfor slettet du tråden? Jeg opplever det som sensur.
For ordens skyld - her er sitatet.

De som forsvarer den israelske politikken overfor palestinerne, støtter en politikk som kan føre til hat og katastrofe for Israel.
- Kåre Willoch (1928-2021)
- Aftenposten 14.01.2009

De som forsvarer den israelske politikken overfor palestinerne, støtter en politikk som kan føre til hat og katastrofe for Israel.
-Kåre Willoch (1928-2021)
Aftenposten 14.01.2009

Notat

Livet er den eneste måten
å dekkes med løv på,
hive etter pusten i sanden,
stige til værs på vinger;

å være hund,
eller stryke den over den varme pelsen;

å skille smerte
fra alt som ikke er det;

å komme på innsiden av det som skjer,
se noe fra flest mulige synsvinkler,
å strebe etter å trå minst mulig feil;

En enestående sjanse
til et øyeblikk å erindre
en samtale som fant sted
med lampen slått av;

og i det minste én gang
snuble i en stein,
bli dyvåt når det bøtter ned med regn,
legge fra seg nøklene i gresset;

og å følge en gnist i vinden med øynene;

og uten stans fortsette med å gå glipp av
noe viktig.

Wislawa Szymborska

(til norsk ved Christian Kjelstrup)

Eg vil vere her - Dikt til trøyst
Red. Olaug Nilssen

Jeg trekker frem et tretten år gammelt innlegg fordi jeg opplever at det er like aktuelt i dag.

Dawn

Dawn in New York has
four columns of mire
and a hurricane of black pigeons
splashing in putrid waters.
Dawn in New York groans
on enormous fire escapes
searching between the angles
for spikenards of drafted anguish.
Dawn arrives and no one receives it in his mouth
because tomorrow and hope are impossible there:
sometimes the furious swarming coins
penetrate like drills and devour abandoned children.
Those who go out early know in their bones
there will be no paradise or loves that bloom and die:
they know they will be mired in numbers and laws,
in mindless games, in fruitless labors.
The light is buried under chains and noises
in an impudent challenge of rootless science.
And crowds stagger sleeplessly through the boroughs
as if they had just escaped a shipwreck of blood.

Frederico Garcia Lorca (1898-1936)

Frederico Garcia Lorca - Collected Poems
Farrar, Straus and Giroux
New York 2001

Solbær i sorg

Då vi heile denne dagen hadde bore
bestemor til grava, såg vi brått:
Nå var solbæra modne.

Det gjorde somme av oss
litt urolege. Ho ville
berga bæra i hus
ein dag som denne.

Utan å finne fram bærspann
snakka vi brått
om solbærsyltetøyet og solbærsafta.

Vi likte ikkje slikt snakk
og ho ville ikkje likt det.
Dette var den einaste sorga
vi hadde å vise.

Einar Økland

Eg vil vere her, dikt til trøyst
Red. Olaug Nilssen

Greit med litt gjensyn for meg også, det er femten år siden jeg leste The Immortal Life of Henrietta Lack. Boka var sterk kost og glemmes ikke lett. Den ble forøvrig filmet i 2017.

Scanning the Century er et oppkomme av en bok som reflekterer verdensbegivenheter og de sosiale, tekniske og politiske endringer i det tyvende århundre gjennom poesi. Boka er delt opp i epoker med ulike tema og ca 265 forfattere er representert med dikt.
Altså - en uforglemmelig bok hvor historiens gang fortelles med dikt. Anbefales. :-)

The Life and Life of Henrietta Lacks

That was me in the New Look
sassy as hell, in the days
when wicked was wicked;
not the first on hip of a woman
who knows she’s cooking
a time bomb tumour;

not a number’s up smile
like a dame who figures
she’ll not be getting the wear
from all those yards
of cloth she scrimped for,
who’ll be dead at thirty.

Dead? For forty years
my cloned cervical cells
have a ball in Petri dishes
gorging placenta soup,
multiplying like their crazy mother
- the first ever cell line,

flung like spider’s thread
across continents I never got to visit,
the stuff of visions, profits,
reputations in Melbourne, Baltimore;
hot property, burning mindless
energy I’d have known how to use.

They never asked. Never said
How’s about you live for ever,
like immortal yogurt? I’m bought,
sold like cooking salt. But I get even,
grow where I’m not supposed,
screw up experiments.

Soon, they’ll have the know-how
to rebuild me from a single cell.
A rope of doubles could jitterbug,
from here to Jupiter. Meantime,
I’m grabbing my piece of the action,
hungry to cry my first cry again.

Carole Satyamurti

Henrietta Lacks died of cancer in 1951, but her cells, now amounting to several times
her original weight, were cloned and live in laboratories around the world.

Scanning the Century
The Penguin Book of the Twentieth Century in Poetry

We Travel Like Other People

We travel like other people, but we return to nowhere. As if
traveling
Is the way of the clouds. We have buried our loved ones in the
darkness of the clouds, between the roots of the trees.
And we said to our wives: go on giving birth to people like us for
hundreds of years so we can complete this journey.
To the hour of a country, to a metre of the impossible.
We travel in the carriages of psalms, sleep in the tent of the
prophets and come out of the speech of the gypsies.
We measure space with a hoopoe’s beak or sing to while away the
distance and cleanse the light of the moon.
Your path is long so dream of seven women to bear this long path
On your shoulders. Shake for them palm trees so as to know their
names and who’ll be the mother of the boy of Galilee.
We have a country of words. Speak speak so I can put my road on
the stone of a stone.
We have a country of words. Speak speak so we may know the end
of this travel.

Mahmoud Darwish

Translated from the Arabic by Abdulah al-Udhari

Scanning the Century
The Penguin Book of the Twentieth Century in Poetry

Vakkert!

Ay, amor,
bajo el naranjo en flor!

Eg vil takke livet

Eg vil takke livet som gav meg så mykje.
Det har gitt meg synet og når eg åpnar augo,
kan eg sjå og skilje det svarte og det kvite,
og på himmelkvelven dei lysande stjerner,
og midt i verdens vrimel den mann eg elskar.

Eg vil takke livet som gav meg så mykje.
Det har gitt meg øyre til å fange opp songen
frå småfuglar om dagen og siriss om kvelden,
frå hammar, turbinar og det susande regnet,
og den mjuke røysta til den mann eg elskar.

Eg vil takke livet som gav meg så mykje.
Det har gitt meg målet og heile alfabetet,
og dei rette orda til alle mine tankar,
mor og venn og søster og det stigande lyset
over vandringsvegen til den mann eg elskar.

Eg vil takke livet som gav meg så mykje.
Det gav steget styrke om enn foten trøytna
når eg gjekk i byar og langs mørke vatn,
over fjell og ørken, over sovande sletter,
og gjennom porten til den mann eg elskar.

Eg vil takke livet som gav meg så mykje.
Det har gitt meg eit hjarte som ustyrleg bankar
når eg ser det vakre i menneskehugen,
når eg ser det gode vinne over det vonde
når eg ser djupet i ditt klåre auga.

Eg vil takke livet som gav meg så mykje.
Det har gitt meg smilet, det gav meg gråten.
Eg får lov å kjenne både fryd og smerte,
og av desse kjeldene fløymer mine songar,
men også dine songar som er mine songar,
og all verdsens songar som er same songen,
og all verdsens songar som er same songen.

Violeta del Carmen Parra (1917-1967)
Chile

Til norsk ved Åse-Marie Nesse (1934-2001)

Eg vil vere her, dikt til trøyst
Olaug Nilssen (red.)

Flight

I saw them flee - to a Word
No Nation could invade
My relief - was but awe
A sentiment, carved in ruins

I felt, every treacherous blade
That stabbed their wound
And sought, what they sought:
An antidote, from a well, of Truth.

Tariq Al Karitty

Palestine Poems
A Poet Hears Your Cry