Bokelskere.no

Det kommer jo helt an på hva man legger i begrepety husmorsporno. Jeg synes ikke isfolket var porno i det hele tatt, og sammenligner man dem med amerikanske underholdningsromaner fra barbara cartland m.m er de temmelig tamme.

Spørsmålet er jo hva du vil lese: en serieroman, en amerikanske kjærlighetsroman etc. Det er veldig mange gode serier der ute. På Tones bokside ligger det en oversikt over flere og du kan se hvordan hun har anmeldt dem.

Litt usikker på om overskriften er treffende, men uansett: For ikke så lenge siden leste jeg "Tusen Strålende soler" og elsket den. Nå holder jeg blant annet på med "Noen kjenner mitt navn" og liker også den veldig godt. Jeg kjenner at jeg i det hele tatt er i veldig humør for å lese de langstrakte fortellinger for tiden, det vil fortellinger som gjerne spenner over flere tiår og generasjoner, gjerne fra fremmede kulturer og som er gripende og gode.

Jeg har "Huset ved Moskeen" på vent, da jeg opplever den som en slik bok ut fra det som står på omslaget. Og "Morgen i Jenin" står på ønskelisten. Har dere andre tips til bøker jeg kan lese?

For å komme med et kort utdrag fra mitt innlegg litt lenger oppe; det vil med andre ord si at vi kan klassifisere Bjørnebo og Austen som kiosklitteratur ;)

Kiosklitteratur er som sagt ikke noe dekkende begrep lenger.

husmorporno var et begrep som ble brukt blant annet om serieromaner tidligere fordi det, faktisk, var et uuttalt krav om at det måtte være en erotisk scene med i hver bok. Det er ikke lenger tilfelle, og i mange av seriene jeg følger kan det gå flere bøker før det i det hele tatt er noe sex ;)

Og jeg vil presisere at jeg snakker om serieromaner. Superstjerne, Harlequin m.m har jeg ikke lest på mange år, så der kjenner jeg ikke til "ståa" ;) Skal jeg lese porno, går jeg til helt andre verk enn serieromanene. De er temmelig tamme på det punktet nå.

De stativene med ti på topp som man finner i kiosk eller dagligvare i dag representerer ikke de faktiske ti på topp bøkene i Norge. DN og Bok og Samfunn har hatt flere artikler på dette den siste tiden. Det er kun bøkene til de kjedene som har kjøpt seg tilgang til å distribuere der som er med på den skalaen, ikke de andre.

Man kan mene hva man vil om serieromaner og dets like, men kiosklitteratur er ikke lenger et dekkende begrep, som du er inne på. Det selges veldig mange typer bøker i kiosk i dag, også Austen. Bjørnebo med mer. Forfattere som Frid Ingulstad selger heller ikke mest gjennom kiosk, hovedparten av hennes bøker selges gjennom bokhandelen.

Underholdningslitteratur er et begrep jeg har lest brukt, og som jeg mener er mer dekkende.

En annen ting som også kan være verdt å ha i mente er at mange store forfattere har begynt med å skrive underholdningslitteratur. Dickens og Collins er ett eksempel, deres fortellinger var ikke vel ansett av litteratureliten da de utkom.

For min egen del har jeg alltid ment at det er viktigst at folk leser, ikke hva de leser. Og jeg personlig koser meg med alt fra Isfolket til Bjørnebo. Jeg er slettes ikke forundret over at serieromaner selger så godt, de er spennende, har romantikk, dramatikk, en dæsj historie slik at man kan drømme seg bort til svunne tider og de skaper leseglede.

Jeg synes også dette er en spennende diskusjon. Jeg lagde for en stund tilbake en diskusjon her inne hvor jeg skrev at jeg synes det er fascinerende hvordan noe blir bestselgere og andre ikke. F.eks Stieg Larsson sine bøker, som jeg opplevde som dårlig skrevet og uengasjerende. Og Twilight fenomenet.

Og skal jeg komme med noen som helst kritikk av bestselgerfenomener må det være at jeg skulle ønske media fokuserte litt mer på bredden, og ikke bare på forfatterne som tjener millionbeøp i året.

Fra jeg gikk på barneskolen har jeg elsket bøker. Har gått gradene fra Nancy Drew, via Sandemo og Christie, til voksenbøker av ”høyere kvalitet”. I 14-årsalderen var jeg hekta på Isfolket – rekorden var tre bøker på en dag. Leste serien sammen med bestemor og jeg ser med glede tilbake på denne perioden da vi leste så boksidene blafret og vi diskuterte plottet og karakteren med stort iver. Jeg prøvde å lese bøkene om igjen da jeg var i begynnelsen av 20-åra, men greide det ikke på grunn av språket.

Da jeg studerte var jeg veldig opptatt av å være ”intellektuell” – bare klassikere og enkelte samtidsromaner, som fikk gode anmeldelser, var gode nok. Etter noen år ble jeg matlei, jeg sluttet nesten å lese skjønnlitteratur. Det var ikke før jeg igjen begynte å lese for underholdningens skyld (krim) at jeg fant igjen gleden også med annen, mer velansett, litteratur.

Min mor har aldri lest bøker, på grunn av sin dysleksi, før inntil et par år siden. Nå har hun slått seg på ”husmorpornoen” og det synes jeg er helt topp! Hun vil gjerne at jeg skal lese noen av seriene hun holder på med og det skal jeg gjøre med glede – alt for endelig å kunne diskutere noe vi begge to har lest. Jeg er utrolig glad for at hun leser disse bøkene, endelig skjønner hun hvorfor jeg alltid sitter med nesa i ei bok.

Moralen er for meg, som den også er det for Ole Brum; Ja takk, begge deler.

Jeg vil på det sterkeste anbefale London Walks. Det arrangeres forskjellige gåruter med kunnskapsrike guider hver dag. Informasjon finnes på nettet. Jeg har blant annet vært på Jack the Ripper- og Shakespearian London-walk. Kjempegøy! Det finnes mange flere ruter, både med og uten litterær link. I tillegg vil jeg anbefale en tur til the Globe. Omviserne der er kjempeflinke og du vil få en masse ny kunnskap om Shakespeare og hans samtid. Det skader ikke at teateret ligger "vegg-i-vegg" med Tate Modern, heller. Samtidsutstillingen der (gratis) er absolutt verdt et besøk, selv om den ikke akkurat omhandler bøker ;)

Jeg innrømmer glatt at jeg alltid har vært svak for badboys i litteraturen, også Heathcliff. Det er noe tragisk og desperat over han og derfor synes jeg også han er romantisk. Ja til ulykkelig kjærlighet;)

Jeg har lest dem i rekkefølgen de ble gitt ut og fullførte Sorgenfri i dag. Jeg synes det er den beste jeg har lest av Nesbø så langt.

Det jeg synes er Nesbøs styrke er at han skriver på en unorsk måte, men kan være fordi jeg er så vant til å lese krim fra kvinnehånd. Og jeg synes han er helt eminent på plott - der er han så langt en av de beste, norske forfatterne jeg har lest.

Peter Wimsey har jeg allerede merket meg etter anbefalinger. Gleder meg til sommerens krimdypdykk! Wolfe er en kjempe i en hver betydning av ordet, jeg tenker på han hver gang jeg ser en orkidé. Father Brown er det lenge siden jeg har lest, har boka i bokhylla og planlegger å lese den igjen (er det flere enn en?). Da jeg studerte engelsk mellomfag valgte jeg som ett av emnene ”The Detective Novel ”– der var blant annet Hammett og Chandler pensum. Det er helt klart noe spesielt med den amerikanske hard-boiled-tradisjonen, selv om jeg foretrekker små, søte arsenikkmord ute på den engelske landsbygda. Det er lenge siden jeg har lest noe av Carr, så disse bøkene kan jeg ikke uttale meg om. Ellers; takk for nye impulser, skal definitivt sjekke ut ”Verdens største detektiver”.

Jeg har også lest noen av Simeons bøker om Maigret. Synes de er ganske fiffige (hører dette ordet egentlig til i norske ordbøker?), men jeg følte aldri at jeg kom under huden på detektiven. Dette er vel nok en bokserie jeg bør revisitere... Jeg gleder meg til sommer, sol og tid til dypdykk i bøker

Er veldig glad i Johan Borgen. "Elsk meg bort fra min bristende barndom" er en av hans fantastiske noveller. Sødmefylt og melankolsk - akkurat slik en god novelle skal være.

What about Bulgakov? ”Mesteren og Margarita” bør, selvsagt, nevnes sammen med resten av de store russiske mesterverkene. Ellers må jeg si at jeg virkelig liker Dostojevski. Jeg har lest ”Idioten” og ”Brødrene Karamasov” og jeg likte begge bøkene svært godt. Brødrene i ”Brødrene Karamasov”, samt faren og de kvinnelige bipersonene, speiler ulike mennesketyper på en formidabel måte. Gjennom å lese Dostojevski har jeg, til min forundring, funnet ut at de mest irriterende karakterene er de gode (”Idioten” og Misja). Dypdykk i den menneskelige psyke? – Ja, takk!

Seminarene høres herlig ut! Skal sjekke ut biblioteket + antikvariater i Trondheim neste gang jeg er der. Tror nok jeg kommer til å få sansen for dette nye (og veldig gamle) krimbekjentskapet.

Jeg gleder meg allerede til å sjekke denne krimhelten ut! Finnes bøkene i bokhandelen, eller bør jeg satse på biblioteket?

Jeg har til tider hatt litt problemer med Lynley - han er jo så distingvert og fjern, men Havers liker jeg. Har alltid hatt sansen for praktiske kvinner. Når det er sagt har jeg tid om senn fått et bedre forhold til Lynley - særlig etter at han, i fiksjonens verden, har opplevd noen store private tilbakeslag.

Åh, Dalgliesh.. Hadde helt glemt hvor godt jeg liker han! Han er absolutt oppe blant favorittene. Kanskje på grunn av at han har noe av den samme sårheten som Morse, eller rett og slett på grunn av at jeg elsker britisk krim. Wimsey kjenner jeg ikke, men det ser ut til at jeg må sjekke ut han nå.

Jeg har akkurat lest ferdig den siste Wexford-boka til Rendell og ble sittende og fundere over de mange krimheltene jeg har løst gåter sammen med. Noen har jeg likt svært godt, mens andre har vært mer til irritasjon enn glede. Blant mine favoritter er Indridasons Erlendur, Rankins Rebus, Christies Miss Marple, Nesbøs Hole, Deavers Lincoln Rhyme, McDermids Tony Hill og Georges Barbara Havers. Høyest setter jeg Dexters Morse. Det er noe sårt over denne karakteren, samtidlig som han er veldig arrogant og kunnskapsrik. What’s not to like? Hva mener dere andre krimlesende bokelskere; har dere noen favoritter eller kanskje noen dere virkelig ikke liker blant detektivene?

Enig med Aina; synes Coelho er temmelig kvasi (åh, så vis og filosoferende, og enda til skriver han innen en magisk-realistisk latinamerikansk tradisjon som til og med engleelskende medlemmer av kongehuset finner inspirerende). ”Alkymisten” var lett, men kjedelig, lesning – jeg satt hele tiden og håpet at den ville gi meg noe, men NEI. Når det er sagt synes jeg at ”Veronika…” er en av de bedre bøkene hans – den beveget meg, kanskje på grunn av at jeg elsker det destruktive, melankolske og depressive.