Air Chrysalis had long since disappeared from the bestseller lists. Number one on the list now was a diet book entitled Eat as much as You Want of the Food You Love and Still Lose Weight. What a great title. The whole book could be blank inside and it would still sell.
Treet i hagen
jeg lærte å skrive
forbokstavene
rissa jeg inn i strupen din
jeg lærte å spikre
snekra hjertet ditt
ei fuglekasse med fluesnappere
jeg spikka fløyte
av ei grein
den ga ikke fra seg en lyd
jeg lærte å lese
raka bladene dine
brukte dem som bokmerker
raslinga
gjennom det åpne vinduet
lærte meg å skjelve
Under to øyne
i huset sitter ei jente
tegner sine egne øyne
de skal være perfekte
de skal hvile blikket på henne
hun skal legge tankene fra seg
i ei synlig og hvileløs vilje
In terms of weight the brain occupied only two percent of the human body, but it consumed some forty percent of the body's total energy.
gretemor siterer Kjærlighet mellom intelligente menn av Terje Holtet Larsen
10:59, 27. mai 2015 Ingen har det som favoritt.
I og med at dette er ment å være en fremstilling av Kroghs Albertine, vet man at det er en kritisk skildring av den hyklerske seksualmoralen som borgerskapet i Kristiania praktiserte. Likevel er det oppsiksvekkende at hovedstadens rådhus er dekorert med et relieff som fremstiller borgerskapets menn som horekunder.
gretemor siterer Kjærlighet mellom intelligente menn av Terje Holtet Larsen
10:53, 27. mai 2015 Ingen har det som favoritt.
Det minner om Don Quijote. De skeptiske bemerkningene som den trøtte mengden roper til Brand, likner mye på dem Sancho Panza retter mot sin adelige herre. Forskjellen er bare at Cervantes ler, mens Ibsen preker.
DET FINNES IKKE
Det finnes ikke
det som kom med regnet
det som kom med vindene
det som kom med sneen
en sovende fugls
bevisstløse klage har sagt det:
Det finnes ikke!
Forfatter: Gunvor Hofmo
Utgitt: Samlede dikt, Gyldendal 2010
gretemor som svar til kntschjrld :
11:42, 24. mai 2015* Diskusjon: kntschjrld om Man's Search for Meaning The Classic Tribute to Hope from the Holocaust av Viktor E. Frankl av Viktor E. Frankl
Jeg trodde du skrev om den som heter "Vilje til mening" på norsk, men ser nå at den engelske tittelen er "The Will to Meaning." Jeg tror den du har lest er basert på "Kjempende livstro." I så fall er jeg veldig enig med deg.
Bøkene er tilgjengelige på nb.no.
gretemor siterer The Year of the Flood av Margaret Atwood
11:18, 24. mai 2015 Ingen har det som favoritt.
You create your own world by your inner attitude.
Internet was such a jumble of false and true factiods that no one believed what was on it any more, or else they believed all of it.
decent motives don't always produce decent resullts.
gretemor som svar til Eivind Vaksvik :
10:57, 24. mai 2015 Diskusjon: Eivind Vaksvik siterer Mindfulness for nybegynnere ta livet og øyeblikket tilbake av Jon Kabat-Zinn av Jon Kabat-Zinn
Refererer forfatteren til Viktor Frankl? Det er han som står bak, og uttalelsen er basert på hans egne erfaringer fra Auschwitz. All frihet var tatt fra de, men ikke friheten til å velge sin egen holdning til det som skjedde dem. Han forteller en sterk historie fra konsentrasjonsleiren i "Kjempende livstro".
gretemor som svar til kntschjrld :
10:38, 24. mai 2015 Diskusjon: kntschjrld om Man's Search for Meaning The Classic Tribute to Hope from the Holocaust av Viktor E. Frankl av Viktor E. Frankl
Jeg tenker det samme om hans Kjempende livstro. Synes den var hakket bedre, og litt lettere tilgjengelig.
Jeg har ganske nylig begynt på min første bok av Murakami: 1Q84, Det tok noen sider før begeistringen kom over meg, men nå holder han meg fast. Språket er godt, historiene om Aomane og Tengo skrives parallelt, jmf. en annen tråd her inne, og de flettes sakte, men sikkert sammen.
Spent på forsettelsen, har forberedt meg og lastet ned alle 3 bøkene på engelsk. Det blir ikke den siste romanen fra Haruki Murakami på meg.
En god pinsehelg ønskes av meg :)
Der ligger et land
Der ligger et land mod den evige sne,
i revnerne kun er der vårliv at se.
Men havet går til med historie-døn,
og elsket er landet som mor af søn.
Hun tog os i fanget, dengang vi var små,
og gav os sin saga med billeder på.
Vi læste, så øjet blev stort og vådt;
da smilte den gamle og nikked blot.
Vi sprang ned til fjorden, vi stirrede mod
den askegrå bauta, hvor gammel den stod;
hun stod der end ældre, sa' ingen ting;
men stensatte hauger lå rundt i ring.
Hun tog os ved hånden, og følge hun gav
bort derfra til kirken så stille og lav,
hvor fædrene ydmygt har bøjet knæ,
og mild'lig hun sagde: gør I som de!
Hun strødde sin sne over fjældbratte li,
bød så sine gutter at stå den på ski.
Hun knuste med stormhånd det nordhavs spejl,
bød så sine gutter at hejse sejl.
Hun satte de vakreste jenter i rad
at følge vor idræt med smil og med kvad,
og selv sad hun højt i sin sagastol
og måneskinskåben opunder pol.
Da lød der et fremad! et fremad endnu
på fædrene-mål og med fædrene-hu
for frihed, for norskhed, for Norge hurra!
og fjældene selv roper langt hurra.
Da løsned' begejstringens rullende fån,
da døbtes vi af hendes mægtige ånd,
da stod over fjældet et syn i glød,
Forfatter: Bjørnstjerne Bjørnson
Utgitt: Digte og sange, København : Gyldendal, 1870
Du er selvfølgelig berettiget til å mene det du vil.
Om man er glad i 17. mai eller ikke har da vel strengt tatt ikke noe med nasjonalfølelse å gjøre. Hjelpetelefonen ble nedringt av mennesker som tenkte på ta sitt eget liv i går, mens andre gikk i tog og ropte hurra. Høytider overfokuseres i media, og alle som ikke har noen å feire med, er syke eller sliter med vonde minner føler seg ekstra sårbare og utenfor. Det er virkeligheten.
Mitt også :)
17. mai 1940
I dag står flaggstangen naken
blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er.
Der stiger en sang over landet,
seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber
under de fremmedes åk.
Der fødtes i oss en visshet,
frihet og liv er ett,
så enkelt, så uundværlig
som menneskets åndedrett.
Vi følte da trelldommen truet
at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt ...
vi vil ikke dø slik død.
Verre enn brennende byer
er den krig som ingen kan se,
som legger et giftig slimslør
på bjørker og jord og sne.
Med angiverangst og terror
besmittet de våre hjem,
Vi hadde andre drømmer
og vi kan ikke glemme dem.
Langsomt ble landet vårt eget,
med grøde av hav og jord,
og slitet skapte en ømhet
en svakhet for liv som gror.
Vi fulgte ikke med tiden,
vi bygde på fred, som i tross,
og de hvis dåd er ruiner
har grunn til å håne oss.
Nå slåss vi for rett til å puste
vi vet det må demre en dag
da nordmenn forenes i samme
befriende åndedrag.
Vi skiltes fra våre sydpå,
fra bleke utslitte menn.
Til dere er gitt et løfte;
at vi skal komme igjen.
Her skal vi minnes de døde
som ga sitt liv for vår fred,
soldaten i blod på sneen,
sjømannen som gikk ned.
Vi er så få her i landet,
hver fallen er bror og ven.
Vi har de døde med oss
den dag vi kommer igjen.
Nordahl Grieg
Lest i radioen fra Nord-Norge 17. mai 1940.
gretemor som svar til Marit Håverstad :
09:03, 17. mai 2015* Diskusjon: LESESIRKEL 14/15. Nv3: "Kjærlighet i koleraens tid"
Tallerkener som neppe hadde fått tid til å ruste/korrodere.
Sist sett
