Bokelskere.no

Takk for denne tilbakemeldingen Kirsten! Må si jeg beundrer din nysgjerrige grundighet, og at du lar deg oppsluke. På bakgrunn av det du skriver her, som jeg finner svært interessant, har jeg satt boken på ønskeliste, selv om jeg foretrekker norske utgaver. Gleder meg til å høre mer.

Ja, nettopp, her får en tenke og føle på alskens ting. Det syns jeg Shelly får mesterlig fram i boken. Hun viser hvordan følelsene hopper fra sorg til lykke og omvendt, på bare sekunder, fordi følelsene styres av tankene til karakterene. Victor tenker på monsteret og fylles av vemmelse, for så å tenke på Elisabeth og føler på varme, når tankene hopper til William kjenner han på sorg og fortvilelse, og vi blir med på reisen.
Jeg har notert «Romantic Outlaws» på ønskelisten, og kan bare håpe på at den kommer i en norsk utgave.
Vil du lese hva jeg skrev om Skald sin utgivelse av Frankenstein, finner du den her.
Takk for inspirasjon!

Denne oversettelsen er basert på den første utgivelsen fra 1818, da Mary Shelly sitt navn ikke ble nevnt. Det var først i 1823 leserne fikk vite at en 19 år gammel kvinne sto bak.
La meg først si at denne boken var alt annet enn jeg hadde forestilt meg, og kanskje er det overraskelsen jeg sitter igjen med, som også preger terningkastet.
Når det er sagt har jeg likevel en klar oppfatning av hva jeg liker så godt med boken.
Språket er helt nydelig, det meste skildres både poetisk og inderlig, uten å bli pompøst.
Stor takk også til oversetter Øystein Vidnes.
Det er vanskelig å si med få ord hva boken handler om, for det er så mye mer enn en vitenskapsmann og monsteret han skaper i sitt laboratorium. Her er det psykologi, mellommenneskelige relasjoner, sorg og lykke, sammen med både egoisme og solidaritet.
Den handler også om en utrettelig kamp om å nå mål. Den handler om oppofrelse, godhet og betingelser for kjærlighet.
Monsteret er egentlig en skjønn sjel, men mangel på nærhet og omsorg gjør noe med godheten han har i seg. Han ønsker bare å bli sett for den han er på innsiden, i stedet blir han dømt og avvist kun på bakgrunn av utseende. Det urettferdige han opplever gjør ham ulykkelig, og sinne får overta og hevnen blomstre. Denne delen fikk meg til å tenke på fremmedfrykt i alle sine former, for boken viser også at dialog skaper forståelse og sympati. I et samfunn som vårt, der mye dreier seg om det ytre (les Tinder, Instagram, Facebook, Snapchat og Tik-tok) er det kanskje flere som kan føle på at ingen egentlig kjenner personen bak bildet.
Jeg hadde stor nytte av å lese denne artikkelen i forkant av boken. Den kom fram som et tips fra Nicolai Styve i en annen god og omfattende bokomtale.
Med alt det forunderlige og tragiske som skjer i løpet av disse 315 sidene, sitter jeg igjen med en følelse av å ha lest en romantisk grøsser. Dette er en bok for diskusjon.

Så mye spennende bøker dere har på gang. Jeg håper å avslutte nynorskoversettelsen av Mary Shelly sin Frankenstein. En bok jeg antagelig aldri ville vurdert å lese om det ikke var for omtaler her inne på forumet. Nicolai sin omtale av en bok med case studier av romanen ledet fram til en utfyllende artikkel som jeg fant særdeles nyttig i min tilnærming til teksten.
Jeg synes selv det høres rart ut å si, men jeg syns denne boken er nydelig. Språket har mye å si for denne opplevelsen. Om monsteret er en fysisk skikkelse eller kun er skapt i psyken til Frankenstein, får jeg kanskje ikke svar på, men med få sider igjen skal det mye til for at jeg endrer oppfattelsen om at dette er bra litteratur.

Hvilken bok av A J Finn var det du leste, Readinggirl30? Jeg har lest Kvinnen i vinduet for noen år siden, og den likte jeg godt. Takk for tipset om Tove Janson. Hun er en forfatter jeg setter stor pris på! Hører gjerne hva du synes om Yelowface etterhvert, det er en bok jeg har tenkt å lese i år.

Interessant lesning, Karen. Her på Østlandet har vi jo hatt tidenes september, med deilig vær og varme, og vi nyter sensommeren. Ikke så mye lesing da, men noe blir det. Jeg leser videre i Gert Nygårdshaug sin tredje bok i serien om Mino. Så langt, så bra, etter å ha kommet ca. 1/3 del inn i boken. I tillegg hører jeg på Leseklubben på Nrk, og er i gang med å lese 1984, av George Orwell. Også veldig spennende lesing (se egen tråd om dette her på Bokelskere).

Ser at Laila koser seg, er inspirert og straks suser inn i kapittel 4, så jeg blir nok liggende litt etter, men det går fint :)
Syns det er flott og bare se hva som skjer. Folk her inne pleier være flink til å si hvor langt de har kommet i boken og henvise til hva de kommenterer, så det blir nok lett å henge med, og sånn sett også litt strukturert.
Det kjekkeste er uansett at flere folk kommer med innspill, det er jo mange som har lest boken.
Det har jeg også, men det er så lenge siden at detaljene fra kapittel 1 nå er oppført i glemmeboken.
Gleder meg til å lese den igjen, for både jeg, samfunnet og verden har endret seg siden sist.
Jeg regner derfor med at mine følelser og tanker om innholdet også blir annerledes denne gangen.

Nå har jeg hørt på kapittel 1-3 på lydbok på Nrk, og hørt på de to første podcastene/samtalene om boka.

Det var forfriskende å høre om hva de tre leserne har lagt merke til, og hva de snakker om fra disse tre kapitlene. Selv så har jeg måtte plukke fram boka også, og understreke og notere der underveis. Nå er det mange år siden jeg leste denne boka første gang, og mange av detaljene har forsvunnet etter det. Leseklubben gjør at jeg allerede nå har hørt og lest mye mer nøye enn tidligere.

Kapittel 1 er spesielt spekket med detaljer fra denne nye verden, detaljer som man må bruke tid på for å få med seg. Den ene personen i Leseklubben hadde brukt 4 timer på første kapittel, og notert titalls med sider.

Min pocketbok kom ut i 1984(!). Der bruker de ordet nytale. Jeg må si jeg foretrekker nytale, da jeg synes det bedre beskriver det at ordene og språket får ny betydning gjennom det at ord, og betydninger av ord, endres, og/eller forsvinner.

Så kjekt. Jeg har lyst til å være med, om det ikke er for sent?

Så bra at du skriver om dette, Ajiniakra! Ja, det er et flott tilbud Nrk nå har med Leseklubben, med gratis lydbok tilgjengelig for de som vil være med å lese. Vi har jo lest boka før i Dystopisk lesesirkel, og selv har jeg lest boka i (ja, du gjettet det) 1984. Nå har jeg hørt på de tre første kapitlene som ligger ute, og skal prøve å følge med på Leseklubben sin progresjon. Temaene er absolutt like aktuelle i dag, her er det mye å undre seg over!

Takk. Alltid interessant hvor ulikt vi opplever bøker. Hvis jeg skulle komme til å lese den, skal du høre fra meg :-)

Tusen takk for dette fine tipset, Ava! Høres ut som en bok som rommer mye av det jeg er ute etter. Denne skal jeg sjekke!

Så koselig å høre fra deg, annelingua og hjertens takk for at du lette frem dette interessante tipset. Vel begrunnet og høres ut som en varm og god bok. Veldig bra også at det lages så forseggjort og fin design i barnebøker. Denne skal jeg sjekke. Det eneste jeg kjenner kanskje kan bli litt vanskelig, er at gutten i boken har mistet sin farmor, og jeg er disse barnas "veldig gamle" farmor 😊

Takk også for tipset om å søke etter bokanmeldelser på nasjonalbiblioteket. Lurt, - og jeg har aldri tenkt på det.

Hei Lillevi!
Jeg gjorde et søk i avisene på nb.no på ordene "barnebok døden", og det ledet meg til en omtale av en illustratør og forfatter som heter Ragnar Aalbu, og bildeboken "Georg er borte" (2021).

Den er anmeldt her: https://www.barnebokkritikk.no/manelys-undring/. Målgruppen er 3-6 år, og i anmeldelsen står det bl.a.: "Bildeboken Georg er borte er en varm og var samtalestarter for de minste. Helst bør den leses skulder ved skulder. | Georg er borte er en undrebok som omhandler savn, sorg og glede. Målgruppen er 3–6 år, men innholdet passer godt for flere. Aller best egner boken seg for felleslesing. Teksten og bildene setter assosiasjonene i sving på måter som kan gi rike samtaler. [---] Georg er borte er blant Aalbus fineste bildebøker. Likevel er det en fare for at det hele blir litt for subtilt. Raser man for fort gjennom boken får man lite igjen for å ha lest den. Leser man den derimot om igjen kan man få gleden av å oppdage nye ting."

Kan dét kanskje være noe å sjekke ut? Hvis ikke, er det et tips å søke videre etter bokanmeldelser på nb.no (https://www.nb.no/search?q=d%C3%B8den%20barnebok&mediatype=aviser&sort=datedesc&viewability=ALL) - jeg sorterte med de nyeste først, for jeg tenkte at det er de nyeste bøkene som vil være mest aktuelle for "barn av vår tid".

P.S.: Aalbu fikk også pris for denne boken på Grafill, og juryen ga denne begrunnelsen:
"Det første som slo oss her var hvor utrolig fin boken er som objekt, her er det lagt mye arbeid i valg av materiale og utforming, noe som underbygger de finurlig teksturerte illustrasjonene. Bruken av hvite flater og det negative rommet gir følelsen av at det er noe som mangler, nemlig katten Georg som er borte og kanskje er død. Dette leder til en større eksistensiell fundering over døden, et vanskelig tema som det samtidig er viktig at man tar opp med barn. Dette er en bok det er et stort behov for, da disse problemstillingene er noe man kan oppdage tidlig i livet. Illustrasjonene bærer den følsomme melankolien godt, uten å ty til klisjeer eller være overtydelig. Dette er en utrolig rørende historie, som gjorde sterkt inntrykk, samtidig er det også rom til humor her. En tydelig gullvinner i en kategori med mange utrolig sterke innsendelser."

Se: https://www.grafill.no/visuelt/vinnere/2022/illustrasjon/barneboker/bildebok-georg-er-borte

Takk for advarselen! Jeg har fått den brukt, men kommer ikke til å bruke tid på den.

Jeg tenker på det samme når jeg tenker på lesehest og bokorm. Begge er veldig glad i å lese.

Når 5-åringene begynner å spørre om fødsel og død, kan litteraturen være god å ty til. Jeg har gått til anskaffelse av Anna Fiskes «Hvordan lager man en baby» og «Hvordan snakker man om døden». Har ikke prøvd dem ut på de tiltenkte enda.

Hvordan man lager en baby er så direkte, lettforståelig og humoristisk. Herlig!

Hvordan snakker man om døden når ikke på langt nær opp til førstnevnte. Etter mitt syn altfor voldsom og omfattende, «alt» skal med. Jeg jeg savner varmen, får nærmest en halloween-følelse. Ser den er beregnet for 5 -8-åringer, men jeg kommer til å levere mitt eksemplar tilbake.

Så er spørsmålet, kan noen av dere anbefale en god bok med døden som tema
for denne aldersgruppen (5-6-år). Realistisk og vennlig/naturlig, men ikke «klissete», om dere skjønner hva jeg mener.

Her på østlandet ser det ut til å bli en flott sensommerhelg med sol og gode temperaturer. Jeg har kommet i gang med Gert Nygårdshaug sin tredje bok i serien om Mino, Afrodites basseng, og jeg gleder meg til å lese videre på den i helgen. Lykke til med helgen (og ukas) leseprosjekter!

Jeg sender deg et svar på melding :)