Bokelskere.no

jeg ønsker det var mulig å spy ut noe av hjernen, eller skylle den på en eller annen måte. Renske ut slagg, rydde opp, begynne på nytt. Ta ut hjernen og vaske den, som når man vasker et gebiss.

Trykket i dusjen er så svakt at det er som å bli tisset på,

slik er det med oss alle, vi er forskjellige utgaver av oss selv hele tiden, og noen ganger i korte perioder, barnet vi en gang var.

Hun giftet seg med en mann som slapp opp for komplimenter etter to ukers bekjentskap.

Evnen til å gjennomføre nødvendig endring har med selvrespekt å gjøre

Jul – bare lukten av granbar gir meg lyst til å drikke meg fra sans og samling.

Regelen om at jeg alltid bryter mine egne regler er den eneste regelen jeg ser ut til å følge helt konsekvent.

Hvorfor er det sånn – at det gode du opplever blir borte, mens det vonde, også det som bare er innbilning, setter seg fast og bare vokser, har det noe med barndommen å gjøre?

Hun har lest et sted at når man ser på TV foregår det mindre i hjernen enn når man sover.

Det er så lenge siden det har hendt noe. Han ser ned i den svarte asfalten. Det er midten av november og mørket er som blekk, det siver inn i alle åpninger, siver inn i skallen hans og får han til å ville drikke seg fra sans og samling, sånn som nå.

Hun lurte på om det fantes et menneske i verden, en kvinne, som hun kunne snakke sånn med som hun snakket med seg selv.

«Hun fantes.
Den sære ubeskrivelige skjønnheten som kanskje også andre opplevde
(Hvordan kunne han vite noe om det?), når de så «sitt» ansikt, «sitt» menneske.
Han trodde gjerne på idealmål, og klassisk skjønnhet, skalaer fra en til ti,
hva som helst. Når det kom til stykket, var det ikke det som betydde noe.
Til idealene måtte en ha avstand. Å kjenne et menneske, og være glad i et menneske, gjorde idealene nærmest uinteressante.
Likevel – han syntes selvfølgelig at hun var noe av det vakreste som fantes.
Og at det ikke var en hildring, eller et selvbedrag."

DOMKJØRKJE

Ett må vi løfte synet vårt mot
-ett som er høgar´
enn innmark og utmark
vi går-fra om kvelden.
Ett må vi ha
som en takk i vår sjel
når vi vakner te dag
og sola stryk ut
over pløyd og sådd.
Ett
-som stig over alle møner
og skin over landskapet
-og kvølver seg trygt
over mold og merj.
Vi vil ha som e domkjørkje
for Gud.
Vår gud.
Har du sitt kornsilo´n
i Stange?

«Jeg er verken din skjebne eller djevelen!» sa jeg. «Se på deg selv! Kommer for å ta livet av det onde med bare hendene, og nå går du din vei uten mer ære enn en som er blitt feid til side av en Greyhound-buss! Og det er all den æren du fortjener!» sa jeg. «Det er det eneste enhver som erklærer krig mot den rene ondskap fortjener.
Det er mange gode grunner til å slåss,» sa jeg, «men ingen gode grunner til å hate uten forbehold, til å innbille seg at selveste Den Allmektige Gud hater sammen med en. Hva er det onde? Det er den store delen av mennesket som vil hate uten grenser, som vil hate med Gud på sin side. Det er den delen av mennesket som finner all slags heslighet så tiltrekkende.
Det er den delen av en idiot,» sa jeg, «som straffer og fornedrer og kriger med glede.»