Bokelskere.no

Det er ganske frustrerende stadig vekk å bli påminnet om alt en ikke har, men selvsagt burde ha, lest! Samtidig; jeg er alltid åpen for en utfordring og listen din er full av klassiske verker jeg gjerne setter tennene i!

Here is the hard and (for me) unpleasant truth... Disse bøkene har jeg lest:

• Bibelen (jeg har dessverre bare lest deler av den)..
• Iliaden
• Odysseen
• Kong Oidipus
• Æsops fabler
• Tusen og en natt (hele samlingen, for mange år siden…)
• Edda

Puh; takk for listen, du har fått meg til å (igjen!!!) innse at det er så alt for mange bøker å lese, men dessverre alt for lite tid… I det minste er Elektra av Sofokles funnet fram, så det er mulig det er håp for meg også!

Først og fremst: det aller viktigste er å ta vare på bøkene en eier! Er fullstendig enig med faren din; ikke bare er det stor fare for temperatursvingninger rundt en peis, i tillegg kan den umiskjennelige duften av nybrent ved (papirets ”far”!) sette seg i bøkene… Fukt fører til degenerering, likeså gjør alt for varm og tørr luft (papiret blir sprøtt og brekker lett… NB: dette avhenger av hvor god kvalitet papiret i utgangspunktet har…). For ikke å nevne assosiasjonene bøker og åpen ild fører til; nei, hold bøkene dine langt unna denne delen av huset du bor i!

Fra spøk til (litt) mer alvor. Jeg elsker å eie bøker og jeg elsker å se bøkene jeg eier. Siden jeg bor i en svært liten leilighet, har jeg ikke samme problemstilling som deg. Mitt problem er heller at jeg slett ikke har plass til alle bøkene mine. Jeg har prøvd å løse denne problemstillingen ved å oppbevare mine skatter i høye bokhyller i gangen + overalt der det ellers finnes veggplass. Jeg innrømmer at en ordning med bøker i gangen slett ikke er fullkommen, men den har likevel sine fordeler; når jeg åpner døren hjemme etter en lang og tung arbeidsdag er det første jeg ser mine elskede skatter… i god stand, siden de ikke blir utsatt for alt for store temperatursvingninger ;)

Ja, dette med tall på sider i forhold til antall leste bøker kan være ganske avslørende ;) Selv er jeg registrert med 358611 sider lest, fordelt på 1368 bøker, her inne (har jo ikke lagt til alle bøker jeg har lest opp gjennom livet, det er rett og slett umulig å komme på alle!), noe som gir et snitt på 262 sider pr. bok. Tror snittet har sunket en del den siste tiden, siden jeg har lest langt flere skuespill enn romaner...

Selv om jeg har lest et anselig antall sider opp gjennom livet, må jeg likevel si at jeg nå går for kvalitet framfor kvantitet. Foretrekker som oftest å lese et klassisk skuespill eller en god kortroman i steden for bøker jeg ikke utfordres av.. Blir litt stresset av å tenke på alt jeg ennå ikke har fått lest, men trøster meg med at jeg stadig vekk erobrer for meg upløyd litterær mark ;)

Jeg er enig i din vurdering av den unge prinsen. Hal virker som en ganske kalkulerende fyr, både i sitatet du nevner og i måten han manipulerer Falstaff på, spesielt når sistnevnte forteller om ranet. Samtidig virker Hal å være ganske uansvarlig, han er ute etter å ha det gøy og tar derfor lett på ting.

The thieves have bound the true men. Now could thou
and I rob the thieves and go merrily to London, it
would be argument for a week, laughter for a month
and a good jest for ever.

Han har også en skarp tunge, noe spesielt Falstaff får erfare. Som trønder er det artig å lese hvor oppfinnsom den unge prinsen er hva banning gjelder.

Why
dost thou converse with that trunk of humours, that
bolting-hutch of beastliness, that swollen parcel
of dropsies, that huge bombard of sack, that stuffed
cloak-bag of guts, that roasted Manningtree ox with
the pudding in his belly, that reverend vice, that
grey iniquity, that father ruffian, that vanity in
years?

Når prinsen bestemmer seg for å stå ved sin fars side ber han selvsagt om tilgivelse og like selvsagt får han denne tilgivelsen. Men, er det likevel noe kalkulert over både den tidligere livsførselen og den tilsynelatende hengivne kapitulasjonen? Tross alt; hvilken stjerne lyser sterkest?-den godeog trofaste sønnens eller den hjemvendte og reformerte sønnens? Holder som alltid en knapp på den tidligere bad boyen.

Når det gjelder din referanse til Catcher in the Rye, er jeg ikke umiddelbart med på den. Holden og Hal er for meg to vidt forskjellige typer. Der Holden er i krise på grunn av voksenverdenens krav og falskhet, virker Hal mer kalkulerende i sin mangel på å ta ansvar for sine handlinger og ”bli voksen”….

Jeg har på mange måter hatt et ganske gjennomsnittelig leseår. Når året er omme regner jeg med å ha passert 120 titler (ikke medregnet pensumlitteratur til studier eller faglitteratur til jobb). Selv om dette har vært et ganske vanlig år hva gjelder antall titler (jeg bruker å ligge et sted mellom 100-200), er det likevel en god del som har forandret seg for meg som leser. Jobben min som lærer er ganske tidkrevende (retting av elevtekster kan være svært omfattende arbeid!) og derfor har jeg de siste årene lest mest krim, siden denne sjangeren ofte er lestlest, underholdende og krever lite tankevirksomhet. Nerden i meg har fått utfolde seg i leseselskapet jeg er medlem av.

Leseåret begynte slik som flere foregående år med masse krim, men etter at jeg fant dette nettstedet har mye forandret seg. Ofte lar jeg rene innfall, forårsaket av andre bokelskeres anmeldelser eller kommentarer, bestemme hva jeg skal lese. Tusen takk til alle dere bokelskere som tar dere tid til å skrive om bøker dere har lest! Dette har ført meg til bøker jeg kanskje ellers ikke hadde oppdaget, for eksempel Walsers Spaserturen og Goethes Mitt hjarta slo. Ellers har bokåret mitt vært preget av Shakespeare, endelig ser det ut til at jeg skal fullføre drømmen om å erobre hans samlede verker!

Antallet bøker jeg har lest i år kan nok for enkelte virke høyt. Det må innrømmes at mange av verkene er skuespill eller kortromaner, så tallet på leste sider er nok mindre enn antallet verker skulle tilsi. Siden jeg ikke kan liste opp alle bøkene jeg har lest her, nøyer jeg meg med å nevne noen av høydepunktene så langt (det er tross alt et par uker igjen av året!): Carl Johan Jensen U, Carl Frode Tiller Innsirkling 2, Gaute Heivoll Før jeg brenner ned, Jon Fosse: Naustet, Andvake og Og aldri skal vi skiljast, skuespillene av Shakespeare jeg har lest, Dante Den Guddommelege komedie, Ragnar Hovland Sveve over vatna, Rønnaug Kleiva Fangeteneste, Markus Zusak Boktyven, Dag Solstad Professor Andersens natt, Tor Ulven Fortæring, Haruki Murakami Norwegian Wood, Fjodor Dostojevskij Opptegnelser fra et kjellerdyp, Platon Symposion, Marjane Satrapi Persepolis, Lev Tolstoj Ivan Iljitsj’ død og Mikhail Bulgakov Hundehjertet. Takket være dette nettstedet har jeg sjelden bommet på en bok i år; en herlig følelse ;)

I dette stykket møter vi igjen Henry Bolingbroke, den en gang angrende og motvillige arvingen til tronen, nå Henry IV, som vi leste om i Richard II. Noen år har gått og kongen har på grunn av uroligheter hjemme ikke fått til å holde sitt løfte fra sluttscenen i Richard II:

I'll make a voyage to the Holy Land,
To wash this blood off from my guilty hand:
March sadly after; grace my mournings here;
In weeping after this untimely bier.

Kongens sønn, den unge Prince Henry (Hal), er en levemann. Han drikker og holder selskap med kjeltringer, blant annet den uforglemmelige og komiske Falstaff. Falstaff er tvers igjennom løgnaktig og snur kappen etter vinden. Den unge prinsen har selv robbet Falstaff og vet at han er en løgner, men velger fremdeles å omgås ham.

Kongen er i trøbbel. Han har gått bort fra sine løfter og sveket flere av dem som fikk han til makten. Blant annet Earl of Worcester er forbannet; han mener at kongens svik er en kamp verdig og han vil gjerne se Richard IIs arving på tronen. Blant annet de skotske Douglasene er på hans side. Hotspur forklarer dette sinnet og følelsen av svik best:

Disgraced me in my happy victories,
Sought to entrap me by intelligence;
Rated mine uncle from the council-board;
In rage dismiss'd my father from the court;
Broke oath on oath, committed wrong on wrong,
And in conclusion drove us to seek out
This head of safety; and withal to pry
Into his title, the which we find
Too indirect for long continuance.

Prinsen bestemmer seg for å komme sin far til unnsetning og får blant annet sin venn Falstaff til å verve menn til en slags hær. Kong Henry vil gjerne unngå store kamper, og kommer med et forslag om benådning som kan stoppe blodbadet. Earl of Worcester velger å ikke fortelle sine kampfeller om dette forslaget. Han foretrekker å egge til strid, med liten tanke på konsekvensene.

Kongen har lenge vært misfornøyd med sønnen, Prince Henry, men når denne redder livet hans i kamp mot Douglas, er alle gamle synder glemt.

Stay, and breathe awhile:
Thou hast redeem'd thy lost opinion,
And show'd thou makest some tender of my life,
In this fair rescue thou hast brought to me.

Luringen Falstaff leker død etter kamp mot Hotspur og ser sitt snitt til å late som om han er den som drepte Hotspur etter at de to har ”våknet” igjen. Slik oppnår Falstaff de kongeliges velvilje. Stykket slutter med at kongen, som har seiret over rebellene, planlegger hvordan han på nytt skal gjenerobre den nå så skjøre makten sin:

Rebellion in this land shall lose his sway,
Meeting the cheque of such another day:
And since this business so fair is done,
Let us not leave till all our own be won

PS: Sjelden har vel en Shakespeare-karakter blitt mer inngående beskrevet enn Falstaff. Hans korpus blir omtalt, både av ham selv og andre, i de mest fornøyelige vendinger. Herlig lesning;)

Hurra, jeg vant visst! Takk til Joakim som gjorde meg oppmerksom på det ;) Har bestemt meg for essaysamlingen Over alle tinder – Goethe og Faust, den må jo passe perfekt nå som leseselskapet jeg er medlem av skal fordype seg i Faust. Tusen takk for denne flotte førjulsgaven!