Bokelskere.no

Jeg skjønner hva du mener, leste 110 bøker i fjor og bare 20 av dem var fra min egen samling.

A Rose Shoulders Up

Don’t ever be surprised
to see a rose shoulder up
among the ruins of the house:
This is how we survived.

Mosab Abu Toha

Things You May Find Hidden in My Ear
Poems from Gaza
City Lights Books, San Francisco

Påska nærmer seg med stormskritt, og da passer det godt med krim og horror. Dette er horror for barn som er nysgjerrig på å lese mer fra denne sjangeren. En bok for nybegynnere.

Ypperlig bok å lese sammen med noen
Det spøker på fjellet er en lettlest bok på bare 109 sider med en god del illustrasjoner. En fin bok for de som har lært seg å lese og som ikke krever noe avansert. Den er også fin å lese sammen med noen. Den er kanskje ikke altfor skummel heller, eller passe skummel for målgruppen boka er beregnet for. Det kommer an på hvor lettskremt man er.

Det spøker på fjellet er om Sanne og Simon som er med foreldrene til hytta siden det er påske. Hytta tilhørte en onkel som bare forsvant. På fjellet føles det ekstra stille og uhyggelig. Det er noe mystisk med fjellstua. De hyggelige eierne er ikke der og fjellstua er helt mørklagt. Inntil en kveld moren til Sanne og Simon oppdager at det lyser i et av vinduene.

Simon og Sanne møter en dag andre barn i området. De er tynnkledde og klærne virker noe gammeldagse. Det rare er at de ikke har med seg mobiltelefoner, men Simon regner med at de tilhører en av hyttene. Ting gjør til at Simon blir mer og mer mistenksom enn Sanne. Det er noe med barna som gjør at Simon føler på et ubehag. Til slutt vil han bare unngå dem. Er det lenger trygt å være sammen med dem?

Rekker ikke å bli så godt kjent med karakterene
Som nevnt er dette en svært kort bok som er veldig lettlest. Dermed blir man ikke helt kjent med persongalleriet, da tiden er svært begrenset. Men Jøranlid er god på å beskrive den kalde isolasjonen og hvordan det var å være mørkredd i den alderen. Hun er også god på å føle seg alene om noe, slik Simon gjør med sine tanker om barna de nettopp har møtt.

For voksne blir nok denne boka svært så forutstigbar, så ingenting med handlingen overrasker. I boka er det også med en del illustrasjoner som samsvarer med handlingen. Personlig likte jeg handlingen bedre enn illustrasjonene, da illustrasjonene er noe stive. Synes de ble noe stemningsløse. Illustrasjonene er laget av Cathrine Sandmæl.

Derfor passer denne boka for yngre lesere som boka er ment for, og de som vil prøve å lese bøker som kanskje er noe skumlere enn de er vant til. Noe som passer fint til påska som kommer, da mange har mer tid til å kose seg med en bok eller to. Er også sikker på at barn vil mene at denne er småskummel i motsetning til voksne lesere.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Jeg ønsker å følge ditt eksempel, har vel i underkant av 400 uleste pr i dag. En bok på øret trenger jeg ved siden av, men utover det så lar jeg meg inspirere av deg.

En vidunderlig bok som rommer like store deler livsvisdom som kunnskap om vin

Du finner den her, på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek. Og du har tilgang til boken med norsk ip-adresse.

Jeg vet ikke om jeg drømmer om at vi kan få tilbake fantasi klassikere som "The Magician" og "Empress of The Empire" som jeg elsket å lese når jeg var tenåring, eller om jeg har vokst fra meg skriverstilen til Raymond E. Feist?! Jeg har litt problemer med å følge denne boken. De fleste fantasibøker har røtter i kulturer eller geosystemer (f.eks. japansk feudalsystem), men her (virker det som) at Feist har forsøkt å blande alt sammen og lage en konflikt ut av det. I tillegg så har jeg et problem med at noen av karakternavnene er så like at jeg ikke husker hvem som er hvem eller hvorfor de er med i historien. Jeg kan se for meg at Feist kommer til å ha et kompendium med karakternavn til å rivalisere "Game of Thrones" etter noen bøker og det er ikke gunstig. Handlingen er forsåvidt grei; det er en ung konge som ikke vet at han er etterfølger og kan få prinsessen og halve, ehm, hele kongeriket. De må bare gjøre den unge kongen oppmerksom på hvem han er og å overtale han til å ta tronen med makt med den hemmelige hæren som noen har bygd opp de siste 18 årene. Lykke til!

Det er alltid koselig å høre på Stephen Fry lese Harry Potter. Historien er veldig tro til filmen og jeg kjenner igjen mye av handlingen. Samtidig går man mer og mer vekk fra den "gode" følelsen man har hatt sammen med karakterene i den første boken. Jeg har sett alle filmene og denne følelsen er også godt representert der, så jeg vet at det ikke vil bli bedre. Karakterene vokser selvfølgelig opp etter hvert og vil dermed hoppe inn i mer spenning og mørke eventyr. Det er en god og underholdene serie.

Jeg liker at denne historien er litt annerledes enn "alle" andre krim og spenningsbøker. Boken har flere spennende elementer som psykologistudier, paranoia og lekre manupalitive øyeblikk. Det er en bok hvor du lurer på hvem har egentlig "rett" eller "feil" og/eller er personene involvert ved sine fulle fem. Anbefales for de som liker psykologiske thrillere.

Jeg ble positivt overrasket over denne boken. Jeg har lest en bok tidligere av Mo Hayder som heter "The Book of Sand" og den ga ingen mersmak. Jeg er glad at jeg lot forfatteren få en ny sjanse. Dette er en klassisk spennende krim med drama og forviklinger.

En god SciFi som kan ligne litt på The Expanse. Kan anbefale denne.

Denne fjerde boken i serien om Shannara led jeg meg gjennom. Fortellerstilen forandret seg veldig; vi bare hoppet inn i historien uten karakteroppbygging eller en mørk profesi om at de onskapsfulle maktene er tilbake. Nå har det gått mere over i Star Wars med "The Federation" som fienden. Forfatteren har en tendens til å forsøke å smelte sammen moderne, dystopi, SciFi og fantasy og det klarer han ikke i denne boken. Jeg tror at han forsøker å hinte til at alt er et livsløp og at vi har begynt på nytt; da med et land dekket av alver, dverger og andre raser som aldri har eksistert tidligere. Det er mulig at han forklarer i fremtidige bøker hvordan disse rasene plutselig oppstod, men det virker som at han har bare slengt rasene utover kontinentet og håper at leserne godtar det. Jeg har kritiske spørsmål. Til tross for dette vil jeg gjerne fortsette å lese andre bøker satt i samme verden for "The Wishshong of Shannara" likte jeg veldig godt og denne verden er skapt med flid. Jeg vil bare ha noen svar.

«DET HAR GÅTT syv måneder siden mamma døde. Pappa døde tre år og syv måneder før henne. Han fikk slag og kom etter hvert på sykehjem. Mamma kunne ikke bo alene i det store huset, så hun flyttet i leilighet. Huset ble solgt. De fikk 56 år sammen.
Så lenge mamma levde, føltes det feil å gjøre noe drastisk med tingene deres, så det meste ble satt på dette lageret.
Nå kan vi ikke utsette det mer. Vi skjønner det.
Vi skal bruke de neste månedene på å minnes, sortere og fordele fortida. At det ikke skal ta måneder, men år, vet vi ikke ennå. Heldigvis. Vi gruer oss.
Det er rart med ting. De virker liksom annerledes når de ikke lenger tilhører noen. De er blitt hjemløse.»

Jeg skal ikke forsøke å beskrive leseopplevelsen jeg har hatt ved å lese boken til Lars, Kari og Ola Bremnes Når du går med tilleggstittelen Flerstemte fortellinger om det som blir borte og det som blir igjen. Det blir på sammen måte som Lars skriver om Bremnes, der de tilbrakte somrene som barn:

«DET FØLES ALLTID rart å prøve å beskrive Bremnes for utenforstående, og jeg må anstrenge meg for å se stedet med et saklig og objektivt blikk. Jeg har utallige ganger prøvd å tegne et bilde av havet, jordene, husene, fjellene. Sommerens aldri hvilende midnattssol, men det er nesten umulig. For stedet er i virkeligheten en tilstand i min sjel. Den største delen av Bremnes er inni meg.
Bremnes er alle min barndoms somre. Mine første myggstikk, min første smak av rabarbra, min første fisketur, mine første blåbær — og smaken av en saueperle som jeg trodde var et bær. Og alt dette i verdens mest magiske lys, eller i «Nordlandssommerens evige dag» som Hamsun så fint beskriver det i romanen Pan.»

Når du går er ikke bare en bok om å rydde opp i et dødsbo. Det er noe mye mer enn det. De setter ord på og fremkaller bilder av mye som er lett for meg å relatere meg til. Fra det fine til det som er sårt.

Når du går er en bok som litteraturkritikerne ikke finner interessant å skrive noe om. Men en bok som jeg trengte å lese. Jeg er så innmari glad for at de har tatt seg tid til å skrive og utgi boka. På samme måte som jeg er glad for all musikk de har gitt ut.

Forlaget omtaler boken slik:

«Kari, Ola og Lars rydder ut av dødsboet etter foreldrene sine. Ting fra et langt liv, hele barndomshjemmet, er stuet sammen i et mørkt lagerlokale. I et hjørne står et gammelt piano. Mammas piano. Husets hjerte.
Men hvor gjør man av et gammelt, ustemt piano som har mistet eieren sin? Og hvem skal egentlig få finserviset som alle har lyst på?»
De hjemløse gjenstandene forteller en historie og blir en reise tilbake til opprinnelsen. Til plassen hvor kjærligheten til musikken, og ikke minst sangene, kommer fra. Det er tid for å bestemme seg for hva man tar med seg videre og hva man legger igjen.
Når du går er en varm, humoristisk og rørende bok om sorg, om å vokse opp i vakre Nord-Norge, oppdagelsen av musikken, og tilblivelsen av noen av vår tids aller mest folkekjære sanger. «

Ja, veldig, kroppen min reagerer bare jeg tenker på det.