Tusen takk for tipset!
Stig Aasvik er norsk skyggeforfatter, og har skrevet for andre i 15 år.
Han har gitt ut en roman som heter Costa Blanca. Kan det være noe?
Det er i alle fall en bok skrevet av en person som startet forfatterskapet som skyggeskeiver :)
Ja, enten oversatt til norsk eller skrevet på norsk :)
William Faulkner har jeg ikke turt å begynne på ennå, jeg har den du har lest, Larmen og vreden og Absalom, Absalom!. Han er vanskelig nok å forstå på norsk, langt mindre orginalspråket, tenker jeg. Oppmuntrende å høre at slutten er vittig og overrraskende.
Helene Holst Hammerfeldt er et pseudonym., ikke en forfatter, fant jeg ut, trodde selv det kunne væe et alternativ.
En god ide, jeg gleder meg.
Det høres ut som en gøyal utfordring du har gitt deg selv, men også vrien.
Her må du kanskje lete etter en skandale, der en skyggeskriver er avslørt eller etter en skyggeskriver som har «kommet ut av skapet» og begynt å skrive egne bøker.
Ikke lett å finne de som blir betalt for å holde seg skjult :)
Jeg ønsker deg lykke til!
Beklager , det overså jeg. Mener du skrevet på norsk eller er oversatt til norsk greit?
Takk for tipset :) Jeg er ute etter konkrete bokforslag på norsk.
Takk for tipset, men - som sagt - så har jeg trålet lister på Goodreads allerede :) Og, jeg er ute etter forslag til bøker på norsk.
Kanskje du finner noe her.
Jo, de er det, men jeg er ikke ute etter non-fiksjon, jeg vil helst lese romaner eller krim :)
Som en del av årets leseutfordring fra The 52 Book Club’s 2024 Reading Challenge skal man lese en bok som er skrevet av en ghostwriter. Jeg har grublet og grublet, lest lister over aktuelle bøker i gruppen på Goodreads, men har ikke klart å finne en bok å lese. Så da håper jeg noen av dere kan hjelpe meg. Grunnen til at det er vanskelig å finne noe er at jeg ønsker å lese en (god) krim eller roman, ikke biografi eller annen non-fiksjon. Skrevet på norsk, eller oversatt til norsk. Så - noen tips? :)
I Am Free
When the ghosts of my past whisper to me
I say, «I am free»
I open my eyes and I see
Pinks, blues, reds and orange
Yellow, purple, turquoise is my favourite
A world of rich tapestry
When the ghosts of my past shout loudly at me
I say «NO» firmly
I open my ears and I hear
Birds singing, engines purring, people talking, laughing
I look, I see
The ghosts are not here with me
Leaves falling, children playing, couple arguing, man smoking
When the ghosts feel too close to my skin
I feel
The ground beneath my feet
The breeze touching my face
The warmth of the sun
The fabric inside my pocket, against my hand
A touching embrace
The ghosts cannot compete
With the power of nature
I see
I hear
I feel
I taste
Delicious distractions
Like honey, smooth and sweet
Bitter chocolate, juicy orange, sugary treat
The ghosts are far away now
I am safe
I see my friends, my colleagues, my family
I am herr, now
I am free
I know
The ghosts are ghosts
They are not here now
They cannot hurt me
I am free
Clare Jones
Kari Aga Han sa noko fint til meg ein gong, eg måtte skrive det opp, han sa at dette livet er som eit plagg, det vakre finst på utsida, men varmen finst inni.
For byfolk var fjorden ein illusjon, eit rekreasjonsområde, ein stad som knapt eksisterte før dei sette seg i bilen fredag ettermiddag, og som dei forlet igjen søndag kveld for å returnere til liv der dei resten av veka skrytte av naturen og roa og det enkle livet.
Dei nye husa var reist på høgder og toppar og knausar, dei stakk liksom hovudet opp og ropte. Her er eg! Her borte! Sjå på meg! Dei gamle husa låg i dumpar og søkk, i viker og skuggar, folk ville beskytte husa mot vinden og regnet, redde dei frå tida og forvitringa, dei husa var bygd med ein kunnskap om denne delen av verda, som ein bare kan tileigne seg ved å vere her, ved å bli verande her.
Han har lært at kvar einaste dag treffer lyset fjorden på ein ny måte, sjøen kan vere lys og gråaktig, eller sjøen kan mørkne ein vinterdag, bli svart som heimebrygga øl, ein morgon etsar sola seg inn i landskapet, får fjorden til å sjå ut som om han er av lettmetall, og ein augustmorgon blir himmelen lat og tilfreds mens sjøen får ei seig ro, ein januardag kan vinden piske og snitte kvite striper i ei tjukk vassflate, no og då blir sjøen irritert, han kastar opp skum og grøn galle. Men det skjer aldri på same vis, den same dagen kjem aldri to gongar.
Jeg har lest mange bøker skrevet av Murakami, han er en virkelig god forfatter!
I slutten av uken og i helgen har jeg lest (og leser) Min lille by - 52 miniatyrer, av Hilde Brunsvik.
Den må leses og tas inn litt nå og da. Jeg kjøpte boka etter å ha vært på et arrangement hvor Hilde Brunsvik sang og leste fra denne boken. Det var en helt fantastisk stemning!
"Etter isen kommer havet. Det bærer oss til de nye kystene, vi padler langs de nye fjordene, finner de nye fiskeplassene, de nye boplassene, de nye badeplassene.
I dypet under oss dekker havet sjøbunnen med tjukke lag av levende, salt leire hvor skogene skal vokse, kornet skal vokse, dyra skal beite, barna skal leke. Åkrene våre ligger på havets bunn. Gatene og husene og fabrikkene våre ligger på havets bunn. Biblioteket vårt og torget vårt ligger på havets bunn.
Hvem løfter de nye øyene opp fra havet? Hvem smalner fjordene til sund? Hvem løfter strendene så plassene våre blir liggende inne på land?
Min lille by gjør små nedslag, men trekker lange linjer: Geologiske endringer, planter og dyr på vandring, menneskers arbeid i landskapet og gradvise utarming av naturen. Alle tider foregår samtidig i Hilde Brunsviks hjertevarme kjærlighetserklæring til industribyen og landskapet som skapte den, der kortprosa og sanger går opp i en høyere enhet: 52 miniatyrer."
Jeg har kost meg veldig mye med å høre Grete Haagenrud lese sine egne bøker.
Hun leser på Finnmarksdialekt og har en helt særegen stemme.