Jeg ser det, men det virker som om den romanen kun finnes på Wikipedia. Den laaaaange novellen "Sætesdalen", (Dalen)finnes imidlertid i boken "Steder og folk".
Jeg finner ingen roman om Sætesdalen i mitt bibliotek, men novellen (på ca 40 sider) som jeg siterte fra i denne tråden heter "Sætesdal".
Romanen "Sætesdalen" - finner jeg heller ikke hos "Store Norske Leksikon" - eller i min egen liste over utgivelser av Kinck. Men det kan jo hende at jeg har gått glipp av noe.
Romanenene - "Sus" fra 1896 og "Huggormen" fra 1898 - ble bearbeidet av Kinck og utgitt på nytt med tittelen "Herman Ek" i 1923.
Stemmer, romanen "Herman Ek", er lagt til Setesdalen.
Riktig svar, Marit!
Stor stjerne til deg!
Nei, dessverre.
Nei, dessverre.
Nei, dessverre galt svar, men riktig svar ligger åpenlyst i hintet. :)
Dessverre, ikke Scott/Fogg heller.
Dessverre, ikke Wergeland heller.
Dessverre, galt svar.
Dessverre, galt svar.
Arturo Bandini er John Fante's alter ego, derfor finnes han i flere av hans bøker. :)
Men i 1939 ble "Ask the Dust" utgitt.
" Du treffer Sætesdøler alt paa dampskibsbryggen i Kristiansand. De staar stille, fremmede, store, med hænderne over hverandre paa brystet gjemt under den svære bukseklaf, med det lange spir sveipt unda ansiktet bak øret; de ser paa den store baaten. Og er det vintertid, saa kan du av og til høre et svært smeld; det er en bygut, som har sendt en haard sneball i den brede svarte lærbak. Han smiler litt plaget, dølen, blir skrurygget under den store hat. Staar rolig. Han er nu ogsaa paa fremmed tomt".
Hvem har skrevet dette - og hva heter boken?
Hint: forfatteren har bl.a. skrevet romaner, noveller, reiseskildringer, om kunst og kultur, steder og folk.
Hint nr.2: Svaret ligger i første hintet.
Hint nr.3: Han har vært en av mine favorittforfattere i ca 40 år. :)
Det høres ut som Aksel Sandemose, kan det være "En sannferdig historie"?
Iliaden's Ellevte sang, "Agamemnons heltegjerninger", åpner også med at Eos steg opp fra Titonos' leie.
Eos steg opp ved gry fra den fagre Titonos' leie,
bringende lys til menneskers barn og evige guder.
Da lot Allfader ile som bud til akaiernes snekker
Eris, den grufulle vette, med krigslarmens jærtegn i hende.
Men dog med en annen fortsettelse. :)
Jeg er enig i den siste setningen. Uttrykket "Godt folkevett" har jeg litt problemer med - siden det "gode folkevettet" synes å være eid og brukt av alle og enhver, uansett om oppførselen er passende eller ikke. Definisjonen på "godt folkevett" blir da problematisk siden nesten alle mennesker fra sitt eget ståsted vil hevde at de er i besittelse av "Godt folkevett". :)
En kan selvfølgelig si at "Godt folkevett" er den tanke- og væremåte som er passende for den kulturen en lever i.
Dette er åpningen på den "Femte sangen, Odyssevs' Farkost".
You can reread, teach, and write about Shakespeare all your life and never get beyond finding him an enigma.
How is it that Shakespeare, who had no designs upon us, surpasses any other writer - even Dante, Cervantes, and Tolstoy - in revealing the full burden of our mortality? The least tendentious of dramatists, he nevertheless teaches us the reality of our lives and the necessity of confronting our common limitations as humans. I say "teaches" but the use of this word is misleading since Shakespeare, so far as we can tell, has no desire to instruct us.