Bokelskere.no

Den er allerede på dvd, tror jeg...Har lyst til å se den jeg også. Har ventet på at den skulle komme på dvd. Går ikke så ofte på kino lenger for jeg irriterer meg ofte over folk som sitter rundt meg. Spesielt de som tar frem mobilene sine hvert femte min:)

Kjenner meg igjen mye av det du skriver. Ikke tok det bare lang tid før jeg våget å mene noe, men å gi terningkast også. Det var fryktelig skummelt i begynnelsen og samtidig at folk ble forbanna om jeg startet en ny diskusjonstråd osv pga at jeg var en ferskis. Samtidig virket alle diskusjonene så voksent og seriøst. Klassikere og tungvektlitteratur ble virkelig diskutert og utvekslet tanker om at jeg ble nesten skremt. Jeg er en beskjeden person i virkeligheten.Da er jeg nesten aldri med i debatter/diskusjoner. Blir alltid så nervøs når jeg skal si noe så jeg følte det sånn i begynnelsen da jeg var her. Da jeg skrev noe om bøker var det så vidt jeg turde å publisere det i redsel for at noen skal le/hetse og rope "dårlig smak" osv...Men når man først har vent seg til å bli med på diskusjoner her inne, merket jeg at det gikk greit og det tok ikke lang tid før jeg ble husvarm. Også får jeg heldigvis til å uttrykke meg bedre skriftlig enn muntlig. Så etter at jeg ble husvarm har jeg nærmest flyttet inn her. Så det er ingen grunn til å være nervøse over å si noe dumt eller at noen skal le av deg. Så det er bare å rable ned det du mener om bøker. Jeg skulle ønske at det kom flere uttalelser om bøker en bare fra en-to personer.

Jeg har vært medlem her litt over ett år og trives veldig godt. Og har alltid vært glad i å diskutere/dele tanker om bøker. Og jeg har for det meste skrevet rundt 2-4 linjer om en bok her inne. Men i månedsskiftet januar/februar har jeg tatt motet til meg og legge ut tre "anmeldelser" her inne som jeg også har på bloggen. Ser det er flere som begynner å skrive litt utdypende tanker/omtaler av det de leser og det syns jeg er svært interessant. Men at en del ikke vil skrive så mye, eller utdype seg mer enn de må/vil skjønner jeg godt.Jeg har skrevet mer om bøker på bloggen min enn enn på bokelskere for på bloggen føler jeg meg trygg.For her inne er vi ganske mange med mange forskjellige meninger. Så jeg er veldig varsom når jeg skal mene om noe jeg har lest.For noen, som meg, tar det litt tid før man våger å si så mye om noe. Husker det tok en god stund før jeg våget å hive meg på en diskusjon da jeg var fersk her inne og jeg oppdaget at det var ikke så skremmende likevel, bare spennende. Og selv om ikke alle vil skrive side opp og side ned, linje etter linje så ville det være ekstra spennende enn en linje med bare tre ord. For noen er det litt skummelt å rope ut meningene sine, men det er bare å hive seg ut i det. Debatter/diskusjoner er bare fascinerende:)

Ja den minnet meg veldig mye om den filmen da jeg leste baksideteksten. En film jeg ikke glemmer så lett. Får lese Et glass melk takk når den tid kommer. Er spent på hvordan jeg kommer til å like den. Den har fått både ris og ros:)

Ja, det er alltid gøy å sjekke om man gjetter rett om hvem morderen er. (Derfor liker jeg krim så godt:) Men syns handlingen i bøkene var en smule treg for meg og tanken på at serien besto av 12 bøker virket litt overveldende.Føltes ut som om det tok lang tid før jeg kom meg inn i handlingen og engasjerte meg.Kanskje en annen gang. Det er jo så mange bøker som frister for tiden:)

Kjøpte denne tidligere i år og venter på å bli lest. Jeg gleder meg til å lese den selv om den tar for seg et vanskelig tema. Jeg har store forhåpninger til den. Bør jeg ikke ha det?

Jeg skammer meg over å si at jeg har aldri lest den. Av en eller annen grunn har det ikke blitt noe av. Det får meg til å gråte:)

Hei, har vært litt nysgjerrig på Cain bøkene lenge nå så kanskje det er på tide å prøve meg på noen bøker av henne. Har fullstendig glemt henne så takk dor tips:)

Jeg ga opp etter bok nummer to. Syntes konseptet var veldig likt Twin Peaks på en måte. Og Twin Peaks er mye bedre:)

Er spent på din mening:)

Aldri hørt om ham før. Kanskje jeg skal lese om hva slags bøker han skriver. Alltid gøy å bli kjent med ukjent forfatterskap:)

Hehe...kjipt at det mangler en cd. Det er jo som om noen har revet noen sider av en bok:) Håper du liker slutten. Jeg syns den var perfekt til historien. I motsetning til deg er jeg veldig svak for overnaturlige greier:) Syns det er svært spennende og interessant. Drømmer jo om å se et spøkelse en dag;)

Jepp, og det opp til flere ganger også:) Men er ganske svak når det gjelder lukket rom-mysterier....men dette var lavmål. Oh well, shit happens;)

Fint. Jeg elsker krim. Jeg prøver jo å variere litt også, men går ofte fort tilbake til krim og horror.

Gled deg til Kuren. Den er forferdelig bra (eller hvordan jeg skal forklare det...) Jeg liker Mo Hayders skrivemåte veldig godt. Makabert og rått. Så jeg gleder meg til Ritualet og andre bøker av henne etter at jeg forminsker de bøkene jeg allerede leser i. Hvilken annen forfatter har du å velge i? Ble litt nysgjerrig nå og får aldri nok av forfatter/boktips:)

Jeg leste Tokyo etter Fuglemannen (tror jeg, begynner å bli så lenge siden;), og falt virkelig for begge to. For ikke å snakke om Kuren. Den er også virkelig til å anbefale. Jeg måtte avbryte Ritualet av samme forfatter, for det var en periode jeg begynte på mer bøker enn jeg kunne gape over, så den måtte jeg dessverre vente med til jeg har lest ut noen andre bøker. Men gleder meg til å lese den. Skal prøve å ikke begynne på så mange bøker med en gang, men man blir jo så nysgjerrig:)

Martin Molin er en politimann som er på vei til øya Valö hvor han skal møte familiens kjæreste for aller første gang. Han angrer seg bittert på at han sa ja. Selv mener han at forholdet deres ikke er spesielt seriøst, men likevel klarer han ikke å si nei til Lisette, som sårt trenger ham der. Noen dager på Valö kan vel ikke skade? Men første møte med hennes familie blir mer spesielt enn han noen gang kan forestille seg. Under middagen dør Ruben. Familiens overhode og grunlegger av et viktig og stort imperium. Etter en trussel om å gjøre alle sammen arveløse, faller han død om og Martin bekrefter at Ruben ble forgiftet. Utenfor veggene begynner et forferdelig snøstorm og de har ingen mulighet til å reise tilbake til Fjällback…foreløpig. Og Martin blir nødt til å etterforske saken alene.

Snøstorm og mandelduft kan vel minne de fleste om en moderne versjon av Agatha Christie’s lukket rom-mysterie. Lukket rom mysterie vil si et mord som skjer på en øy, herregård, hytte, eller et sted hvor man er avskåret fra omverdenen og ikke kan skaffe hjelp. Flere mord kan muligens skje, og siden det ikke er særlig mulighet til å rømme, må morderen være i blandt dem, men hvem og hvorfor? Agatha Christie og John Dickson Carr er mestre når det gjelder akkurat dette. Flere har også har prøvd seg på samme formel, som blant annet Andrè Bjerke, Anne Holt og Camilla Läckberg.

På baksiden av boka står det: Kortromanen Snøstorm og mandelduft er et lukket – rom mysterium i ekte Agatha Christie-ånd. Akkurat der er jeg uenig i. Läckberg er ikke i nærheeten av det som Agatha Christie gjorde så genialt. Selv om jeg ofte gjettet hvem som var morderen i Christies bøker som jeg leste mange av da jeg gikk på ungdomsskolen, så hadde bøkene hennes i det minste driv og klarte å gjøre leseren meget nysgjerrig, i motsetning til Läckberg. Plottet er kjedelig. I løpet av de få sidene fant jeg ikke en enste spenningskurv. Å lese denne boka var som å gå en skikkelig lang og kjedelig tur. En vei som fører bare rett frem og ingen ende vil ta. Man trenger heller ikke å være medlem av MENSA for å finne ut av det hele.

Plottet fikk meg til å tro at Läckberg muligens var litt inspirert av filmen Saw? Ikke at det er blodig og gørrete, langt i fra, men jeg mener konseptmessig. Selv om det var en del folk i boka, så følte jeg ikke at jeg ble spesielt kjent med noen av dem. For meg ble de som pappfigurer som var opptatt av å drikke kaffe og sove. Det har skjedd mord, men jeg fikk ikke følelsen av at det hadde skjedd et. Alt virket kjedelig og platt skrevet. Den eneste karakteren jeg syns skilte seg ut og var litt festlig var Bernhard. Han fikk jeg i det minste litt inntrykk av hva slags person han var. Men Martin (hovedrollekarakteren), hans kjæresten og de andre fikk jeg ikke spesielt klare forhold av. Heller ikke særlig forholdet mellom Martin og Lisette. Bare at det ikke var noe seriøst fra hans side. Ellers syns jeg at det meste var gjentagende og masete hele veien. Bare gledet meg til å at boka tok slutt. Denne boka/fortellingen ville heller ha passet bedre som novelle i Allers eller Hjemmet. Jeg gjør ikke narr av noveller i slike blader, for det hender jeg leser dem selv, men syns bare ikke at det var nødvendig å bli en bok av det. Det er tynt og kjedelig skrevet. Som om hun har skrevet dette i siste liten bare for å gi ut noe innenfor en bestemt tidsfrist.

Jeg liker lukket-rom mysterier. Det var derfor jeg kjøpte denne. Og den var grei nok å lese i en natt jeg ikke fikk sove, men ellers er den nokså smakløs og lite minneverdig. Den drepte i hvert fall et par søvnløse timer, og ti kroner går jo til en sak som får nytte av det. Men ellers er den ikke noe å skryte av.

Av Läckberg har jeg bare lest en bok av tidligere. “Fyrvokteren”. Den var så som så. Litt for forutsigbar for min del, og med tanke på at denne var mye dårligere, kommer jeg neppe til å lese noe mer av henne, i alle fall ikke med det første. Dette var dårlige greier. En skikkelig nedtur!

Skjønner hva du mener. Det er kjekt med variasjon også:)

Enig med deg. En av de beste kriminalromanene jeg har lest i det siste. Den er makaber, grusom, spennende og ikke minst hjerteskjærende. Denne boka gjorde meg til en stor fan av Mo Hayder.

Er litt flau over at jeg glemte å nevne bøkene Døde menn går på ski og De dødes båt av Knut Nærum.