Quijote siterer Middlemarch (Penguin Classics) av George Eliot (side 562)
12:40, 3. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
"That depends," said Caleb, turning his head on one side and lowering his voice, with the air of a man who felt himself to be saying something deeply religious. "You must be sure of two things: you must love your work, and not be always looking over the edge of it, wanting your play to begin. And the other is, you must not be ashamed of your work, and think it would be more honorable to you to be doing something else. You must have a pride in your own work and in learning to do it well, and not be always saying, There's this and there's that—if I had this or that to do, I might make something of it. No matter what a man is — I wouldn't give twopence for him" — here Caleb's mouth looked bitter, and he snapped his fingers — "whether he was the prime minister or the rick-thatcher, if he didn't do well what he undertook to do"
Quijote siterer Jainismen av Jan W. Borgland (side 68)
12:24, 3. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Slik en tispe med råte i ørene bortvises overalt, slik bortvises en snakkesalig elev som motsetter seg det han får beskjed om og har slett moral. (4)
Ulydige elever som er grove i målet og har slett oppførsel driver selv den mildeste læremester til sinne. Men flinke elever som tilpasser seg sin læremesters hjerte, vil raskt blidgjøre selv læremestere med kort lunte. (13)
Hvis en av hans lærere snakker til ham, skal han aldri svare ham med stillhet, men betrakte det som en velsignelse. Han skal ivrig vente på lærerens ordre og alltid holde seg i nærheten av ham, klar til å tjene ham. (20)
En oppvakt elev blir aldri irritert, enten hans læremester snakker mye eller lite. En oppvakt elev skal reise seg fra sitt sete og høre på det hans læremester sier. (21)
En elev skal ikke gjøre sin lærer sint, ei heller skal han selv bli sint. Han skal ikke fornærme sin vise læremester, og han skal ikke terge ham ved å påpeke hans feil. (40)
Hvis han ser at hans læremester er sint, skal han roe ham ned med mild oppførsel. Med foldede hender skal han stagge hans sinne og love at han ikke skal oppføre seg slik igjen. (41)
En god elev skal vite hva hans læremester tenker og skjønne meningen i hans tale. Disse skal han ta til seg, og ved ord og handling se til at hans læremesters ønsker utføres. (43)
Quijote som svar til kjell k :
10:59, 3. juni 2014 Diskusjon: (2) Lesesirkel. BOK NR. 4. "Haugtussa". TRÅD 2 (2 / 6 - 20 / 6)
"Blåbær-li": I dette diktet bruker Garborg kontrast for å vise kva Veslemøy føler for Jon: Ho fortel korleis ho ville behandle "den reven rau'" og "den stygge skrubb", om dei skullle dukke opp i blåbærlia: Dei skal få "smake staven"og få "ein god på snuten" med "ein bjørkekubb". ("den bjønnen stor", derimot, ser ho tydelegvis ikkje som ein fare?). Så bruker ho kubbemotivet frå strofa om ulven ("eg tok meg ein bjørkekubb / og gav han ein god på snuten") og fører det over på Jon, "den snille gut", som òg "fekk vel ein på sin trut, / men helst på ein annan måte": Eit kyss, altså. Hoo slår tanken frå seg: "Å tøv, kva tenkjer eg på!" Pliktene kallar: "Eg må til buskapen sjå; -" . men det er Dokka, som ho tidlegare assosiserte med Jon, som er i tankane hennes ("ho Dokka drøymer um salt"), altså blir ho ikkje kvitt tanken på Jon, som lever i henne under arbeidet, nesten i form av Dokka, kunne ein seie.
Quijote som svar til kjell k :
10:43, 3. juni 2014 Diskusjon: (2) Lesesirkel. BOK NR. 4. "Haugtussa". TRÅD 2 (2 / 6 - 20 / 6)
"Veslemøy lengtar": Det tittelen fortel om motivet i diktet, bygger oppattakingane opp under: Tretti gonger bruker Veslemøy "mor", objektet for lengten - fyrst talar ho om mora ("ho mor"), altså i 3. person eintal, og så, etter kvart som intensiteten i lengten aukar, går ho over til 2. person og vender seg direkte til objektet: "du mor", for til slutt, med eigedomsordet mi, å presisere forholdet mellom dei to: "du mi mor". Slik reagerer Veslemøy på "alt [som] er framandt og nytt og vondt", som "stirer kaldøygt" på henne frå alle kantar.
Quijote siterer Syv fantastiske fortællinger av Karen Blixen (side 50)
21:31, 2. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Augustus fandt, at der indeholdtes megen visdom i disse ord. - "Ja," tænkte han, "hvis mit liv var en marionetkomedie, hvori jeg havde fået den godt lært, så vilde det hele være let og charmant." Menneskene i dette land syntes ham til en vis grad at virkeliggøre et sådant ideal. - De var lige så vel bevandrede i livets rædsler og mirakler som de små skuespillere oppe på scenen i digterens fantasiverden. For menneskene i Norden er sjælens stærke bevægelser frygtelig oprivende, og i lidenskabernes vold taler de stammende og i udbrud, men Sydens folk deklamerer flydende midt i deres stormende sjælekvaler, som om livet i alle dets mest svimlende svingninger var en komedie, hvorpå de hadde holdt mange prøver og til sidst generalprøve. - "Hvis jeg nu virkelig," tænkte Augustus, "langt om længe er kommet ind i en marionetkomedie, så vil jeg passe godt på, at jeg ikke kommer ud af den igen."
Quijote som svar til kjell k :
21:18, 2. juni 2014 Diskusjon: (2) Lesesirkel. BOK NR. 4. "Haugtussa". TRÅD 2 (2 / 6 - 20 / 6)
""Dokka"": Her ser vi korleis Garborg bruker namnet på "den snille guten" til - gjennom raimmet - å vise kva han representerer:
Og kjære sei meg, trur du det er von ...
Sei, trur du eg må tenkja på han Jon?
Quijote som svar til kjell k :
21:13, 2. juni 2014 Diskusjon: (2) Lesesirkel. BOK NR. 4. "Haugtussa". TRÅD 2 (2 / 6 - 20 / 6)
Godt observert, det med boka. Eg har nok sekundærlitteratur ein stad, men tenkte å lese og nyte utan andre kommentarar enn dei som kjem frå bokelskarane. For nokre rim, forresten, her òg - "fyrste ykti" rimar på "bygt i"! Haugtussa står ikkje tilbake for Peer Gynt! Men møtet med Jon representerer òg møtet med ein som tek henne som ho er, ein som ikkje kjenner "Haugtussa-namnet". Og Jon blir knytt til Dokka, som han kjæler før han går: "Men Dokka fekk frå same stund ho kjær."
Quijote som svar til kjell k :
21:06, 2. juni 2014 Diskusjon: (2) Lesesirkel. BOK NR. 4. "Haugtussa". TRÅD 2 (2 / 6 - 20 / 6)
På fjellveg: Stikk imot Ibsenfigurar, dette - å kjenne seg innestengd på fjellvegen og i fjellet! Ord som "innestengd", "stengjer" (to gonger) og "som gravi ned" viser at fjell ikkje er fridom og liv, som hos Ibsen.
Quijote som svar til kjell k :
14:25, 1. juni 2014 Diskusjon: (1) Lesesirkel. En1: "Haugtussa". TRÅD 1. (19 / 5 - 1 / 6)
Laget: På meg gjer "Laget" så sterkt inntrykk: Alt ho ser, Veslemøy, og slik rytmen bygger opp under dansemotivet! I utgåva som eg les, har ingen annan enn Olav Mosebekk illustrert mange av dikta - også dette, om kva Veslemøy "ser". Og så brått det sluttar; også her bygger rytme og rim opp under handlinga:
"Å Jesus!" - Ho bed
um frelse og fred
og sig i uvit av benken ned.
Quijote som svar til Hedvig :
14:13, 1. juni 2014 Diskusjon: (1) Lesesirkel. En1: "Haugtussa". TRÅD 1. (19 / 5 - 1 / 6)
Ja, einig. Og sjå på enda eit nytt rimmønster:
a b c bd
e f g fd
Quijote siterer Syv fantastiske fortællinger av Karen Blixen (side 45)
14:03, 1. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Et sagte, ubeskrivelig klart fugleskrig klang fra haven, som om selve majnatten havde fået stemme.
Quijote siterer Syv fantastiske fortællinger av Karen Blixen (side 43)
14:02, 1. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
'Jeg ved det, det er et familietræk i din slægt, Nino,' sagde han, 'denne sjældne, denne imponerende savoir mourir,'
Takk skal du ha! Ja, nå er òg Arvid G. Hansen digitalisert. I mi tid som student fekk eg ikkje tak i boka på antikvariat i nærmiljøet, så eg hugsar at eg stod langs ein hylleveg på biblioteket i Trondheim og las ho; eg "fotograferte" kvar side med minnet, hugsar eg - og så var ein del av eksamensoppgåva i nordisk arbeidardikting å vurdere nettopp Arbeideren i norsk diktning ut frå ei problemstilling eg ikkje lenger hugsar. Da var det berre å "framkalle" dei sidene eg hadde "fotografert", så eg "las" boka for mitt indre blikk ved eksamensbordet og siterte flittig. Det gjekk svært så bra, det. I dag er det lite arbeid blant unge menneske med å trene seg i slike hugseteknikkar.
Og Zola? Ja, visst er her bitande kritikk, men det Hansen ikkje ser, er at Zolas framstilling av det borgarlege samfunnet botnar i ein naturalistisk tendens og derfor er utan håp.
Quijote siterer Syv fantastiske fortællinger av Karen Blixen (side 30)
11:26, 30. mai 2014 Ingen har det som favoritt.
Drengen rødmede af fornøjelse ved at høre, at Augustus kom fra Danmark, og forklarede ham, at det var det første menneske fra prins Hamlets fædreland, som han i sit liv havde mødt. Han var vel bevandret i den store engelske digters værk og fortsatte samtalen, som om Augustus var kommet lige fra kong Claudius' hof.
Du tek opp eit viktig spørsmål her - som det er vanskeleg å finne svar på som alle kan einast om. Er "arbeidarlitteratur" litteratur skriven av arbeidarar, om arbeidarar eller for arbeidarar - og kva slags kombinasjonar her kan vi "godkjenne"? Lyt diktinga ha sosialistisk tendens og peike ut over det borgarlege samfunnet (da fell i så fall Venstremannen Oskar Braaten utanfor)? Sjølv vik eg unna litt for faste definisjonar, men Hans Scerfigs Frydenholm, som du nemner, ville eg ikkje inkludere - enda dette, etter mitt syn, da, saman med VesaasFuglane og Borgens Lillelord*, er ein av dei aller beste romanane som er skrivne i Norden etter andre verdskrigen og meir enn nokon annan avslører kva potensial som borgaskapet har til å gripe til fascismen for å trygge interessene sine.
Eg drøfter (eller her bør eg vel helst bruke preteriyum: drøfte) spørsmålet litt i ein artikkel i Petter Larsen Arbeideren og diktningen. Elles er jo Arvid G. Hansens Arbeideren i norsk diktning ein klassikar når det gjeld dikting som handlar om arbeidarar.
Same kva definisjon ein legg til grunn, liker eg best, når det gjeld romanar, Kristofer Uppdals bøker. Romanserien hans, "Dansen gjennom skuggeheimen" tok eg som fordjuping til mellomfag i nordisk, og som ein emnekrets til hovudfag tok eg "Nordisk arbeidardikting", Men dette er lenge sidan, og pensumlista finn eg neppe att.
Eg ser du har fått mange svar med gode framlegg, særleg om svensk litteratur, som eg steller meg bak, men altså også om bøker som eg sjølv ikkje ville kalle "arbeidarlitteratur". Men diskusjonen er interessant!
Quijote som svar til kjell k :
14:45, 29. mai 2014* Diskusjon: (1) Lesesirkel. En1: "Haugtussa". TRÅD 1. (19 / 5 - 1 / 6)
"Det syng": For ein variasjon i både form og innhald i denne syklusen! "Det syng" har tre avdelingarm der dei to fyrste har strofer med to verselinjer, som, bortsett frå i eitt tilfelle, er skilde med punktum. Tung, konsis og fast kostatering av ein situasjon - landskapet ute og Veslemøy inne, alt med mannlege utgangar. Så kjem strofene med det kjente "Å hildrande du!", og med veksling mellom mannleg og kvinneleg utgang: "Å veit du den draum og veit du den somg, / so vil du tonane gøyma; / og gilja det for deg so mang ein gong, / rett aldri so kan du det gløyma." Og rima berre trillar fram: ababccc! At det går an!
Quijote som svar til kjell k :
12:05, 29. mai 2014 Diskusjon: (1) Lesesirkel. En1: "Haugtussa". TRÅD 1. (19 / 5 - 1 / 6)
"Sporven": Så fint - å lese ein klassikar på ny, etter synging på barneskolen og seinare, med eigne ungar, og sjå korleis diktet fungerer på ulike plan. Fyrst og fremst bli gripen av ordkunsten, bruken av ein- og tostavingsord; typisk nok har berre hovudpersonen ("Små-sporven"), "Monsemann" og "Veslemøy" tre stavingar. Så fortetta alt blir med ord på få stavingar, så mykje Garborg får sagt med alle desse orda som følgjer på ein annan nettopp slik som sporven bruker nebbet når han "tippar konn og ribbar strå". Få stader i norsk lyrikk trillar orda så lett som her. Så er det da òg det lystige livet utan ansvar og konsekvensanalyse Garborg skildrar i "Småsporven" (slik Øverland tek opp tråden seinare i "Spurven". Form og innhald bygger opp under einannan, i ein sterk komtrast til dei tung tankane som Veslemøy strir med.
Quijote siterer Middlemarch (Penguin Classics) av George Eliot (side 547)
11:38, 29. mai 2014 Ingen har det som favoritt.
If youth is the season of hope, it is often so only in the sense that our elders are hopeful about us; for no age is so apt as youth to think its emotions, partings, and resolves are the last of their kind. Each crisis seems final, simply because it is new. We are told that the oldest inhabitants in Peru do not cease to be agitated by the earthquakes, but they probably see beyond each shock, and reflect that there are plenty more to come.
Quijote som svar til Lillevi :
21:36, 28. mai 2014 Diskusjon: (3) Lesesirkel: "Middlemarch", Bok 5 og Bok 6
I Klassekampen 16. mai hadde Mari Skurdal eit interessant innlegg ("Arven fra Eidsvoll") om Camilla Collett, George Eliot og romanfigurane deira, der ho m.a. seier at Dorothea kan minne om den unge Camilla Wergeland.
Eit lite utdrag:
Collett og Eliot var da også omtrent jevngamle, og skildrer begge begrensningene som tilfaller en ung kvinne med fornuft, vidd og et genuint ønske om å forstå sammenhengene hun er satt inn i. Beskrivelsene av hvordan den unge Dorothea legger beslag på gjester som kan noe om felt hun er opptatt av, minner meg om beskrivelsene av Collett som en som var litt for glad i fest og moro. [...] Både Camilla Collett, George Eliot og deres romankarakterer var i ytterste konsekvens politiske mennesker. De opplever en dragning mot å forbedre verden omkring seg - Dorothea begynner jo til og med å tegne arbeiderboliger! De forsøker å virkeliggjøre sine idealer, men også sitt eget potensial. De har tankekraft og engasjement. Og den iveren Dorothea legger i sine religiøse studier, ville ikke den gitt seg uttrykk i filosofi eller ideologi i en annen tid?
Quijote som svar til Lillevi :
21:24, 28. mai 2014 Diskusjon: (3) Lesesirkel: "Middlemarch", Bok 5 og Bok 6
Dette var nok eit tema i tida. Same diskusjonen er oppe i Elizabeth Gaskells herlege Cranford. Merkeleg - så godt som det er å lese på toget!
Sist sett
