Bokelskere.no

Interessant.

Fullt mulig jeg roter, men skal gjøre et forsøk :-).
Jeg kom i tvil om denne eks-elskeren Jelena forteller om, kunne være selveste Wolf. Det virker som han kjenner de russiske steppene (side 102) og den russiske borgerkrigen (side 104) godt. Han snakker mye om døden, om hvordan vi uunngåelig beveger oss mot den. Og dette spesielle om hans egen død: «For mange år siden, sa han, møtte jeg min død (…). Men som et resultat av en eksepsjonell tilfeldighet lot den meg gå.» (side 105)

Og det var noe du sa om hvordan Wolf hadde behandlet Jelena. Hun «forteller jo om at hun er blitt forgiftet av Wolfs nærhet, kanskje for lang tid, kanskje for alltid. Hun har sluttet å elske det hun elsket før og det som var viktig og fundamentalt har mistet sin verdi. At tanken på at hun kunne blir tvunget til noe eller holdt tilbake med en eller annen trussel (s. 110), får henne til å dra sin vei.»

Er det ikke samme mann Jelena snakker om fra side 100 til side 110? Det er noe med denne mannens personlighet som fikk meg til å tenke mer på Wolf enn den bleke londonforleggeren. Nei, dette begynner å bli forvirrende for meg. Kan noen hjelpe!

PS.: Nettopp da du postet dette, Piippokatta prøvde jeg å formulere en kommentar til ditt neste spørsmål :-))

Enig, det er en spennende tanke, han har i alle fall god nok grunn til å hate Wolf, siden hun tok sitt liv og han mistet en han elsket så høyt.
Jeg skulle gjerne hørt mere om de passasjene, forstår deg om det blir mye å skrive og forklare, men bare vit at jeg lytter gjerne om du har lyst til å dele.

Jeg har ikke helt sluppet denne boken, og det er noe jeg ennå grunner over.
Blant annet er det et par verselinjer sunget av en dyp kvinnestemme, som gjentas 3 stedet i boken. Er det noen av dere som tenker at disse har noen annen betydning enn at han ved tre anledninger legger merke til dem?
«Ingenting behøver jeg,
hverken forsinkede beklagelser… (s. 27, s. 43 og s. 119)

Ja, og Andvake minner også om en lignelse, og man kan vel ikke unngå å få assosiasjoner til juleevangeliet. Det er veldig fascinerende, og som du nevner - ganske dramatisk.

Takk til dere begge. Ja, jeg har lest disse sidene, flere ganger, men fant flere passasjer som skapte forvirring. Litt for omstendelig å gå inn på her. Men spennende tanke om dette skulle være forleggeren.

Side 107

Da har eg lest første del (Andvake) - det gikk raskt (god flyt) og for et språk - jeg er helt betatt.
Det er vakkert og komplekst. Gjentakelsene fungerer helt perfekt, jeg blir dradd inn i historien om Asle og Alida. Gleder meg til å lese videre.

Syns det er flott med et skudd uansett, ikke sikker det er mulig å avgjøre hvorvidt det er i blinde heller. Dette er bittelitt som å spille «LA Noire», teste ut hypotesen og prøve å finne spor :)
Jeg har og vært innom tanken på Jelenas ektemann som døde plutselig, men den teorien var umulig.

Jo dypere vi graver, jo flere ubesvarte spørsmål!

Ja absolutt, Hufsamor, dine tanker om den hemmelighetsfulle forleggeren i London kan ha noe for seg. Det du skriver virker logisk. Vil du være snill å oppgi på hvilken side det står om kvinnen som Wolf forlot til fordel for Jelena. Boken er så tettpakket at jeg finner det ikke igjen.

Og Wolf – sannelig et mysterium. Mens forleggeren er dypt skuffet over at Wolf ikke ble drept på den russiske steppen, priser hans venn Voznesenskij seg lykkelig over at han overlevde. Under det første, tilfeldige (?) møtet med jeg-personen, ytrer han «Takk min venn for at du bommet en smule; på grunn av det er vi i live, alle sammen – både Marina (Jelena, Lenotsjka), Sasja (Alexander Wolf), kanskje jeg selv, også.» (side 41.)

Jeg begynner å forstå hvorfor romanen lanseres som en triller. Men «en eksistensiell triller»?

Takk for påminnelsen om den forleggeren, og mange betimelige spørsmål. Kjekt å lese.
Forleggeren hevder å kjenne Wolf godt, men insisterer likevel på at han er engelskmann - merkelig. Er det no muffens der, eller viser det bare at alle har flere sider og at vi oppfører oss annerledes ut fra hvem vi møter? Det virker jo som han vet mye mer enn han avslører og han har åpenbart mye i mot forfatteren AW.

Jelena eller Lenotsjka som hun også kalles i boken forteller jo om at hun er blitt forgiftet av Wolfs nærhet, kanskje for lang tid, kanskje for alltid. Hun har sluttet å elske det hun elsket før og det som var viktig og fundamentalt har mistet sin verdi. At tanken på at hun kunne blir tvunget til noe eller holdt tilbake med en eller annen trussel (s. 110), får henne til å dra sin vei.
Det virker alvorlig. Så jeg sier som deg, hva er det med denne Alexander Wolf?

Fort å tenke at slike eksilmiljøer er relativt gjennomsiktige om man har interesse for dem, så kanskje er det noen som drar i tråder, eller alt er tilfeldig?

Er det andre som har tanker rundt dette?

Kanskje er det enkelt som Mads påpekte tidligere at det handler om noe fra barndommen/oppveksten. Han var jo veldig ung, i alle fall sett med dagens øyne, da han gikk ut i krigen. Jeg tror du har rett i at han har kjent på det hele livet, i alle fall fra ungdomstiden. Han skriver at han har en sjelelig dragning samt kjærlighet og lengsel til dikt og estetikk, men også en grusom slåsskamp og en rekke beklagelige handlinger.

Kan det være at det er for liten aksept for den første delen i det russiske samfunnet? At det er derfor han undertrykker den sensuelle delen av seg (s. 34).

For meg er det uungåelig å lage meg historier utenom teksten, for her er det så mye vi ikke får vite eller bare får vite indirekte. Jeg føler jeg blir litt tvunget til å fantasere livlig i denne boken, men vi er forskjellige og det er det som er spennende :)

Takk for tipset om flere mesterverk!

Boka til Danby Choi har jeg lest en del om. Den virker veldig interessant! Selv leser jeg da vi var yngre, av Oliver Lovrenski, akkurat nå. Ung debut med mye omtale, vinner av bokhandlerprisen i fjor. Den er annerledes alt annet man har lest, og med det veldig interessant. VG skriver "Lovrenski skriver frem en mangefassetert historie med komplekse karakterer ved hjelp av bemerkelsesverdig få ord. Flere av tekstene er apropos så rike i underklang at de fremstår mer som lyrikk enn som kapitler i en roman.". Anbefales!

I Fredrikstad i disse dager er det knapt mulig å bevege seg ute, det er så glatt. Desto mer tid til bok.

God helg til alle :)

Skjebne, tilfeldigheter, ting som er forutbestemt – ja det kan virke slik. Men er det et mønster bak alle de tilsynelatende løse trådene som vikler seg i hverandre? Noen som trekker i trådene?

Tidlig i boken (sidene 16-17) oppsøker jeg-personen Wolfs forlegger i London. Den navnløse forleggeren insisterer på at Wolfs novelle «Et eventyr på steppen» er ren fantasi uten rot i virkeligheten. Men tilføyer hviskende og kryptisk: «Men hvis det nå likevel skulle vise seg å være sant, kan jeg bare si at De handlet utilgivelig slurvet. De burde ha siktet bedre. Det ville ha spart både Mr. Wolf og enkelte andre for unødige komplikasjoner.» Og videre: «Jeg kan forsikre Dem om at et bekjentskap med Mr. Wolf, i fall det skulle komme dit hen, ikke vill ha brakt dem annet enn skuffelse og ikke ville ha hatt den interessen De forgjeves tilskriver det.» Hva mener forleggeren? Hvorfor ønsker han livet av Wolf? Hvilke komplikasjoner og hvilke personer sikter han til? Og hvorfor er han så sikker på at jeg-personens ev. møte med Wolf bare ville bringe han skuffelser? Gjør det det? Hva er det egentlig med Alexander Wolf?

Så har vi Jelena Nikolajevna, «den lille sigøynersken Marina» (jeg er enig i at de to er en og samme person). Hvilken rolle spiller hun? Hun har hatt alle de tre sentrale mennene i fortellingen som elskere; drukkenbolten Vladimir Petrovitsj Voznesenskij, han som reddet Wolfs liv på steppen, Alexander Wolf selv og jeg-personen. Er hun en slags femme fatale, en beregnende kvinne med et underliggende motiv, en som spiller på sin sensualitet? Eller er hun en i datiden en fri og selvstendig kvinne som lever sitt liv slik hun selv ønsker? Jeg tror i hvert fall som deg, Piippokatta at hun bevisst oppsøker «vår» mann og innleder et forhold til ham. Møtet utenfor boksestadion var neppe tilfeldig. Og alle fire er eksil-russere som ad ulike veier har havnet i Paris.

Jeg må innrømme at jeg ikke har ofret jeg-personens liv etter siste side, en tanke. Men er det ikke fullt mulig at han havner i fengsel, ev. idømmes dødsstraff, etter det siste, det virkelige, mordet? Her kan han neppe påberope seg nødverge, som ved det første skuddet, om det hadde drept Wolf? Det er det som tynger han, selv om han juridisk sett sannsynligvis ville ha blitt frikjent.

For meg handler boken først og fremst om døden, om å ta liv og om å lure den. De tre hovedpersonene er preget av disse tankene. I tillegg strever alle med å finne en ro i tilværelsen, de flakser rundt både på kartet og i sinnet og har på hver sin måte stengt av en del av seg selv.

Jeg har ikke funnet ut av dette med splittelsen. Så vidt jeg husker har han vært splittet i hele sitt liv og ikke bare etter skyteepisoden. På sett og vis føler han seg mer hel sammen med Jelena, men jeg tror ikke svaret ligger der.

For meg er Jelena og Marina samme person. Dette gjettet jeg på ganske tidlig. Ellers har jeg ikke laget meg noen historier utenom det som står i teksten. For meg er det nok! Likte boken veldig godt og har satt en annen tittel av Gazdanov på huskelisten. Jeg har også lastet ned en bok av Antal Szerb, som er en av de andre forfatterne i oversette mesterverkserien.

Jeg er enig, her er døden sentral. Du gjør deg gode observasjoner som setter mine tanker i sving.
Ut fra teksten du refererer til på s. 121, kan en kanskje også trekke konklusjonen om at han ikke sitter fengslet og skriver ned tankene sine, i og med at han også på siste side handlet i nødverge.

Som en forlengelse av ditt første avsnitt, kan en filosofere over hvorvidt det er umenneskelig å ta liv, siden det tross alt skjer daglig. På s. 140 omtaler han i alle fall denne type forbrytelse som forførerisk og på neste side setter han det i sammenheng med makt.

Jeg tror Wolf er den tidligere kjæresten til Jelena. I så fall har denne kvinnen bergtatt både jeg-personen, Wolf og Voznesenskij. Samt mange flere får vi vite. Jeg opplever Jelena, og i så fall Marina som en interessant person. Hadde vært gøy om noen ville gjøre et forsøk på å beskrive henne, ut fra det vi får vite.

Noe sier meg at hun er beregnende. På s. 62-63, undres jeg-personen over om dette møtet før boksekampen kunne være tilfeldig og han synes det er rart at hun ikke lurer på hva han heter. Setningen på s. 89 underbygger i alle fall at hun kan ha hatt en plan, for der refererer han til deres første møte og skriver «Da hun første gang smilte til meg med det begjærlige uventede smilet, visste jeg at hun ville bli min, men hun visste det nok enda tidligere enn meg»
Kan det være at Wolf har funnet både henne og sin «drapsmann» og tvinger henne inn i sin egen plan. Er det sannsynlig?

Spennende teori du kommer med på slutten. Det er mange tilfeldigheter som skal til, men hvorfor ikke. Det ble gjerne ikke helt som Wolf hadde sett for seg da, siden Jelena mest sannsynlig overlever, hun ble bare såret. Han kan ha villet se henne død, fordi hun bare forlot ham uten å ta farvel, gi noen forklaring eller si hvor hun dro. For ham ble hun «død». Hun har jo reist og vært rotløs siden, så kanskje hun hadde grunn til å flykte fra Wolf.

Gjennom hele boken er skjebnen en rød tråd. Han refererer til den flere ganger og skriver at kjærlighetsaffærer kun er en utsettelse av skjebnen, at skjebnen er hånlig og han bruker ord som sjelskrefter, forutbestemt og uunngåelig. Dermed kan en tro at det som skjer til slutt, er ment å skje.

Jeg oppfatter døden som et grunnleggende tema i boken, om hva det å ta liv gjør med et menneske.

Skuddet jeg-personen avfyrer under den russiske borgerkrigen (men ikke i kamphandlinger) forandrer hans liv for alltid. Han kjenner seg splittet, martres av anger og tanker om skyld.
«Hva var egentlig min skyld overfor ham? Spurte jeg meg selv. For selv om enhver domstol formodentlig ville ha frifunnet meg – en militær domstol fordi drap er krigens lov og mening, en sivil fordi jeg handlet i nødverge – gjensto likevel noe uendelig tyngende.» (side 121)
Jeg-personen er ikke bare en soldat, for hvem det er høyverdig å drepe fienden, men et menneske som ikke klarer å fri seg fra det umenneskelige ved å ta liv.

I forlengelsen av dette reflekterer han: «Uansett, hvis dette ene skuddet kostet meg så dyrt, måtte følgene av det hele trolig ha påvirket Wolfs liv også.» (side 122) Også Wolf lever med en dyp og slitsom splittelse i seg, nærmest som to personligheter.

Jeg-personens kjæreste Jelena forteller om en samtale med en tidligere elsker (Er det Alexander Wolf?), der de snakker om døden. (…) «For mange år siden, sa han, - møtte jeg min død (…) men som resultatet av en eksepsjonell tilfeldighet lot den meg gå. (…) Jeg var veldig ung, jeg fløy mot døden hals over hode, men denne tilfeldigheten som jeg snakket om, reddet meg. Nå vandrer jeg langsomt i retning av døden - » (side 105).

Du spør, Piippokatta, hva vi tror er årsaken til at Wolf vil ta livet av Jelena Nikolajevna. Det er mulig han vil ta livet av denne gåtefulle kvinnen. Hvem er hun egentlig? Men jeg ser også en annen mulighet. Wolf ønsker at bokens jeg-person skal fullføre handlingen fra steppen. Ta hans liv. Når han går løs på kvinnen, er det i forvissning om at kjæresten vil dukke opp og forsvare henne. Og mange tilfeldigheter gjør at nettopp dette skjer. For mange til at det sannsynlig?

For meg var boken en skuffelse fra en forfatter jeg har vært svært begeistret for. Jeg var på ferie, uten pc, da jeg leste den, gjorde noen notater, men fikk aldri fullført en omtale. Så takk for at du har satt ord på noen av mine tanker, Ellen. Jeg må ta et lite forbehold om at jeg husker rett, men er enig i at boken er for lang og uttværende. Jeg stusset også over de voksne barnas reaksjoner på farens død. Jeg fant dem til dels urealistiske og umodne. Riktignok kom farens død brått, som et sjokk, men jeg ble sittende med et inntrykk av at disse voksne menneskene aldri hadde reflektert over døden som en realitet, noe uunngåelig. Speiler dette den øvre amerikanske middelklassen? Som deg, følte jeg meg litt som i en amerikanske TV-serie. Enkens og barnas reaksjoner er det bærende i boken. Men for meg skapte de (spesielt barnas) mer irritasjon enn medfølelse og gjenkjennelse.

Jeg ser jeg har gitt boken en 4-er. Og har ikke lest noe av Oates senere.

Hei alle medlesere.

Takk for deltagelse så langt, nå skal vi bare avslutte denne samlesingen med å være nysgjerrige, synse, tolke og diskutere innholdet. Det gleder jeg meg til, og håper du gjør det samme.

Det blir spennende å høre om KatiMai vil utdype tvetydigheten hen opplevde eller om Ingunn kanskje har funnet ut av splittelsen til bokens jeg-person. Minner også om at det i hovedtråden befinner seg et ubesvart spørsmål fra Lillevi, som handler om jeg-personens selvinnsikt og refleksjoner over sitt forhold til Jelena Nikolajevna.

Det er mye å undres over i denne korte, men innholdsrike boken. Jeg skal hverken stille alle spørsmålene eller prøve å besvare dem her, men som en innledning til samtalen presenterer jeg følgende fem:

Hvor gammel kan hovedpersonen være i skrivende stund?
Hvor befinner han seg nå, der han sitter å tenker alle disse tankene?
Hvorfor har han valgt å bare skrive om de første 30-35 årene av sitt liv?
Hva kan årsaken være til at Wolf vil likvidere Jelena?
Hvilke tanker gjør du deg om Jelena og Marina?

Minner om at målet ikke er å finne en «korrekt» tolkning eller forståelse av innholdet, men mer interessant å høre om den delen av boken du selv har skapt :)

Ordet er ditt! 😊

Fascinerende at Alexander kan bli kalt så mye forskjellig, oppstår det ikke forvirring?
Antar at det ikke kan sammenlignes med det vi gjør i Norge, med å forkorte navn eller gi kallenavn. Kanskje noen andre vet hvorfor russisk har denne språklige tradisjonen?