Bokelskere.no

Dette er en reise, ikke bare for å oppdage nye planeter, verdener og/eller dimensjoner. Det er også en reise gjennom kropp, sjel og sinn. Når kropp, sjel og sinn blir erodert av tidens tann, hva er da igjen? Historien har god humor og satire og det er vel muligens slik man kommer igjennom hverdagen i virkeligheten også.

Husker ikke så mye av denne boken så det var nok en dårlig bok.

Dette er en psykologisk thriller som får deg til å tenke deg om to ganger om hva som kan være virkelighet og hva som kan være innbilning. Vi følger en paranoid husfrue som tror hun blir forfulgt. Når hun en dag blir konfrontert av en truende kvinne blir verden hennes snudd på hodet. Redsel, psykologisk manipulering og en flukt fra virkeligheten vil lede til fortvilelse, forviklinger og kanskje redningen.

Enda en spennende fantasi bok fra Jen Williams. Vi følger våre helter og denne gangen står de opp mot en reell utfordring. Her kan man virkelig drømme seg bort til et land fult av mysterier, gode og onde guder, drager, trollmenn, profetier, krig og fred. Alt er vevd sammen i et uforglemmelig eventyr.

Denne boken var overraskende, mystisk og spennende. Vi følger noen veldig interessante karakterer gjennom hverdagen. Til og begynne med er jeg ikke helt sikker på hva denne boken handler om, men den bygger opp momentum og tar av i en retning jeg ikke så komme. Anbefales.

Har forresten også sett Netflix serien, etter at jeg leste boken og karakterene var ikke helt slik jeg så for meg i boken, men serien er også verdt å se, selv om man må ha et åpent sinn for at serien ikke kommer til å være helt lik boken.

Jeg har fortsatt ikke lært meg kunsten å gi f&%¤

En bok full av intriger og konsekvenser for de valgene man tar. Det tar litt tid før man kommer inn i historien. Den har en klar (rolig) begynnelse, en spennings topp og en avslutning. Underholdene og grei tidtrøyte.

Jeg har veldig lyst til å like denne boken, for jeg liker veldig mye av det denne forfatteren skriver. I tillegg til at jeg elsker dystopi. Men når det gjelder roboter og halv-roboter som skal prøve å redde verden, så er jeg ikke overbevist. Historien er tynn, karakterene er ikke så lett å relatere seg til og hva er motivasjonen? Er det menneskeheten vi skal redde eller er det robot-uprising. Jeg synes hele opplegget er veldig forvirrende. Jeg får prøve å holde ut til den tredje boken i trilogien, kanskje jeg kan få snøret opp i noen av trådene.

Spennende og underholdende fortelling om heksen Grimalkin som, på en måte, er en anti-helt. Det er veldig bra å få et annet synspunkt på hekser. Ikke alle hekser er onde eller har onde hensikter - og hvor havner egentlig hekser når de dør? Dette og mange andre fine ting om hekser får du svaret på i denne boken.

Som mange andre kanskje har nevnt før meg, skulle denne boka egentlig ikke være til, for Egeland påsto for noen år siden at det ikke ville bli mer Beltø, men så er det blitt både bok nummer ni og ti. Kan det bli en bok elleve? We'll see. Uansett så er jeg med, for har sansen for Beltøs selvironi.

Et storfunn?
I bok nummer ti er det Odin som er i fokus. Et skjelett på 210 cm er blitt funnet med en valknute, også kalt Odinsknute. Kan det være restene av Odin som er blitt funnet? Da noe skjer med en av kollegaene til Beltø, og et viktig objekt forsvinner fra arbeidsplassen, legger Beltø igjen på nye eventyr, og denne gang reiser han ikke alene, men med en viktig person som har dukket opp i livet hans.

En noe vag beskrivelse av boka, men som i andre Beltø bøker, er det flere mysterier inn i hverandre, og det ene etter det andre skjer, og man vil ikke avsløre noe. Man blir med Beltø som en slags usynlig medpassasjer.

Spennende yrke og god selvironi
Jeg liker å lese om Beltø for synes selv at arkeologi er spennende og også mysterier, det er en fin kombinasjon når man i perioder blir lei av standard politikrim. Liker også at ikke hele handlingen foregår i Norge. Liker også Beltøs tørrvittige humor og han er ikke så heldig i kjærligheten. Han har en lei tendens til å få følelser ganske raskt. Enten blir det bare en kort affære, eller det ikke blir noe av. Noe som er synd da han virker som en grei fyr. Syntes også mystikken var god og fengslende. En av de bedre i serien, synes jeg.

Egeland skriver med glød og sjarm, og det er lett å bli hekta på historien til tross for noen tørre partier her og der. Men likevel kjedet jeg meg ikke, og jeg var også spent på båndet mellom Beltø og hans nye person som dukket opp i livet hans. Så jeg leser gjerne mer om Beltø og de rare mysteriene som alltid dukker opp.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Bonnier Forlag, mot en ærlig anmeldelse)

En slukebok! Fra første kapittel er man fanget. Owen forsvinner sporløst. Og Hannah sitter igjen med den 16år gamle datteren hans, en sekk med penger og den kryptiske beskjeden "beskytt henne". En spenningsbok med utrolig godt driv. Det er akkurat som å se en film. Vi blir like engasjerte i å finne ut hva som har skjedd som Hannah, og det er en fornøyelse å følge sporene sammen med henne. Kommer ikke på noen readalike, men det skal jeg finne! Vil lese mer som dette.

«Etter to—tre dager er jeg kommet helt iorden. Jeg har riktignok ikke satt ut båten, flommen er for stri. Først igår begynte vannet å synke, men da sto også den øverste målepinnen tett ved gamlebua. — Linerlen og fjellmusen er vel fornøyd, de lever av havregryn; røyskatten har ikke vist seg mer.
Og nå må jeg ha matfisk. Fersk fisk i fjellet, det går liksom ikke rett til uten det. Noe av det som dro meg inn hit, var også historiene om junifisket på Vidda; de kaller det vårbeita — en usannsynlig fiskefest.
Vårbeita skal komme den dagen dvergbjerken og vieren spretter, og når gresset grønnes på setervollene. Kanskje først om en uke, for idag er bare brisken grønn; men vierkjerrene har knopper som lodne, store mandler. Jeg går høyt i hallet, der bærer breene best og bekkene har minst vannføring. Alle vannsig og småstryk har lokk av sne og is, det bobler og syder i vårvann som glor på en gjennom svarte ylehull.»

Sitatet over er fra Alene med vidda av Peder W. Cappelen, som ble utgitt første gang i 1964. Utgaven jeg har kjøpt og lest er fra 2018. Jeg husker ikke om den ble omtalt i dette radioprogrammet Les Walden og gå ut i skogen! Men den ble trukket frem i Einar Duenger Bøhns filosofipod: Henry Thoreau: Walden Livet i skogene.

Jeg har lest og omtalt Thoreaus bok her: Henry D. Thoreau: Walden Livet i Skogene. Derfor var det interessant å høre boken til Walden bli omtalt. Jeg har også vært på fjelltur i det området der steinbua til Cappelen var (er?), i området Lågaros på Hardangervidda. Boken til Cappelen er en klassiker som det var verdt å lese.

Forlaget omtaler Alene med vidda slik:
«Alene med vidda har inspirert og begeistret forfattere og lesere i over femti år. Peder W. Cappelen tilbringer noen måneder i en liten steinbu langt inne på Hardangervidda. Her jakter og fisker han, mens vinteren går over til vår og alt i naturen fødes på ny. Bokas storhet kommer til uttrykk gjennom en særegen sensibilitet overfor naturen. Cappelen har en egen evne til nærmest å lytte frem naturen rundt seg.»

Omtale kopiert fra dette blogginnlegget