Bokelskere.no

Det ble mye Henry på meg også, samt film om den godeste Cæsar, så jeg blir heller ikke ferdig med å lese stykket før i ettermiddag/kveld...

Goethe: Det blir tur til Weimar, ja ;) I høst leste jeg Mitt hjarta slo, en samling med 40 av de mest kjente diktene til Goethe, oversatt av nettopp Nesse. Jeg likte godt at originalteksten sto ved siden av den norske oversettelsen, da fikk jeg prøvd meg litt på tysk også, uten at det gikk ut over meningsinnholdet. Selv om dikt ikke er min favorittsjanger, falt virkelig denne samlingen i smak!

To sjeler, en tanke... Gjett hva jeg gjør nå? Jeg ser hele filmversjonen med den unge Brando i hovedrollen! Kommer med kommentarer i løpet av morgendagen, må bare på leseselskapets første Faust-møte først ;)

Jeg er klar over at jeg ikke gjør meg spesielt populær nå, but here it goes! Mitt helvete ville være å tilbringe all min tid med bøker à la Paulo Coelhos Alkymisten… Bøker som på en selvsagt måte hevder å gi leseren innblikk i meningen med livet, men som bare kommer med pjatt og uvesentligheter, forkledd som livsvisdom. Det er for meg helt utrolig at så mange har latt seg forblinde av disse klisjeene. P.S. samme forfatters Veronika decides to die er ikke så verst…

Siden Karamella allerede har svart på innlegget ditt og jeg er enig med henne, nøyer jeg meg med å kommentere kongens forhold til Katharine.

Etter at Henry V har seiret over Frankrike kommer han med en liste av krav ovenfor den franske kongen.

KING HENRY V
If, Duke of Burgundy, you would the peace,
Whose want gives growth to the imperfections
Which you have cited, you must buy that peace
With full accord to all our just demands;

Øverst på denne listen av krav står Katharine.

KING HENRY V
Yet leave our cousin Katharine here with us:
She is our capital demand, comprised
Within the fore-rank of our articles.

Mens den franske kongen og noen av Henrys men jobber videre med kravene, ønsker Henry selv å snakke med Katharine. Katharine er som seg hør og bør svært skeptisk, selv om Henry med sin gyllne tunge prøver å overbevise henne om at hans kjærlighet er ekte. Katharine er i tvil om hun kan elske en ”fiende av Frankrike” og er i tillegg i tvil om hvor oppriktig Henry mener det han sier.

KATHARINE
O bon Dieu! les langues des hommes sont pleines de
tromperies.
KING HENRY V
What says she, fair one? that the tongues of men
are full of deceits?

Joda, jeg skjønner godt at Henry kan virke oppriktig når han øser kjærlighetserklæringer over Katharine. Han sammenligner seg selv både med en enkel soldat og en bonde, og gjør seg svært så ydmyk. Det er nok bildet jeg allerede har dannet meg av kongen som kommer i veien for meg. I stykke etter stykke har jeg vært vitne til Henrys omskiftelighet, derfor er det svært vanskelig å se denne kurtisen som noe annet enn en ny brikke i den engelske kongens maktspill. Når Henry i tillegg begynner å snakke om sønnen som kan bli født ut fra en union mellom dem, synes jeg det tyder på at Henry har mer enn bare kjærlighet i tankene. Kanskje det er feministen i meg som reagerer på ordet soldier-breeder?

but, good Kate, mock me mercifully; the
rather, gentle princess, because I love thee
cruelly. If ever thou beest mine, Kate, as I have a
saving faith within me tells me thou shalt, I get
thee with scambling, and thou must therefore needs
prove a good soldier-breeder: shall not thou and I,
between Saint Denis and Saint George, compound a
boy, half French, half English, that shall go to
Constantinople and take the Turk by the beard?
shall we not? what sayest thou, my fair
flower-de-luce?

Helt mot slutten av stykket sammenligner Henry Katharine med en blind flue han skal fange… I tillegg kysser han henne, selv om hun i sin bluferdighet nekter ham et kyss. Ganske hensynsløst og i tråd med mye annet vi har opplevd Henry gjøre. Nei, jeg er sannelig ikke sikker på at det er kjærlighet det er snakk om her!

Da vil jeg gjerne anbefale to av høstens bøker: Før jeg brenner ned av Gaute Heivoll og Innsirkling 2 av Carl Frode Tiller (vel, hele forfatterskapet til Tiller..). Begge bøkene er veldig gode og omhandler familier og opprullingen av hemmeligheter. Det finnes flere tråder her inne om disse bøkene, jeg vil virkelig oppfordre deg til å sjekke dem ut!

Jeg syntes scenen der Katharine får sin første time i engelsk er ganske for nøyelig:

KATHARINE

Excusez-moi, Alice; ecoutez: de hand, de fingres,
de nails, de arma, de bilbow.

ALICE

De elbow, madame.

KATHARINE

O Seigneur Dieu, je m'en oublie! de elbow. Comment
appelez-vous le col?

Og så:

ALICE

Oui. Sauf votre honneur, en verite, vous prononcez
les mots aussi droit que les natifs d'Angleterre.

Katharine hadde i aller høyeste grad en tålmodig lærer! Samtidig er jo denne scenen et slags frempek; selv Katharine aner hvordan krigen vil ende. Synes synd på disse kvinnene som ble brukt i mennenes maktspill. Samtidig framsto Katharine ganske så oppegående, heldigvis.

Det er interessant å se hvordan disse kongestykkene ble brukt politisk, både i Shakespeares tid og senere. Bacon-tilhengerne mener at de politiske (under)tonene i skuespillene tyder på at det var Sir Francis som faktisk skrev dem… Nuvel, det er kanskje like greit å la denne debatten ligge ;)

Jeg skjønner hva du mener med at stykkets Henry kan ses på med et ironisk blikk. Idealkonge? Ikke sett med vår tids øyne, i alle fall! Men igjen; det var vel viktig å være ”hard mot de harde”, er det ikke ofte slik mannlige helter blir framstilt? – Ja, jeg leste en masse Fantomet da jeg var yngre ;)

Kongehuset ble nok sett på med andre øyne i dikterens samtid. Samtidig var levealderen ikke noe å snakke om, og et menneskeliv var lite verdt (på grunn av sin forgjengelighet) hos de laverestående gruppene.. Kanskje dette var med på å påvirke publikum til å ”heie på” Henry? Samtidig: den folkelige underholdningen Shakespeares stykker fremsto som i hans samtid, kunne nok også spille en rolle. Underholdning = virkelighetsflukt. Tenkt å for en stakket stund drømme seg bort i en verden befolket av stolte menn som kjemper store slag…

Jeg er absolutt enig; disse skuespillene faller i bedre og bedre smak! Det er artig å se at Shakespeare i de senere stykkene har flere lag enn han hadde i de første.

Din skildring av mennesket og politikeren Henry er veldig god! Ja, Henry er som en kameleon og behersker dette med ulike roller, for ikke å si masker, i forskjellige situasjoner. Henrys behandling av Falstaff gjorde det klart at kongen holder seg inne med dem han ser nytte i, samtidig som han kvitter seg med dem han ikke lenger har behov for. Temmelig hensynsløst! Kan tenke med at mange i hans omgangskrets var ganske redde for å falle i kongens unåde.. Jeg syntes synd på den kommende bruden hans. Det er jo klart at et slikt giftemål er lurt for Henry politisk sett, for å roe ned det mildt sagt opphetede forholdet til Frankrike. Men elsker han henne? Hmmmm...

Iblant får jeg sympati for Henry, andre ganger blir jeg sjokkert over hensynsløsheten hans. Den eneste fellesnevneren ved alle karaktertrekkene hans virker å være at han snur kappa etter vinden. Det er noe skummelt, usympatisk, inkonsekvent og ikke minst ustabilt ved fremferden hans, som gjør at jeg nesten tror han har psykopatiske trekk…

Ups: det gikk visst litt fort i svingene da jeg skrev forrige innlegg ;) Jeg er absolutt enig i at kongens nattlige ferd er høydepunktet i stykket. Selv om han viser selvinnsikt, er det likevel hensynsløsheten hans som sitter igjen hos meg. Det koster han ingenting å la andre kjempe for seg. Jeg er enig; makten er det viktigste. Det er vel derfor han farer frem som han gjør; en konge må ha det i seg å kunne straffe hvem som helst, ellers er det større sjanse for at andre tør ta opp kampen om makten med ham.

Ja, det er mye teater i dagens politikk også. Jeg kan også se mange paralleller mellom dette stykket og dagens verden. Retorikken er i dag, som det var for Henry, noe av det viktigste. Det er oss og dem; er du for dem, er du mot oss… Det var interessant å se noen av Bushs taler som rettferdiggjorde krigshandlingene han hadde satt i gang. Det er makt som er det viktigste. La gå at det gjerne er de fattige og unge som må betale den høyeste prisen, i dag som i Henrys tid…

Så morsomt at den norske oversetteren, som Shakespeare, koste seg med å tillegge karakterene ulike dialekter ;) Shakespeare på trøndersk er jo topp (må prøve å få tak i ett av stykkene Hans Magnus Ystgaard har gjendiktet til Sparbu-mål!).

Jeg er helt enig. Mellom oss er en kjempegod debutroman som bør leses

Du burde sette serien til Julie Kagawa på listen din. Jeg holder på med første bok, The Iron King, og den er kjempebra. Hvis du googler serien, vil du se at den har fått overstrømmende anmeldelser fra flere utenlandske bokbloggere.

Den første innsirklingsboka het Innsirkling 1, og det var hele tiden klart at det kom til å komme oppfølgere.

Hva gjelder David og innsirklingen av ham: på slutten av den andre boka vil du nok sitte igjen med et ganske annet bilde av denne fraværende hovedpersonen enn det du hadde etter den første boka. Det virker som om forfatterens prosjekt like mye dreier seg om å sirkle inn Davids omgivelser og oppvekstvilkår, som det er å få tak på David selv. Nettopp fraværet av hovedpersonen er det som gjør bøkene interessante for meg: hvordan oppfattes vi som mennesker av omgivelsene, hvordan påvirker disse omgivelsene oss? Rollene og maskene vi som mennesker stadig ikler oss er vel verdt en studie!

Har vi ham nå? – nei, absolutt ikke. Men, kanskje nettopp dette er intensjonen; det er svært sjelden vi gjennom et liv får kjenne et annet menneske ut og inn. Kanskje vi aldri fullt ut vil kjenne David, og det er i grunnen helt greit for meg. Jeg bøyer meg i støvet for Tillers dypsindige psykologiske skildringer av menneskene rundt den mystiske David, og ser fram til den tredje og antagelig siste boka.

Intenst nifs affære. Anbefales. En av de beste spøkelseshistoriene jeg har lest.

Da er vi i skrivende stund, januar 2011, halvveis i Shakespeare-prosjektet. Diskusjonene har vært mange og jeg synes det har vært veldig interessant å diskutere mesteren med andre bokelskere.

Etter hvert har imidlertid trådene blitt så mange at de enkelte ganger kan være vanskelig å finne tilbake til. Derfor har jeg laget ei liste over skuespillene vi til nå har lest, og lagt ved en link til diskusjonen om det aktuelle stykket. Forhåpentligvis vil lista være til nytte for oss Shakespeare-interesserte.