Veldig greit å ha flere bøker tilgjengelig, men nå når våren kommer, og hagen «gauler», blir det færre timer til lesing.
Siden du spør, kom jeg på at jeg en gang for lenge siden begynte på «Brev til Milena». Strengt tatt bare delvis skrevet av Kafka. Den leste jeg aldri ferdig, uvisst av hvilken grunn. Kanskje jeg var for ung, har en erindring om at jeg kjedet meg. Gjerne jeg hadde sett annerledes på innholdet nå.
God bokhelg alla ihop!
Jeg vet ikke hvilken bok dette er hentet fra, dette er fra min private samling :) Skrevet av med gråblyant fra tid tilbake.
Jeg har et, men av danske Benny Andersen - det lyder:
På høje tid
Det er på tide
vandet koger
jorden brænder
verden venter
da Alexander var på Cæsars alder
var han allerede Den Store
da Cæsar var i min alder
var han allerede færdig
de spildte ikke tiden
tiden spildte ikke dem
de brugte tiden som en skjorte
sov med den på
spiste med den på
blev begravet i den
og her sidder jeg
holder avis
holder jul
holder igen
lader bedrifter gå min næse forbi
i håbløs restance med opdagelser
verden venter ikke
da Mozart var fem år da
Jesus var tolv
da Columbus lettede anker
da Homer
da Rembrandt
da Pasteur
da Darwin
da Dalgas
da Vinci
da Gama
Damokles
det er på høje tid
det er oven tiden
min hat
min frakke
mine cykelspænder
det er nu eller aldrig
Denne fikk meg til å le :)
Det er det, gretemor.
Det er mange som føler med deg, Julie.
Foreslår at du orienterer deg selv på denne siden og i denne tråden så ser du sikkert hvilken bok som danner grunnlaget for disse ytringene.
Grunnen til at jeg nevnte hennes familie i mitt svar til deg, formulerte gretemor veldig fint i samme tråd:
"I løpet av alle mine år som medlem, så vil jeg påstå at det har vært uvesentlig med politiske diskusjoner. her inne. Når en av våre søstre og medlemmer opplever å få tilværelsen snudd på hodet og verre enn det i Gaza, så skal vi ikke kunne tåle hennes lidelse og frustrasjon? Og hva som er rett forum og ikke, er rett og slett uvesentlig. Medfølelse er viktigere enn alt."
Ikke slett brukerprofilen, det er så lett å angre.
I løpet av alle mine år som medlem, så vil jeg påstå at det har vært uvesentlig med politiske diskusjoner. her inne. Når en av våre søstre og medlemmer opplever å få tilværelsen snudd på hodet og verre enn det i Gaza, så skal vi ikke kunne tåle hennes lidelse og frustrasjon? Og hva som er rett forum og ikke, er rett og slett uvesentlig. Medfølelse er viktigere enn alt.
Nei, jeg synes ikke det er et veldig påståelig utsagn. Det er veldig mange medlemmer på Bokelskere.no, og kun en håndfull som har uttalt noe negativt om denne ytringen.
I praksis viser det seg ofte at det kun er de som er misfornøyde med innholdet i andres ytringer som klager/ytrer seg - det store flertallet gjør det ikke.
Jeg har ikke tenkt å gå i noen lang diskusjon om dette, annet enn å si at det er fullt lovlig å ytre seg. Det er ikke lov (som her, for enkeltmedlemmer) å prøve å diktere hvor andre kan og ikke kan ytre seg. Man kan fint ytre at man er uenig med noen - og diskutere saken som ytres, men man kan ikke bestemme over andre og deres ytringer. Uansett, jeg anbefaler alle å google "Ytringsfrihet" og se hva dette innebærer i praksis. Les spesielt hva Anine Kierulf har skrevet om temaet utallige ganger, i forhold til ytringer "noen" ikke liker. Disse ytringene er like fullt lovlige. Ytringer blir ikke mindre lovlig av at noen mener at man ikke burde ytre seg.
... Og slik det ser ut, så er vi enda flere som ikke reagerer på det!
Selvfølgelig handler det om ytringsfrihet. Hvorvidt man liker ytringene eller ikke har ingenting med saken å gjøre.
Edit: Enkeltmedlemmer på bokelskere kan ikke bestemme hvor andre mennesker kan få lov til å ytre seg. Liker du det ikke, scroll videre.
Minner om at vi har ytringsfrihet i Norge. Anbefaler deg også å lese hva Julie Stenseth har skrevet om hva som har skjedd med hennes datters familie i Gaza.
Ja, dette tok en uventet sving. Hvis dette skaper temperatur, tenk på uenighetene som vil kunne oppstå i en familie om hvorvidt mors, bestemors eller oldemors Bokelskerkonto skal slettes eller ei.
Det går helt fint å ønske slik informasjon slettet, eller at etterslekten sletter den uten å være følelsesløs. Personlig vil jeg ikke at innlogging og passord skal være tilgjengelig for etterkommere å bruke, spesielt ikke for å legge til noe jeg ikke selv har ønsket.
Dette synes jeg mest av alt ville vært uansvarlig av meg.
En ting er sikkert, vi har alle våre begrunnelser, og denne lille passiaren viser vel at dette er noe vi alle bør ta stilling til å formidle videre til våre slektninger.
"Når du begynner å tvile på deg selv," sa hun og snudde seg tilbake mot publikum, "når du føler deg redd, bare husk én ting. Mot er roten til forandring - og vi er kjemisk sett skapt for å forandre oss. Så når du våkner i morgen, gi deg selv dette løftet. Ikke hold deg tilbake lenger. Ikke hør på andres mening om hva du kan og ikke kan oppnå. Og la ingen plassere deg i ubrukelige båser som kjønn, rase, økonomisk status og religion. Ikke la talentene dine ligge brakk, mine damer. Skap din egen framtid. Når du går hjem i dag, spør deg selv hva du vil forandre. Og så begynner du."
Både menn og kvinner er mennesker. Og som mennesker er vi et resultat av vår oppvekst, et offer for vårt uinspirerende utdanningssystem, og den som selv velger vår oppførsel. Kort sagt, det å redusere en kvinne til noe mindre enn en mann, og det å løfte en mann opp til noe mer enn en kvinne er ikke biologisk: Det er kulturelt. Og det begynner med to ord: rosa og blått. Fra da av spinner alt ut av kontroll.
Nei, hun visste ikke hvordan menn var. Med unntak av Calvin og hennes avdøde bror John, doktor Mason og kanskje Walter Pine virket det som om hun alltid fikk fram det verste i menn. Enten ville de kontrollere henne, ta på henne, dominere henne, få henne til å tie stille, korrigere henne eller rett og slett fortelle henne hva hun skulle gjøre, Hun forsto ikke hvorfor de ikke bare kunne behandle henne som et normalt menneske, som en kollega, en venn, en likeverdig, eller som en fremmed på gaten for den saks skyld, en som man automatisk viser respekt for..
"Sliten? Opptatt? Du kommer sikkert til å argumentere med at du ikke har tid."
"Fordi jeg ikke har det."
"Hvem har vel det? Synes du ikke det er oppskrytt å være voksen?" undret han. "Akkurat i det man har løst ett problem, dukker det opp ti andre."
Doktor Mason hadde advart henne om at det var mye arbeid med et spedbarn, men dette var ikke jobb: Det var tvangsarbeid.
Ikke rart at mennesker ikke forsto dyrene. De forsto jo knapt nok hverandre.
De lå side om side som felte trær.