Bokelskere.no

Jeg leste den første boka av Glenn Cooper og er litt nysgjerrig på de andre bøkene hans også. Er det lov å spørre om du syns bøkene hans blir bedre og bedre? Er litt nysgjerrig på å lese mer av ham.

Jepp, godt å ta seg pause fra pc/internett av og til. Har klart det helt fint før uten å freake ut. Jeg levde uten laptopen min i fjorten dager i fjor da den var på "sykehus", men savnet den ikke og berget meg bra uten. Godt å ta litt avstand også.

Jeg ble overrasket selv over å like Vinter i Maine. Men det var tydeligvis en sjanger som passet godt for meg og er en av deb este bøkene jeg har lest så langt i år. Anbefaler den gjerne!

Har vært døgnvill jeg også i flere år. Grunnen er at jeg sover veldig lite om natta. Og nå når jeg er sykmeldt så er jeg helt på bærtur:) Så det spiller egentlig ingen rolle hvilken dag det er:)

Kommer litt sent med inn i dette helge-innlegget, men bedre sent enn aldri. Har ikke så vært så mye på nettet denne helga for jeg har ikke orket. Godt å ta litt avstand også.

Tidligere denne uka ble jeg ferdig med Vinter i Maine av Gerard Donovan. Virkelig en herlig bok på mange måter. Håper den boka får et større publikum. Det fortjener den. Det er en blanding av villmarksroman og psykologisk thriller.

På fredag ble jeg ferdig med Mammas svik av Anne-Britt Harsem. En bok om Alvdal-saken som rystet landet i 2011. En vond bok å lese, men virkelig verdt å få med seg.

I helga har jeg tatt igjen en god del Knausgård lesing. Er snart ferdig med Min Kamp 2 og jeg får bare større sans for denne fyren. Fortellerstemmen hans er bare herlig. Blir nok ferdig med boka enten i natt eller i morgen. Vi får se.

Og jeg har så vidt begynt på The Replacement av Brenna Yovanoff. Fantasybok for ungdom med grøssende elementer i. Passer perfekt nå i høststemningen:) So nok en uke/helg med mye lesing og godt er det:)

Håper du ikke blir like døgnvill som meg:)

Ha en fin søndagskveld.

Noen dyreeiere er virkelig noe for seg selv.

Ofte dukker det opp saker om dyr som blir mishandlet på det groveste, dyr som blir dumpet av eierne sine fordi de skal på ferie eller dyr som blir skutt og drept uten grunn. Det er grusomt. Og det gjør denne leseren forbanna! Dyr fortjener å bli behandlet med respekt!

Denne boka er om en dyretragedie og hovedpersonens store tap. Julius Winsome er 51 år, ensom, bor i et hus langt inne i skogen og han er stor fan av Shakespeare. Huset ser nok mer ut som en hytte enn et hus, men det er hjemmekoselig og han er oppvokst med faren der. Han overtar huset når faren hans dør og han tilbringer dagene der til å fyre godt opp i ovnen, drikke masse te og lese bøker. Faren hans var en boksamler og veggene er dekket med den ene bokrekken etter den andre, så det er rikelig med lesestoff. Som selskap har han hunden Hobbes, som han betrakter som en kompis. En dag når Julius kaller på ham, dukker han ikke opp, noe som gjør ham urolig siden hunden alltid er i nærheten. Senere finner han hunden skutt og drept. Julius vet han bor i et populært jaktområde, men jegerne vet det er hus og folk der. Var skuddet tilfeldig eller var det av råskap? Julius bestemmer seg for å ta saken på egen hånd ...

Gerard Donovan var et ukjent forfatternavn for meg da jeg begynte på boka, men boka var kjent og den hadde jeg vært lenge nysgjerrig på. Plotet virket litt spesielt, men samtidig veldig spennende. Jeg har lest om Maine i bøker før. Min favorittforfatter Stephen King, nevner Maine i omtrent alle bøkene sine (kanskje ikke så rart siden han er derfra), og ekstra spennende er det å lese en annen forfatter som skriver om samme sted.

Denne leseren falt for boka av mange grunner. Den er velskrevet, lun, og har stor dose med atmosfære. Det er som å vær i nærheten av Julius og det er ikke vanskelig å forestille seg ham på mange måter. Denne leseren kjenner seg igjen i ham på flere måter. Ensomheten, lange kvelder med lesing og er glad i dyr. Måten kulden er besrkrevet på, når det knitrer i peisen og når snøen faller ned; alt dette er til å ta og føle på. Når Julius fryser, så fryser jeg. Når Julius sitter i sin faste stol foran peisen føler jeg den samme varmen og hører knitringen klart og tydelig. Det er som å være en del av romanen selv.

Vinter i Maine er en frydefull leseopplevelse om hevn for oss dyrevenner. Boka er drivende god, byr på spennende karakterer og den har et snev av psykologisk thriller i seg. Slike bøker vil jeg ha mer av!

Jeg har lest den første boka hennes og den var skrekkelig dårlig. Kommer ikke til å lese flere bøker av henne, nei,

Hva ville du ha gjort?

Billy Wiles er en vanlig mann. Han lever et rolig liv, er bartender og anser seg selv som et normalt menneske med et normalt liv. Men en dag blir livet hans snudd opp ned da han finner en papirlapp festet på fronruta til bilen hans. På papiret står det som følger: If you don't take this note to the police, I will kill a lovely blonde schoolteacher in Napa County. If you do take this note to the police, I will instead kill an elderly woman. You have six hours to decide.

Er dette en form for en makaber spøk eller er det alvorlig ment?

Hva søren gjør man i en slik situasjon? Bør man ta slike lapper alvorlig eller er det bare en jævlig dårlig spøk? Det er vanskelig å sette seg selv i en slik situasjon som Billy havner i. Denne leseren misunner i hvert fall ikke valget Billy må ta. Valget er jo helt håpløst. Og hvorfor er det akkurat Billy som får denne lappen? Blir han observert? Kan han stole på noen? Bør han gå til politiet? Kommer noen virkelig til å bli drept? Selvfølgelig dukker det opp mange spørsmål om man havner i en slik håpløs situasjon.

Plottet i seg selv er egentlig originalt og smågenialt, men samtidig også enkelt. En seriemorder velger et offer som skal hjelpe ham "å velge" hvem denne seriemorderen skal drepe. Det virker som en god thriller og det er det også. Det er en stund siden jeg har lest noe av Dean Koontz nå, og tenkte det var på tide igjen. Han er en støddig thrillerforfatter, selv om de fleste av bøkene hans var bedre før i tiden, (men alt var jo mye bedre før i tiden, eller)? Uansett, det jeg vil frem til er at selv om dette ikke er en av de beste bøkene av denne forfatteren, var det likevel en god thriller med mye fart i. Det er mye som skjer og man blir med på denne vanvittige reisen enten vi vil være med eller ikke. Og selv om det var mye fart, var det noe som manglet, men jeg vet ikke helt hva. Den var ikke så oppslukende og intens som jeg hadde håpet på før jeg startet på boka. Selv om det var mye fart og spenning i boka, savnet jeg det lille ekstra, hva det nå enn måtte være. Det har jeg ikke svaret på. Det er ikke noen avansert thriller, men en god thriller å "slappe av" med. Vet det ikke høres logisk ut i det hele tatt, men vet bare ikke hvordan jeg skal forklare det på en logisk måte. Savnet også litt mer dybde i karakterene. Savnet litt mer liv av dem og beskrivelser.

Grunnen til at dette ble en svært kort anmeldelse av Velocity er fordi jeg er redd for å røpe for mye. Det er et slikt konsept hvor man ikke kan skrive så mye om den uten å avsløre noe og jeg vil ikke ødelegge moroa for dere som har tenkt å lese boka. Alt i alt er Velocity en stødig thriller som fører deg på en underlig reise. Slutten føltes noe forhastet, men det er en "artig" bok der hvor man kan forestille seg hva man selv ville ha gjort i en slik håpløs situasjon. Ikke den beste av Dean Koontz, men heller ikke den verste!

Takk for omtale. Jeg ble veldig nysgjerrig på denne:)

Ja, jeg syns også det er spennende å bli kjent med andre her inne ikke bare gjennom lesingen vår (bøker), men gjennom gode og dårlige perioder på personlige plan også. Vite litt mer om dere på den måten. Hvilken situasjon hver enkelt er i. Hvor dere er fra osv .. Det syns jeg er spennende:)

Ja, tålmodig må man være uansett og håper det ordner seg etter hvert for oss begge.) Vi kjenner oss selv best, men greit å gjøre utredninger også selv om det ikke er noe stas:)

Hadde ingen problemer å svelge, bare litt ekkelt. Husker bare at det føltes ut som om tunga ble voldsom stor. Sånn hovnet opp følelse. Veldig rart. Men alle bedøvelsene gikk bort veldig fort. Så hele undersøkelsen var fort unnagjort og godt er det.

Slik var det med spesialistene til meg også. Ventet 3 - 5 mnd før jeg i det hele tatt fikk time hos noen av dem. Den ene uka til nevrologen og den andre til gastroskopi. Så det er virkelig enten eller. Men, men, heldigvis var ikke timene på samme uke og heldigvis ikke kræsjet på noen som helst tanke med tanke på at time hos spesialister er ventekøen temmelig lang. Og så er det bare å vente på svar da, og jaggu må man ikke vente da også. Men jeg er vant til å vente jeg selv om det er kjedelig:)

Håper at timene ordner seg for deg og at du kommer til hektene i mellomtiden.

Ja, det gikk overraskende bra på gastrotime. Bedre enn forventet selv om jeg fikk noen brekninger, men det skjedde heldigvis ikke noe. Og ja jeg fikk bedøvelse (vanvittig fæl smak på den). Vanlig lokalbedøvelse eller hva bedøvelsen heter?
Og jeg fikk også tilbudet om en annen bedøvelse som de skulle stikke i meg for å gjøre meg avslappet og jeg sa ja til det for sikkerhetsskyld. Så alt i alt gikk det bra og selve undersøkelsen gikk unna på kort tid (10min).
Gleder meg til hele innlegget ditt angående den andre verdenskrig boka, og gratulerer med spesialisttimen du har ventet på de fem siste årene. Det var jaggu på tide:) Lykke til:)

Nok en gang helg igjen, men det fine md denne måneden er at det er oktober. Favorittmåneden og den fineste årstiden har kommet. Så håper det blir lang høst:)

Denne uka har jeg lest ferdig Odinsbarn av Siri Pettersen. En meget god debutantbok innen fantasysjangeren blandet med norrøn tid. Anbefaler det gjerne både for ungdom og voksne. Så jeg er spent på resten av trilogien.

Og i natt leste jeg ferdig Velocity av Dean Koontz. Det var en grei og spennende thriller, men ikke helt det store.

I helga skal jeg konsentrere meg om Vinter i Maine av Gerard Donoan som jeg begynte på noen dager siden og som er meget spennende og spesiell thriller/roman. Og jeg skal ta igjen Min Kamp 2 av K.O Knausgård. Den ble litt satt på sidelinjen denne uka. Ikke fordi den er dårlig (tvert i mot. Jeg liker Min kamp - bøkene utrolig godt så langt), men måtte bli ferdig med noen andre bøker jeg hadde begynt på først slik at det ikke ble så mange på en gang. Prøver å gi alle bøkene jeg kaster meg over like mye oppmerksomhet;)

Den boka "Dagbok 42-44" har jeg også i hylla. Kjøpte den på mammutsalg for noen år siden og er spent på hva du syns om den når du er ferdig. Har ikke lest den selv ennå.

Ellers har jeg vært hos nevrolog og gastroskopi. Var hos nevrolog fredag forrige uka og gastroskopitime hadde jeg onsdag denne uka. Det var ikke så ille som jeg hadde fryktet på forhånd, men heller ikke så behagelig. Men, det gikk da greit. Er bare glad jeg slipper å ha gastroskopitime hvert år:)

Neste uke har jeg spesialistfri uke (to spesialisttimer på ett år er ikke så mye det heller), men mer enn nok for meg:)

God helg!:)

En original fantasybok om modighet og finne seg selv.

Hirka er en jente som blir skånet for omverdenen av faren sin fordi hun ikke er som alle andre. Hun mangler hale (ja, du leste riktig) og hun har blitt fortalt at halen hennes ble tatt av ulvene da hun var liten. Hirka har så og si holdt omverdenen på avstand og betraktet andre folk med stor skepsis. Hun har alltid blitt beskyttet av faren sin. Siden Hirka er haleløs blir hun både fryktet og foraktet av andre, gjerne kalt Odinsbarn. Hun hører ikke til denne verdenen, mener de andre. Men selv om Hirka er bare femten vintre gammel og ikke stoler på andre enn sin far, er hun veldig modig og har en kropp og hjerne fullt av mot. Det beviser hun etter en hendelse hvor hun må klare seg selv og et stort eventyr starter hvor elementene er: spenning, eventyr, møte med omverdenen på ordentlig, finne seg selv og kjærlighet.

Siri Pettersen var så gavmild å gi meg denne boka som leseeksemplar mot en ærlig anmeldelse. Det er raust av forfattere å gi bort bøker og det setter jeg stor pris på! Og Odinsbarn virket interessant for min del. Spesielt med tanke på at boka er inspirert av en epoke jeg alltid har hatt interesse for (norrøn tid) og det er alltid forfriskende å lese noe nytt. Ikke har Siri Pettersen bare skrevet boka, men hun har også designet omsalget selv og også bidratt til å lage omslaget til boka Hulder av Tonje Tornes. Et multitalent med andre ord!

Både plottet og karakterene i Odinsbarn er sterkt oppbygd, forfriskende, og forer leseren med det ene levende bildet etter det andre. Det er nesten som å se en film. Så Siri Pettersen er uten tvil en dyktig debutant. Og at dette er første boka i en trilogi gjør hele prosjektet meget spennende. Hva mer vil hun by på? Hva vil skje videre? Hvordan vil alt ende? Det er spennende å lese fantasy blandet med norrøn tid. Det er både originalt og forfriskende. Det er mye av det samme innen fantasy der ute, og føler at denne skiller seg litt ut og det er bare positivt!

Selv om jeg slet litt med begynnelsen om hvem som var hvem på grunn av navnene og forskjellige stedsnavner å sette seg inn i, gikk det etter hvert lettere og boka gikk unna så fort jeg satte meg inn i den. Jeg hadde egentlig planlagt å ha en anmeldelse til denne klar den 9. september da boka ble publisert (hvis jeg husker rett), men det ble bare ikke sånn. Jeg og planlegging går aldri helt overens. Sånn har det alltid vært. Så grunnen til at det tok litt tid å lese ferdig boka var det ikke på grunn av at den var kjedelig (tvert i mot), men noen bøker trenger mer tid enn andre. Av og til er en bok så spennende og god at man vil ta seg tid til den og bare nyte den, og Odinsbarn er en slik bok. Jeg gleder meg til fortsettelsen til Ravneringene - trilogien!

Dere får bare pøse på med innlegg om bøker og diverse her inne for å holde diskusjoner gående slik at jeg har noe å lese på mens jeg trør her hjemme om dagene. Det er en trøst det også:)

Hei og takk for en fin og varm tilbakemelding:) det varmer og det er ikke meningen at jeg skal bli så personlig i innlegene mine, men av og til blir jeg bare frustrert. Har vært syk siden 17 desember nå og er mektig lei av å være syk og ventelister til diverse spesialister har vært lange. Har vært sykmeldt januar og februar. Jobbet frem til juli og ble sykmeldt 10% igjen og har vært det siden. Lengter etter å komme meg tilbake til jobb og den grå hverdag. Er så lei av å trø hjemme. Så håper at jeg får en diagnose snart og rett medisin. Har ikke noe i mot å lese bøker dagen lang, men trenger å fylle dagene med noe mer og enn det. Gjerne med jobb og vanlige rutiner. Er bare lei av folk som sier at ting tar tid, at jeg blir bedre med tiden og at jeg bare må være tålmodig. Det syns jeg at jeg har vært, men føler at den begynner snart å a slutt. Vil jo gjerne fungere som alle andre g være til nytte igjen. Savner den følelsen:)

Krig og fred består av fire bind og handlinga utspiller seg under Napoleonskrigene. Første del handler om årene 1805-1806, og kulminerer med skildringen av slaget ved Austerlitz. Del to skildrer hverdagslivet i adelskretsene i St. Petersburg og Moskva i tiden mellom 1806 og 1811. Del tre, som er lagt til årene 1811 og 1812, forteller om slaget ved Borodino, inntakelsen av Moskva, Napoleons tilbaketog og partisankrigene i Russland. Epilogen, som består av to deler, skisserer opp hovedpersonenes videre skjebner og inneholder i tillegg en utførlig redegjørelse av forfatterens historiesyn.

Høres dette kjedelig ut? Det er det ikke! Boka skildrer nemlig ikke bare historiske begivenheter, men også livet til de fem russiske adelsfamiliene Bezukhov, Bolkonskij, Kuragin, Drubetskoj og Rostov. Andrej Bolkonskij føler seg ikke vel i selskapslivet i St. Petersburg. Han kjeder seg i ekteskapet med sin overflatiske kone, og lar seg verve da Russland går til krig mot Napoleon. Sin gravide kone levner han hos søstera på farens gods. Andrejs venn Pierre Bezukhov er uekte barn av en fyrste. Han arver likevel farens enorme formue og tittel, men lar seg narre av den slu, beregnende fyrst Vasilij til å gifte seg med dattera, den vakre Hélène Kuragina. Ekteskapet blir ulykkelig. Boris Drubetskoj kommer fra en ruinert adelsfamilie og er avhengig av å gjøre karriere. Han stiger fort i gradene, og dermed er ikke ungdomskjæresten Natasja Rostova lenger så interessant. Den hjertelige Rostov-familien i Moskva sliter økonomisk og er avhengig av at barna gifter seg til penger. Men mens Nikolaj er forelsket i sitt ubemidlede søskenbarn, venter Natasja på Andrej, som skyver bryllupet frem i tid fordi faren ikke vil gi dem sin velsignelse…

Les hele omtalen her: http://karisbokprat.wordpress.com/2013/09/29/lev-nikolajevitsj-tolstoj-krig-og-fred/

Jeg fullførte den, men syns ikke den var så interessant jeg heller. Den var heller ikke noe særlig morsom. Tror ikke humorbøker er helt min greie?

Skal aldri dømme en bok på forhånd noensinne igjen ...

Gubbelitteratur? Bøker skrevet av en selvdigger? En mann som vil ha mye oppmerksomhet? Er dette litteratur for meg? Helt ærlig vegret jeg meg lenge før jeg tok motet til meg og bestemte meg likevel for å lese Min Kamp 1, til tross for at jeg aldri skulle lese denne boka for jeg trodde ikke det var noe for meg. For hva slags litteratur er det egentlig? Jeg var meget skeptisk til denne bokserien fordi for det første ble jeg foret opp av alt maset Min Kamp - bøkene fikk, både på TV, i aviser, de tok nesten "all plass" i alle bokhandler og var nevnt på nesten hver bidige bokside på nettet. Aldri om jeg skulle følge strømmen og hive meg på den bølgen. Men så er det denne nysgjerrigheten, da, som jeg ikke alltid klarer å styre. Hva er det som er så spesielt med disse bøkene? Hvorfor snakker "alle" om dem? Og til slutt, først nå, etter at hysteriet har lagt seg og fire år etter at den første boka i Min Kamp-serien ble publisert, bestemmer jeg meg endelig for å lese den første boka bare for å se om det er noe for meg eller ikke. Og når boka er så avsluttet, sitter jeg med dyp anger over at jeg ikke har lest den mye tidligere, men bedre sent enn aldri ...

Først trodde denne leseren at dette var såkalt "gubbelitteratur", som jeg velger å kalle det. Bare for menn som befinner seg i en slags midtlivskrise eller leser bare bøker fra en bestemt sjanger. Det er det i hvert fall ikke. Og hvem skriver seks bøker som bruker seg selv som hovedperson og de rundt seg fra virkeligheten i hele seks bøker? Er det en mann som digger seg selv og tror at hans liv er mer fengende enn andres? Tvert i mot. Karl Ove Knausgård er heller det motsatte. Han har mye usikkerhet i seg, er veldig følsom og sympatisk. I alle fall er det slik han fremstiller seg selv i boka.

Her beskriver han en sorgprosess etter farens død. En far som Karl Ove og broren hans hadde et anstrengt/usikkert forhold til. Faren hans var en hard/streng mann som til slutt døde av for mye alkohol. Hele boka går utpå Karl Oves refleksjoner over livet hans hittil, relasjonen til faren, hvordan han og broren Yngve prøver å vaske og rengjøre huset som faren deres og farmoren deres bodde i da han døde, og arrangere en verdig begravelse til tross for at de er på en måte lettet over at han er død.

Min kamp 1 er en herlig, dyster, oppsiktsvekkende, intens, ærlig, observerende roman/selvbiografi om død, familierelasjoner og veien mot et forfatterskap. Karl Ove Knausgård forteller fra sin ungdom og frem til voksen alder om forskjellige situasjoner i livet, hans oppfatninger, usikkerhet, å finne sin plass i livet og finne ut hvem han er. Fortellerstemmen hans er stor og det føles som om han snakker direkte til leseren istedet for å skrive. Dette er en mann som skriver rett fra levra! Ingen tvil om at også neste boka i serien også skal leses!

Haha, kronisk ferie:) Herlig uttrykk:) Det er vel det vi begge har:)
Tror neppe jeg har lov til å lese bok under undersøkelsen, men det hadde tatt seg ut:) Er bare spentpå om jeg kommer meg gjennom den i det hele tatt. Tanken på at en slange med kamera skal ned i magen på meg frister ikke det hele tatt, men samtidig er jeg lei av å plages, så det er vel nå eller aldri. Så jeg får bare manne meg opp og stille opp:)

Min Kamp bøkene ble jeg også veldig lei av. Var lei av å høre om bøkene hele tiden overalt og "alle" snakket om dem. Men jeg er nysgjerrig av natur. Og når stormen har lagt seg må jeg bare sjekke ut disse bøkene likevel. Og jeg angrer ikke på at jeg gjorde det. Knausgård har en herlig skrivestil. Rått og levende. Så håper du kommer over trass alderen og prøver deg på disse bøkene likevel, som jeg:)

Jeg også liker torden og lyn og masse regn. Det er herlig. Da er alt så levende. Spesielt med heftige stormkast. Jeg vet ikke hvorfor jeg liker sånt vær bedre enn annet vær, men har alltid gjort det. Det er noe levende og forfriskende med det.