Bokelskere.no

3 - De tre musketerer av Alexander Dumas
3 - Tre gjester venter vert av Margaret Millar
11, 12 - Elleve år; tolv år av Sigrid Undset
19 - De nitten av Alexander Fadejev
20 - Tre i Norge, tyve år etter av J. A. Leeds

Lykke til videre!

Artig utfordring dette. Men, ikke den enkleste. Her er de jeg klarte å finne. Lykke til med letingen.

1. offer - av James Patterson
   2 - av Vetle Lid Larssen
   4 - av Stein Sørensen
   Den 5. bølgen - av Rick Yancey
   Kromosom 6 - av Robin Cook
   Taita og den 7. gåten - av Wilbur Smith
   Mord klokken 8 - av Ed McBain
   Rom nr. 10 - av Åke Edwardson
   Det 11. bud - av Ole Clifford
   13 gode grunner - av Jay Asher
   Flukten fra Leir 14 - en beretning fra Nord-Korea - av Blaine Harden
   Mareritt i rom 16 - av Stephen King
   Fangen på celle nr. 17 - veien til frihet - av Ida S. Skjelbakken
   Boks 21 - av Anders Roslund
   Catch 22 - av Joseph Heller
   23-salen - av Ingvar Ambjørnsen

Enig i at boken er velskrevet og underholdende, spesielt første del. Men etter hvert ble det, som en av dere uttrykker, vel mye av det gode. Fine skildringer, men dessverre også langdryge og forutsigbare partier.
Har lest Renkesmed av samme forfatter og likte den godt. Smaken av fløyel holdt bare til en 4-er på min terning.

Ullmanns "De urolige" har fått masse flotte kritikker.
Boka har utvilsomt mange kvaliteter. Det må være helt klart at Ullmann KAN skrive.
De fleste omtalene her er visst ubetinget positive. Derfor får jeg lyst til å dele MINE tanker og opplevelser.
Etter omtale av boka, gikk jeg inn i leseropplevelsen og tenkte at dette var en biografi som omhandlet Ullmann og hennes svært så kjente foreldre.
Jeg fikk ganske raskt følelsen av at det er mye fiksjon i boka. Jeg klarte ikke å ta alt "på alvor". Da fikk jeg jo raskt problem med å overbevise meg selv om hva som var fiksjon og hva som var biografi. Så etterhvert følte jeg meg nok både forvirra og kanskje litt lurt. Det var jeg ikke fornøyd med. Jeg følte heller en slags irritasjon over dette mens jeg leste.
I tillegg var det endel momenter som ble gjentatt opptil flere ganger. Og hva var intensjonen med feks å bringe inn de gamle astronomene Riccioli og Grimaldi?
Litt språkvasking hadde heller ikke vært dumt på enkelte setninger.
Men Ullmann skriver godt. Hun har en en mengde tankevekkende betraktninger som gjør boka vel verdt å lese.

Ha, ha! Jeg var nettopp i ferd med å lete opp denne tråden, men jammen kom du meg i forkjøpet!

Å lese denne boka er omtrent det samme som å ta et dypt dykk ned i underverden. Her er alle personene forbrytere, i større eller mindre grad. Om ikke på nåtidsplanet så har de i hvert fall vært på kant med loven en gang tidligere i livet sitt.

Sentralt i boka står tre tidligere barndomskamerater, Danny Katz, Eva Westin og Jorma Hedlund. Alle tre har hatt en trøblete ungdomstid med narkotikamisbruk el. Senere har både Katz og Eva klart seg bra. Den suverent språkmektige Danny Katz arbeider som oversetter i Forsvarets Etterretningstjeneste, mens Eva har utdannet seg til jurist og er ansatt som statsadvokat i politiet. Også Jorma har prøvd å holde seg på den riktige siden av loven gjennom de ti siste årene, men så får han i begynnelsen av boka tilbud om å være med på et ran i millionklassen. Men det viser seg at alt går galt. Ranet var egentlig et påskudd satt i verk av noen skurker høyt på strå (ansatt i politiet). Midt under ranernes operasjon dukker plutselig en mengde politifolk opp og tar hånd om ranerne. En av ranerne, Jormas kamerat, blir brutalt skutt på kloss hold og rett foran øyne på Jorma som på mirakuløst vis klarer å komme seg unna. Han forstår at det jaktes på ham og forsøker å gå i dekning.
Danny Katz på sin side oppsøker en gammel kamerat, en mann som tidligere har reddet livet hans. Ramon lever nå sammen med en kvinne, Jenny. De to driver med narkotikaomsetning i svært stort omfang. Kort tid etter finner Danny sin venn drept under omstedigheter som kan se ut som selvmord. Men Danny skjønner straks at dette ikke kan stemme. Han kaster seg ut i en jakt for å finne fram til en skyldige. Jakten bringer ham etter hvert i kontakt med sedelighetsforbrytere av verste slag. Han trenger opplysninger fra politiets arkiv og henvender seg til Eva som sitter i en stilling der hun har tilgang til slik informasjon. Tidligere har Katz og Eva hatt varme følelser for hverandre, og de oppdager nå at tiltrekningen er der fremdeles.
I mellomtiden har Eva vært gift og fått to barn som nå på ukebasis flytter mellom sine to foreldre, en ordning som fungerer dårlig for den arbeidsoppslukende Eva. Men Eva er også blitt betatt av Hoffmann, sin nye sjef, en sjarmerende og på overflaten svært så vellykket mann. Hun lar seg lokke til å bli med ham hjem.. De havner i seng med hverandre. Da Eva våkner neste dag, er Hoffman ute i et ærend. Eva som ikke stoler helt på ham, gir seg til å snuse i skuffene hans. Men hun blir overrasket av Hoffman. Han truer henne inn i en bil og kjører av sted.
Eva bringes til en stor villa ute på landet. Sporene som Katz og Jorma på hvert sitt vis følger, fører dem også til samme sted. Her er skurkene Mattson, Wiksten og Hoffman. De driver med menneskehandel og bordellvirksomhet. Jorma som blir slått ned, oppdager en kvinne innesperret i bur nede i kjelleren der han holdes fanget. Det kommer fram at kvinner fra Øst-Europa blir lokket til Sverige og lovet arbeid og rikdom av haiene som isteden holder dem fanget og bringer dem inn i bordellvirksomheten. Plutselig høres et skudd fra etasjen over. Jorma kommer seg løs og oppdager flere av gisseltakerne liggende døde. Men det er ingen spor etter den eller de som skjøt. Et annet sted på eiendommen er Eva og Katz blitt overmannet Nå kommer Jorma dem til unnsetning.
Før boka er slutt, er de tre vennene ute i en beslektet situasjon. Også denne gsngen er det med nød og neppe at den ender i deres favør. Nå er det Eva som blir redningsmann, idet hun hogger en kanyle rett i øyet på hevneren, Eric. Skurkene høyt på strå har ødelagt familien hans. Boka ender på en helt uventet måte. Danny Katz som leseren har oppfattet som bokas helt, har hele tiden kjempet mot sine abstinenssymptomer. Til slutt gir han etter og setter en sprøyte.
Jeg klarer ikke å slutte meg til andre lesere som har bejublet denne boka. Visst tar den opp alvorlige samfunnsproblem, og det er bra. Men handlingsgangen ellers virker noe stereotyp. Gang på gang er det nesten ute med ”våre venner”, men bare nesten for alltid kommer noen eller noe dem til unnsetning i aller siste liten.

Dette er en fin og relativt kort bok om en manns erfaring med depresjon, angst og livet etterpå. Ja, for det er faktisk et liv etterpå. Ikke et ukomplisert liv, men et godt liv! Det er hovedbudskapet til Haig, og det synes jeg han formidler på en god måte. Han veksler mellom stilarter og er kortfattet og konsis, men aldri kjedelig, streng eller blodfattig. Jeg tror at mange vil ha glede av å lese denne boka, særlig hvis man selv sliter med angst og depresjon, men også som et innlegg i samtalen om hvem vi er og hva slags liv vi ønsker å leve. Den inneholder mange eksempler på hva som hjalp Haig videre og er i tillegg en fin og viktig invitasjon til refleksjon om livene våre og hva som er viktig.

En noe komplisert handlingsgang. Denne gangen dreier det seg ikke bare om én, men om to forbrytelser (som i utgangspunktet virker ganske ulike). Mange personer trekkes inn i handlingens løp. Som i de andre bøkene i samme serie er dette også en slags far-/datter-bok. Men denne gangen er det ikke som journalist at datteren Line trekkes inn i samme sak som faren, politimannen William Wisling, etterforsker. Line er nå høygravid. Hun har permisjon fta jobben i VG og har nettopp kjøpt et gammelt hus i Stavern. Her treffer hun en venninne fra barneskolen, Sofie, som er i omtrent samme situasjon som henne selv.
Frank Mant har lenge vært en av de ”store” i den stavernske underverden. Han er nå død, og barnebarnet Sofie har arvet huset hans. I kjelleren er det en safe som de to jentene først etter mye strev klarer å få åpnet. Her finner de masse penger (som Sofie kvier seg for å ta imot med tanke på bestefarens utstrakte forbrytervirksomhet), bunker med papirer (som viser seg å være brennbart bevismateriale) og endelig en revolver. Denne siste kommer til å spille en stor rolle i oppklaringen av de forestående sakene.
I et halvt år har politiet i Stavern hatt en uoppklart forsvinning å jobbe med. De kommer ingen vei med oppklaringen, og nå har avisene begynt å komme med misfornøyde ymt om politiets udugelighet. Saken gjelder en drosjesjåfør, Jens Hummel. Både han og bilen hans later til å være sporløst forsvunnet. Endelig kommer det fram at bilen hans står på en nedlagt låve som tilhører et lite gårdsbruk som den godeste Frank Mant har leid på åremål. Politiet har mistanke om at stedet er blitt brukt til lagring av sprit og narkotika. I bilen finner politiet blodspor som skriver seg fra eieren Jens Hummel. Men liket av mannen selv er ikke der. Derimot finner man ørsmå rester av sagmugg. Dette leder politiet videre til et hestesenter. Her, begrav under masse sagflis, dukker til slutt liket av den savnede drosjesjåføren opp. Han er skutt med en revolver som viser seg å være den samme som lå i safen til Frank Mant. Denne revolveren har Line levert anonymt til politiet. Men ikke bare det, også et annet drap må ha blitt begått med samme våpen. På nyttårsaften (kort tid før Jens Hummel forsvant), ble ei ung jente (lærerstudent i Kristiansand) skutt på åpen gate mens hun var på vei til en nyttårsfest.
Wisting ønsker informasjon rundt dette drapet, men støter på en tydelig hindring hos en av kollegene i Kristiansand, Harald Ryttingen. Han understreker at nyttårsdrapet for lengst er løst. Den skyldige, Dan Roger Brodin, ble sett av tre vitner og umiddelbart pågrepet. Saken mot ham skal opp i retten om få dager. Men hva med drapet på drosjesjåføren, Jens Hummel, og hvordan er revolveren havnet i safen til mafiaboss Frank Mant? Wisting forstår at skal han oppklare drapet i Stavern, må han først forstå til bunns det som har skjedd på nyttårsaften i Kristiansand. Han snakker med vitner som er påfallende samstemte. Han klarer omsider å få tilgang til Dan Roger Brodin og forsvareren hans. Mannen har hele tiden nektet skyld. Wisting får derimot ut av ham at han den samme kvelden hadde stjålet fyrverkeri og sprengt noe i en avfallsdunk. Hadde mannen kruttstøv på hendene da han ble pågrepet, kunne det like gjerne stamme fra denne tildragelsen. I måneden som har gått siden drapet på Elise, den unge jenta i Kristiansand, har pressen tegnet et glansbilde av henne. Men noen som sto henne nær, kan også fortelle at hun vanket i byens misbrukermiljø. Hennes kjæreste har ikke rent rulleblad.
Men enda verre, Wisting oppdager at det er fusket med bevisene i saken rundt nyttårsdrapet. Noen i Kristiansandspolitiet har vært så giret på å få alt til å stemme overens at man helt har sett bort fra bevis som kan peke i en annen retning. Og nå er kanskje et justismord i ferd med å bli begått. Saken skal nå opp i retten og Wisting kommer til å være et av vitnene.
Samme dag har Line lovet å passe ettårige Maja, da moren hennes Sofie må en tur til Oslo. Line og Sofie befinner seg i det tidligere huset til Mant. Det er like før Line selv skal føde, og faren hennes har lovet at han skal være sammen med henne så snart han kommer tilbake fra Kristiansand. Men så begynner Line å kjenne de første veene. Da kommer plutselig en maskert mann inn i huset. Han tror at Line er Sofie og forlanger å få papirene fra safen Før han forlater huset, binder han fast Line. Mens hun står der og ikke klarer å komme løs, går fostervannet. Heldigvis dukker Sofie opp og befrir henne før fødselen for alvor starter. Mannen som overfalt Line, må være den etterlyste Filip Goldheim. Politiet jakter på ham. Goldheim kjører til slutt av veien, og alle papirene med bevismateriale flagrer omkring i bilen. Nå har politiet fått grunnlag til å trekke de riktige konklusjonene.
Det viste seg ar saken var slik Wisting hele tiden hadde ant. Det dreier seg om et oppgjør blant aktørene i forbryterverdenen. Drosjesjåføren som hadde vært i Kristiansand denne nyttårsaften, hadde observert Elises drapsmann. Han måtte derfor ryddes av veien. Frank Mant selv dro i trådene. For å bevare taket på sine kumpaner dokumenterte han alt bevismateriale som han kom over. Han tok også opp på bånd samtaler forbryterne i mellom.
Nå må retten frikjenne Dan Roger. Men den unge mannen takler ikke det som har skjedd. Boka ender med at Wisting får en telefon fra Dan Rogers forsvarer som kan fortelle at klienten hans nettopp er blitt funnet død av en overdose. Wisting sitter igjen med en bitter avsmak i munnen. Dette hadde neppe skjedd dersom han fremdeles hadde sittet fengslet.

Denne boka er en lettlest og nyttig innføring i høysensitivitet

Boka er breddfull av handling. Den er bygd opp med hyppige sceneskifter. Noen av disse tar for seg hendelser som har skjedd flere tiår tilbake i tida. (Sammenhengen her forstår leseren først etter hvert.) Hovedtyngden er knyttet til etterforskning av forbrytelsen og politiets arbeid ute i felten. Atter andre tar for seg episoder i noen enkelte politifolks privatliv.
Det som slår en først ved denne boka er hovedpersonen, den kvinnelige helten, statsadvokat Jana Berzelius. Hun fremstilles som suveren på alle måter. Hun kaster seg ut i situasjoner som langt overgår hennes egen jobbinstruks. Det viser seg etter hvert at hun med fortiden sin er ubønnhørlig knyttet til forbrytelsen som her skal oppklares (noe som ingen andre i politiet har en anelse om). Hun kommer opp i livsfarlige situasjoner der hun blir tvunget til å drepe, men med noen raske grep sletter hun alle spor som kan peke mot egen tilstedeværelse og delaktighet.
Boka starter med at politiet får en telefonoppringning fra en hysterisk dame, Kjerstin Julén som forteller at mannen hennes, Hans Julén, avdelingsleder i Migrasjonsverket ligger død, skutt i hjemmet deres. Undersøkelsen av åstedet bringer på det rene to påfallende ting. For det første tyder kulevinkelen på at mannen må være skutt av en liten person. Vedkommende må ha tatt seg ut gjennom vinduet, som er knust, og der finnes det fingeravtrykk som må stamme fra et barn. Etter grundigere undersøkelsen finner politiet også en bunke trusselbrev, gjemt bort i en skuff. Også familens økonomi blir satt under lupen. I den senere tid er en stor sum penger blitt hevet månedlig. Kjertin Julén som er blitt brakt inn til avhør, nekter i begynnelsen å ha noe kjennskap til dette. Men da politiet forhører seg med banken, får de vite at det hver gang har kommet en kvinne og hevet disse pengene. Stilt overfor dette må Kjerstin vedgå at det dreier seg om utpressing og henger sammen med trusselbrevene. Naboer som blir spurt, har ingenting sett eller hørt, men et overvåkingskamera viser at en mindreårig gutt i hettegenser har passert på veien på det aktuelle tidspunktet.
Så kommer man over et nytt drap. Denne gangen er det en gutt som ligger i strandkanten. Også han er skutt. Fingeravtrykkene til gutten stemmer overens med de som ble funnet hjemme hos Juléns. Kan det virkelig stemme at det var denne gutten på 8-10 år som drepte Julén? Liket blir obdusert, og patologen kan vise Jana et navn som er risset inn på halsen til gutten. Jana selv reagerer voldsomt ved synet av dette. Hun har nemlig selv et navn risset inn på sin hals. Hvor det kommer fra, vet hun ikke.
Jana er nemlig adoptivbarn. Før hun kom til adoptivforeldrene, hadde hun falt baklengs og slått hodet sitt hardt. Hun våkner opp på sykehuset, ute av stand til å huske noe fra sitt tidligere liv. Hos henne manifesterte fortiden seg bare i form av marerittaktige drømmer. Også disse klarte hun å fortrenge. Men etter hvert som handlingen her skrider fram, kommer også flere og flere ting fra fortiden fram i minnet til Jana. Hun var kommet til Sverige sammen med foreldrene sine, som illegale flyktninger, gjemt i en container og fraktet med båt fra Chile. Straks de setter føttene på svensk jord, blir foreldrene skutt. Jana og en gutt, Danilo, blir tatt med til et slags treningssenter. Her lærer de å slåss på det mest brutale vis. Instruktøren deres er en mann med et stort arr over ansiktet. En dag blir Jana og Danilo fraktet bort i en bil. Sammen med dem er mannen med arret og en kvinne. Da Jana nå får se Lena som er assistenten til Hans Julén, drar hun, til tross for alle årene som har gått, kjensel på denne kvinnen. Under press røper Lena et sted der containere er blitt senket ned på havbunnen. Nå blir disse containerne hentet opp. Det viser seg at noen av dem har inneholdt narkotika. I andre finner politiet skjelettrester. I ly av Migrasjonsverket har en illegal handel pågått. I merkede containere har store mengder narkotika blitt innført til Sverige. En av bakmennene har vært Lena, assistenten til Hans Julén som måtte bøte med livet da han oppdaget hva som foregikk. I narkotikahandelen ble barn brukt som dealere.
For å rulle opp det hele trenger Jana hjelp fra andre enn sine politikolleger. Hum finner fram til Danilo. Gjennom ham får hun opplysninger som til slutt fører til at politiet kan arrestere ”mannen med arret”. Men høyere politietater tar over. ”Mannen med arret” blir internert et sted under politiovervåking. Sammen med seg har han en liten gutt som han påstår er sønnen hans. Gutten bærer på en bamse og i den er det gjemt en revolver som politiet ikke har oppdaget. Nå forsøker Jana sammen med Danilo å ta seg inn i dette huset. Det Jana ikke er klar over, er at Danilo som utgir seg for å være hennes venn, egentlig er hennes fiende. De klarer å overmanne vaktene utenfor. Inne i huset kommer det til kraftig skuddveksling. I mørket skyter Jana mot en person. Hun tror det er Danilo, men så viser det seg at det er den lille gutten som har falt for hennes kuler. Også dette klarer Jana å riste av seg. Før politiforsterkninger kommer, har Nana klart å slette alle spor etter seg selv. Tilbake ligger ”mannen med arret” og gutten døde. Danoilo har forduftet. Politiets mening om hva som har skjedd, blir da litt annerledes enn virkeligheten.
Satt opp imot superhelten Jana blir de enkelte politikollegene hennes noe puslete framstilt. Det er Gunnar som ikke føler seg helt vel fordi hans ex-kone også er med i polititeamet. En annen kollega, Harald, er småbarnsfar og ikke riktig vet hva han skal mene når hans kone forteller at deres barn nummer tre er underveis. Og sist men ikke minst er det politikvinnen Mia som ikke klarer å holde styr på egen økonomi. Mia er vel bevandret i gresk mytologi, er kraftig sjalu og fiendtlig innstilt overfor Jana. I hennes øyne er statsadvokaten en oppblåst og snobbete overklassekvinne.
Hva skal en mene om en slik figur som Jana Berzelius? Hun overgår vel alt som man realistisk kan forvente at et menneske kan klare. Skal man da avskrive henne som et spekulativt, virkelighetsfjernt fenomen? Jeg velger foreløpig å se henne som et friskt pust og gi henne en sjanse ved å også lese nest bok av forfatteren.

Jeg er i det "sommer-lette" hjørnet om dagen og har lest 2 bøker av Karin Brunk Holmqvist "Kranvriderne" og "Sirile gentlemen søkes". Må si jeg har sansen for denne forfatteren. Prøver nå å lese "På ferie med pappa" av Dora Heldt. Men, kjenner at denne faren allerede begynner å irritere meg. Så får se om jeg leser den ferdig.

God lesehelg og fortsatt god sommer til alle :-).

Vold innenfor ekteskapet må sies å være et gjennomgående tema i denne kriminalromanen. Egentlig ikke særlig originalt! Men måten det er gjort på, er likevel ganske spesiell. Mens politiet (og andre ”gravende instanser”) setter alle kluter inn på å avdekke forholdene i én familie, er det et annet sted som også ligger rett framfor øyne på dem, at tragedien virkelig rammer.
Også i denne boka spiller politifolkene og deres familier en viktig rolle. Men i det hele virker politiet noe tafatt her. Dette skyldes delvis at de også har private problemer å stri med. Sjefen deres, Petra Wilander, har fått alvorlige helseproblemer og havner i slutten av boka på sykehus, mens den nyforlovede Christer Berglund har en partner som er tydelig bipolar og som til stadighet skremmer ham med ubegrunnet sjalusi.
Handlingen starter med at en kvinne, Anna-Karin Ehn, har forsvunnet. Hun er barnevernspedagog ansatt på sosialkontoret, og ektemannen, Torsten, kan fortelle at hun har mottatt trusler i forbindelse med jobben. Bilen hennes blir funnet, med tydelige blodspor i. Ved en foss inntil en kraftstasjon finner man skjerfet til Anna-Karin og senere også brillene hennes. Den dagen hun forsvant, skulle hun ha vært på hjemmebesøk hos familien Svensson. Andrea og Keith Svensson har flere mindre barn, og nå har sosialkontoret fått en bekymringsmelding fordi ett av dem, Mario, har tydelige blåmerker rundt omkring på kroppen. Magdalena Hansson er journalist i byens nedleggingstruede avis. Hun har en sønn som er kameraten til Mario, og det er fra henne bekymringsmeldingen har kommet. Politiet som ikke har kjennskap til bakgrunnen for denne meldingen, oppsøker familien Svensson for å høre om Anna-Karin kom til dem denne dagen, hvilket de forsikrer at hun ikke gjorde. Politiet drar derfra med inntrykket av at Keith Svensson er en svært tverr og gretten type, mens kona hans Andrea virker heller sliten og undertrykket.
Den som først og fremst får politiets mistanke rettet mot seg, er Anna-Karins ektemann, Torsten. Utad virker han nedbrudt og fortvilet over konas forsvinning og sannsynlige død, men oppførselen hans synes likevel noe mistenkelig. Så får politiet melding om at Torsten er funnet død, skutt, i huset sitt. Politiet tolker det som selvmord, men Magdalena som også har kommet til åstedet, er slett ikke sikker. Noe senere overrasker Magdalena den voksne datteren ti Anna-Karin og Torsten, Emma. Hun er i ferd med å rydde i tingene etter foreldrene. Oppførselen til Emma virker merkelig. Plutselig griper hun fatt i Magdalena, tar henne som gissel og fører henne til et øde sted. Her er hun i ferd med å skyte journalisten. Men så dukker plutselig Anna-Karin selv opp. Hun er slett ikke død. Hun hadde bare gått i dekning på grunn av skadene som hennes voldelige ektemann,Torsten, hadde påført henne. Det var Anna-Karin som hadde skutt Torsten Uten at hun hadde vært klar over det hadde han i årevis misbrukt både Emma og et fosterbarn. I den dramatiske situasjonen som nå oppstår tar Emma på seg skylden for farens død og i øyeblikket etter skyter hun seg selv.
Mens alt dette pågår, har det tikket inn en desperat melding på Magdalenas telefon. Først når alt har roet seg, oppdager Magdalena meldingen. Den er fra Andrea som er blitt skamslått og så tatt til fange av ektemannen. Det har tydeligvis gått helt over styr for Keith. Da Andrea sitter helt forslått, innesperret på soverommet, kan hun heller ikke høre noen lyder fra barna. Hun aner at Keith også må ha sperret dem inne et sted. Det virker som om han er i stand til alt. Å komme seg ut gjennom vinduet er Andreas eneste sjanse. Hun binder sammen klær hun finner i skapet til et langt rep. Hun ser at bilen til Keith forsvinner og klarer å fire seg ned Hun finner barna sittende forskremt nede i kjelleren. Men på veien ut dukker Keith opp. Rett for øyne på barna tar han livet av moren deres.

Boka er skrevet som 4n slags rammefortelling. Rammen rundt det hele er tre kvinnelige kinesiske forskere som lever 2000 år framme i tiden. De vil finne ut hvordan nordmennene en gang i fortiden og har fordypet seg i studiet av den norske Bohrefamilien. De forteller om seks slektsledd av denne familien gjennom 1900- og begynnelsen av 2000-tallet. I rammefortellingen har Europa blitt nærmest utradert. Hele den vestlige sivilisasjonen har gått under. I tiden som har gått, har vår del av verden vært herjet av krig, av økonomisk sammenbrudd, av matmangel og av klimaforverringer. Nå er det Kina som står i høysetet.

Sentralt i fortellingen om Bohrefamilien står kvinnen Rita. Boka begynner med hennes 44 års dag og slutter da hun dør. Rita er blant de få kvinnene i sin tid som hadde en akademisk karriere. Hun var paleontolog, dvs. at hun forsket på fossiler. Ritas far var kommet til Norge fra Spania. Hun har en bror, Albert. Han er skipsreder og har tjent seg søkkrik på hvalfangst. Rita er skilt (noe som også var uvanlig på den tida). Hun har tre barn Sigurd, Harald og Bjørg. Rita får merke hvor vanskelig det er for en kvinne å virkelig nå fram i det mannsdominerte samfunnet. Tross sine meget gode kvalifikasjoner blir hun stadig forbigått til stilling som professor.

Bokas begynnelse faller sammen med starten på 2. verdenskrig. Sentralt i denne delen står Ritas to sønner, Sigurd og Harald. Den sistnevnte har erklært seg som pasifist. Men da tyskerne marsjerer inn i landet, føler han det som sin plikt å pakke ryggsekken for å slutte seg til ”gutta på skauen”. Men så i kamp om en bro i nærheten av Askim, faller Harald. Broren Sigurd som i sin tale har vært langt mer kampklar, skader seg selv for å slippe unna mobiliseringen. Lenger ut i krigen jobber han i en illegal avis, blir arrestert og må tilbringe 5 år på Grini. Ritas datter Bjørg har en nær venninne som er jøde. Hun blir deportert og ender i gasskammeret. Dette slår beina under Bjørg. Hun tilbringer mye av tiden som kommer, mentalsykehus.
Videre utover i boka hører vi om de forskjellige etterkommerne etter Rita og etter broren Albert i, som sagt flere generasjoner framover Hver person er gjerne knyttet til noe som er typisk for sin tid.
Også tiden før 2. verdenskrig har fått plass i boka. Vi hører om den unge Rita den gang hun var en venn med selveste Fridtjof Nansen Også andre virkelige personer har fått sin plass i boka, for eksempel Halvdan Koht. Epokegjørende begivenheter i det 2. århundret er med, f. eks. den politiske kampen i mellomkrigstiden, EU-striden, OL på Lillehammer og det norske oljeeventyret.

Maud er en journalist som i sin ungdom var forelsket i både Sigurd og Harald og er usikker på hvem hun skal velge inntil forsynet griper inn. Maud blir ingen betydningsfull journalist, hun ender opp som ”koseprater” i radioen. Også dette er typisk for mange av personene. De er idealistiske, vil noe, men ender så opp på det mer bedagelige plan, ofte lar de seg forføre av penger.

Historien rundt mange av personene er godt fortalt selv om det kan virke noe oppkonstruert når de skal presses inn i en rolle som representant for hver sin historiske trend. Likevel er det interessant for leseren å bli minnet på vår nære historie. Men jeg spør meg, hvorfor trekke inn dette framtidsperspektivet i form av de tre kinesiske kvinnene? For meg virker dette noe søkt, jeg kan ikke se nok sammenheng her.

Joyce Carol Oates forteller om situasjoner og mennesker slik at man kan kjenne seg igjen eller leve seg inn i det. I bøkene er også mye usagt. Det forekommer hendelser og replikker som kan tolkes på flere måter. Spenningen mellom de hvite og de fargede går igjen i flere av bøkene hennes, også her er det et tema. Handlingen i denne boka er lagt til 1950- og begynnelsen på 1960-årene. Hovedpersonene er den hvite jenta Iris Courtney og den svarte gutten Jinx Fairchild.

Iris er enebarn. Foreldrene hennes var som unge et svært sjarmerende par som trakk til seg beundrende blikk der de dukket opp. Faren, Duke, er en gambler. Han tilbringer mye tid på barer og veddeløpsbaner Ofte går geskjeften med tap, og familien blir vant til å flytte til et stadig billigere strøk. Til slutt blir det et brudd mellom foreldrene. Særlig moren, Persia, tar dette tungt, hun kan ikke glemme velmaktsdagene deres. Persia begynner å drikke og utvikler seg til å bli en alkoholiker. Det blir Iris som må passe på moren, etter hvert blir mer og mer av ansvaret lagt på den unge jenta. Iris er en skoleflink jente. Det samme er den noen år eldre gutten, Jinx. Men det er som baseballspiller han virkelig er suveren. Irix og Jinx går på samme skole, og Iris har nok fra tidlig av lagt merke til den smidige, treffsikre gutten.

Handlingen kommer for alvor i gang en kveld da Iris dukker opp for å kjøpe sigaretter i en butikk noen kvartaler hjemmefra der Jinx har kveldsjobb. På veien hjem blir hun stanset av strøkets fryktede bølle, en hvit gutt ved navn Little Red Garlock. Han sperrer veien for henne, roper ukvemsord og er klar til å forgripe seg på henne. Livredd snur Iris og springer tilbake til butikken der Jinx er i ferd med å stenge. Men den plagsomme hvite gutten gir seg ikke. Han prøver å stenge veien for dem, og det kommer til slagsmål mellom de to guttene. Little Red Garlock er langt større og kraftigere enn Jinx Fairchild og får lett overtaket. Begge guttene finner etter hvert noe å slå med Til slutt får Jinx inn en fulltreffer som knuser skallen på motstanderen. Senere finner man liket av Little Red i elva. Politiet finner ikke den skyldige, men arresterer medlemmer av en motorsykkelgjeng som har herjet byen.

Minnet om tildragelsen ser ut til å blekne, unntatt i bevisstheten til Iris og Jinx. Her herjer det som besatt tidlig og sent. Iris klandrer seg selv. Hadde hun ikke gått tilbake og fått med seg Jinx, hadde dette ikke skjedd. Jinx vet at han bør melde seg, men gjør det ikke. Foran seg har han utsiktene til en lysende karriere som basketballspiller. Han tenker på moren sin, og i mørke stunder husker han også at det er dødsstraff for mord i staten deres. Iris og Jinx ser hverandre på skolen, men tør knapt snakke med hverandre.

I tida som følger, innfrir Jinx forventningene på basketballbanen. Utsiktene til å få stipend til videre utdannelse er gode, men under en kamp brekker han beinet stygt. For ham blir dette et vendepunkt. Han bryter med alt, gir opp basketballen, slutter tvert på skolen. Iris på sin side har store problemer på hjemmebane. Moren drikker mer og mer, er ofte ute om kveldene med skiftende menn og mister den ene jobben etter den andre. Til slutt blir hun alvorlig syk og ender omsider på sykehus der hun dør. Iris er nå alene i verden. Hun har ingen kontakt med faren. Det eneste familiemedlemmet er farens bror, en eksentrisk fotograf, som åpner hjemmet sitt for niesen, mest fordi hun minner om Persia som han alltid har vært ulykkelig forelsket i.

En gang møtes Iris og Jinx igjen. Iris har bedt ham komme. De kjører en tur i bilen til Jinx. De tar på hverandre, og det kunne gått lengre hvis ikke Jinx allerede hadde vært gift og fått barn.

Iris flytter fra Hammond til Syracuse. Hun går på universitetet. Samtidig som hun forbereder seg til egne eksamener i kunsthistorie, arbeider hun som assistent for en professor ved fakultetet, Byron Savage. Han fatter godhet for den ensomme unge kvinnen og inviterer henne hjem til en middag. Også fru Gwendolyn Savage blir begeistret for Iris. Om sommeren er hun sammen med dem på landstedet deres. Der blir hun også kjent med sønnen, Alan Savage. De to unge søker sammen. Det kommer til forlovelse og bryllup planlegges. Men også Iris er nær ved å bli innhentet av fortiden. En kveld (samme dag som president Kennedy myrdes i Dallas) blir Iris dratt inn i en bil der det sitter flere svarte menn. Da hun setter seg til motstand, blir hun brutalt slått og klærne revet i stykker. Iris ender på sykehus. Selv ser hun på det som skjedde som en slags straff.

Jinx opplever at storebroren hans blir drept, og ekteskapet hans skranter. Det ender med at han verver seg som frivillig soldat til krigen i Vietnam. Før han reiser lar han seg fotografere. Han gir ett bilde til moren og det andre legges i en konvolutt, adressert til Iris. Iris blir for et øyeblikk satt ut da hun får se bildet. Det var Jinx hun alltid hadde elsket. Men hun tar seg sammen, innstilt på å gi alt for å spille sin nye pålagte rolle som fruen til Alan Savage.

Handlingsmettet, er utvilsomt den riktigste karakteristikken av denne boka. Etter hvert blir det så mye utspekulert som skjer at handlinga mister enhver troverdighet. Ikke desto mindre er boka godt skrevet og greit bygd opp. Det er en bok man helst vil lese i ett strekk, noe som vanskelig lar seg gjøre siden den er på hele 636 sider.

Hovedpersonen i boka er politietterforsker Fabian Risk. Han har vært ansatt ved stockholmspolitiet, men har nettopp flyttet med familien (kone og to barn) til Helsingborg. Fabian er utrolig tøff, tåler det meste han blir utsatt for og har en fabelaktig intuisjon. Han går ofte sine egne veier, uten tillatelse fra overordnede. Det tar ikke lang tid før han blir suspendert fra den aktuelle saken. Men det hindrer ham ikke å jobbe videre på egenhånd.

Fabian har ikke før ankommet sin barndoms by, Helsingborg, før helvetet bryter løs. En sløydlærer blir funnet drept på sløydsalen. Han har fått begge hendene avkappet. Ved siden av liket ligger et gammelt klassebilde av en niende klasse. Ansiktet til den døde er krysset over på bildet. Denne mannen gikk i sin tid i samme klasse som Fabian Risk. Politimannen huker ham som klassens store plageånd. Sammen med en kamerat mobbet han til stadighet særlig en av medelevene. Den nå døde mannen var kjent for å slå løs på folk med sine steinharde never, mens kameraten hans brukte føttene for å lemleste sine ofre. Det tar ikke lang tid før også denne siste blir drept, og nå er det føttene som blir ramponert. Det er nærliggende å tenke seg at det her er mobbeofferet som vil ta igjen, hevne seg på sine plageånder. Men denne teorien viser seg å ikke holde for mobbeofferet blir også funnet død, liggende på en glassplate der an langsomt blir stekt til døde. Da liket er bitt fjernet, kommer det til syne avtrykk av et menneske på mosen. Sammenholdt med klassebildet ser man noe interessant, bak klassens mobbeoffer kan man så vidt skimte toppen av en annen elev- han er nærmest usynlig på bildet. Ingen av de spurte i klassen kan huske denne eleven. Gransking av gamle skriblerier på skolens dovegger blir igangsatt. Der dukker flere ganger signaturen ”D.U.” opp. Kan dette henspeile seg på ”Den usynlige”?

Etterforskningen har også tråder til Danmark. Dey gjelder bl.a. en bil som morderen har etterlatt seg på en bensinstasjon. En dansk politimann står klar da drapsmannen kommer tilbake for å hente bilen sin. Men det går galt, i stedet for pågripelse må to uskyldige bøte med livet. En dansk politisjef blir hengt ut på verste måte i boka der han stikker kjepper i hjulene for politikvinnen Dunja Hougaard ( som ser ut til å ha et svært godt øye til Fabian Risk).

Flere og flere av elevene fra den gamle klassen blir funnet drept. Det ene drapet mer finurlig utført enn det andre. Nå haster det å få stoppet galskapen for det ser ikke ut til at morderen gir seg før hele klassen er utryddet, og politiet har ikke nok ressurser til å beskytte de som fremdeles er i live. Disse gjenværende blir som eneste løsning plassert på feltsenger i politiarresten. Endelig er det en forhenværende elev som husker navnet på ”den usynlige”. Men før politiet er klare til å gripe ham, har han kidnappet sønnen til Fabian Risk (en mutt og asosial tenåring som tilbringer all fritid på gutterommet og som har påført faren tonnevis med dårlig samvittighet). Det tar flere dager før Fabian i det hele tatt oppdager hva som har skjedd med sønnen. Da marerittet går opp for ham, blir selvbebreidelsene enda heftigere. Nå har morderen virkelig taket på ham. Lystrer han ikke, er det over og ut med sønnen.

Da alle gjenlevende fra klassen samles i arresten for å bli beskyttet, er morderen en av dem. Hans plan er å gjøre ende på dem alle i løpet av den første natten. Til det har han klart å smugle med seg en giftsprøyte. Han lykkes delvis, men så slår Fabian Risk til og setter morderen ut av spill. Til alt hell blir også sønnen hans funnet i aller siste liten, innesperret i en gammel bakerovn i kjelleren i det nye huset deres.

Egentlig er det langt mer som skjer i boka enn det som kommer fram her. Mengden av dramatikk og oppfinnsomhet sprenger enhver troverdighet. Leseren kan ikke annet enn å se på dette som en ellevill eventyrfortelling.

Skal du ikke se litt fotball, da... Når du først skal på Norway Cup :-)

Tusen takk for tilbakemeldingen; artig å få vite hvordan anbefalinger slår an. Hyggelig å høre at denne falt i smak.

Hvem har lyst til å tre inn i et univers der unge jenter holdes fanget og blir torturert til døde alt mens det hele filmes av brutale, grådige folk i den hensikt å håve inn mest mulig penger? Hvis du svarer nei på dette spørsmålet, bør du holde deg langt unna denne boka.

I forgrunnen står en familie med tre døtre, Julia, Lydia og Claire. Så skjer det plutselig at Julia forsvinner sporløst. Etterforskningen står i stampe. Politiet later ikke til å gjøre nok til tross for farens stadige pågang og mas.

Tjue år går. Faren som har vært aller mest plget etter datterens forsvinning. Har tatt livet av seg. Den mellomste datteren, Lydia, har vært langt inne i et narkotikahelvete, men er nå i ferd med å komme på rett fot igjen. Hun har for lengst brudt all kontakt med lillesøsteren,Claire, og med moren. I mellomtida har hun fått en datter som allerede er blitt 16 år, og hun har en kjæreste, Rick. Claire har giftet seg med Paul, en mann som ansees som høyst pålitelig og ekstremt ryddig. Men en dag skjer det at Paul og Claire blir overfalt på gaten av en maskert mann. Han robber dem og stikker en kniv inn i Paul som straks dør av skadene.

Samtig som Paul begraves, er det innbrudd i huset. Claire åpner Pauls datamaskin og finner der en masse hardporno, systematisk ordnet i nummererte filer. Inne i garasjen deres finner hun enda mer, bla. Filmer som viser kvinner som blir torturert og drept av en maskert mann. For tida er media fulle av stoff om en ny ungjente som er forsvunnet. En jente fra filmen likner svært på den forsvunne jenta.

I desperasjon over det hun har funnet kontakter Claire endelig søsteren Lydia. Hun har en gang påstått at Paul forsøkte å voldta henne. Den gangen avviste Claire fullstendig søsterens påstand, men nå føles tingene annerledes. Leting etter spor fra Pauls fortid bringer dem til Pauls barndomshjem. Her finner de rommet med alle torturredskapene der drapene av jentene må ha blitt innspilt. Plutselig dukker også den ”døde” Paul opp, lys levende. Han forteller at overfallet og drapet på han bare var fingert. Nå tar han med Lydia som fange og krever at Claire utleverer til ham en minnepinne. Hvis ikke, må søsteren, som nå er bastet og bundet, bøte med livet. Claire står nå i stadig telefonkontakt med Paul og får høre hvordan Lydias tilstand blir verre og verre. Minnepinnen so Paul er så interessert i, har Claire allerede gitt videre til Pauls arkitektkompanjong, Adam. Hos politiet får Claire høre at Adam har politianmeldt Paul for å ha begått et større underslag. Hvorfor? Paul som allerede var så styrtrik, hadde da ikke behov for å underslå penger? Og Adam selv, visste han hva Paul drev med? Det er opplagt at Paul gar medhjelpere. Men hvem? Er noen i politiet medsvorne? Svaret på noen av disse spørsmålene blir avklart da Claire endelig får tilbake minnepinnen fra en Adam som har vært helt uvitende om kompanjongens sanne natur. Her ligger en enorm kundeliste lagret, og både folk i politiet og en kjent kongressmann er blant de involverte.

Claire har lenge lurt på hvem den maskerte mannen som på filmene torturerer og dreper kvinnene, kan være. Det lille hun ser av ham likner ikke på Paul. Men så kommer hun over noen uretusjerte opptak og blir likevel overbevist om at dette motbydelige monsteret virkelig er mannen hennes. Mange av filmene er fra langt tilbake i tiden, den gang Paul bare var en guttunge. Den gangen var det faren hans som drev geskjeften. Et av opptakene viser Julias død.

Paul har nå installert seg i barndomshjemmet sammen med Lydia som han er nær ved å drepe. Claire dukker opp. Selv om hun er bevæpnet med en revolver, er det neppe nok til å overmanne Paul. En brann må til, tenker Claire. Dette er det eneste Paul later til å være redd for. Hun får tak i bensin som hun skvetter rundt i huset, Planen er å skremme Paul ut, skyte ham og deretter ta seg inn og befri søsteren. Til slutt lykkes hun, men det må mange kuler til før ektemannen endelig ånder ut.

At jeg i det hele tatt tok fatt på denne boka, var en stor misforståelse. Jeg råder andre til ikke å gjøre det samme. Til tross for den grusomme handlingen, er det ellers lite dramatikk i boka. Side opp og side ned er fylt med trege dialoger og indre monologer.