Da takker jeg for følget og inspirasjonen i årene som har gått. Søsterklokkene har jeg lest ganske nylig og holder nå på med Skråpånatta. Så jeg følger med litt fra sidelinjen.
Ja, det er faktisk skuffende dårlig respons. Og faktisk bare den boken jeg selv har foreslått som frister. Mulig det er tid for en pause nå. Men jeg er med så lenge samlesingen består, selv om jeg ikke føler jeg ta på meg noen lederrolle. Et blikk på leselisten vår viser hvilken inspirasjonskilde dette har vært.
Jeg har stor sans for islandske forfattere og vil foreslå Audur Ava Olafsdottirs Eden
Har nå også gjenlest den første boken om jeg-personens barndom. Kan sterkt anbefale denne starten på Den svunne tiden for de som satte pris på samlesingen vår. Nydelig beskrevet små og store følelser og opplevelser.
Egentlig minner Proust’ skrivestil litt om Jon Fosses tankestrømmer, syns jeg.
Ja, jeg er også ferdig. For meg er ikke de ytre begivenheten vesentlige her, men de indre store følelsene til et usikkert menneske. Jeg kjenner i hvertfall igjen de gledene og sorgene Proust beskriver så inderlig godt.
Besettelse, kjærlighet, aksept, tvil, sjalusi, forakt. Uansett tid og rammer er disse vanskelige mellommenneskelige forhold så gjenkjennbart og så utrolig godt beskrevet.
Jeg er halvveis inn i boken, og hygger meg over å være i Prousts verden igjen. Må bare prøve å ikke irritere meg over den tidens kvinnesyn, hvor kokkepiker er fritt vilt og damer «holdes». Swann ville vel idag blitt betegnet som en sugardaddy nærmest.
I den engelske septologien er det den siste halvparten av første bok. Det starter med Verdurins lille klan og musikksallong.
Tusen takk. Det var veldig interessant. Egentlig ikke så mye om Swann, annet enn at han var en nabo til åpningsdelens jegperson (Proust?). Det fikk meg til å begynne å gjenhøre også starten på verket. Programmet ga et veldig fint innblikk i Prousts litterære håndverk. Og veldig artig å se en ung Renberg og en ung Knausgård.
Jeg har skaffet meg, fra et antikvariat, nettopp Anne-Lisa Amadous oversettelse fra 1963. Har tidligere hørt hele den fortapte tiden som lydbok på engelsk. Kan anbefale den varianten for de som ønsker å oppleve hele verket.
Ja, her var det mye bra. Blir nok noen som legges til leselista uansett hvordan valget går.
Jeg foreslår Maud Martha av Gwendolyn Brooks fra 1953, om forhold for fargede kvinner i en tid hvor det var utenkelig at de kunne bli valgt som USAs president. I år nyutgitt på Oktober.
NRKs anmeldelse
Og…..han sier faktisk i samtalen at Tusten er et slags selvportrett. Fantastisk.
Må bekjenne at boken er ferdiglest. Var for vakker til å la ligge. Har søkt opp et intervju i NRK-arkivet med Mette Jansson. Fint bakteppe til boken.
Jeg er ikke noen dreven diktleser, men hennes dikt er så rett på sak og så vakre.
Vakkert. Hun skrev dette i forbindelse med sin kjærlighet til Gisle Straume som hun ble kjæreste med i 1984. Hun ble jo enke i 1970.
Fin bok. Bare gode mennesker med gode intensjoner. Liker Mattis sine funderinger over naturen og livet. Tror Vesaas selv har sittet mye på en stein, som passer til det, og latt tankene få fritt spillerom.
Har det samme tanken. Mangler et bedre forslag enn Fuglane
Har fått sans for Olive og skulle gjerne møtt henne. Skjebnen har ikke fart helt pent med henne, og jeg syns vel ganske synd på henne. (Men det hadde hun nok ikke likt)