Bokelskere.no

Takk Laila, for lang og innsiktsfull oppsummering av Doppler.
Det er slett ikke vanskelig å være enig med deg i det du sier, det er en utfordring å leve et liv på siden av normene, det ser vi jevnlig. Hvis felles regler, som samfunnet har satt, ikke passer med individets oppfatning av rimelighet, er det lite eller ingenting som kan gjøres med det.
Kanskje prøver Loe å stille spørsmålet «Er vi frie mennesker?»

Alt i livet handler stort sett om perspektiv og innstilling. Så, hvis jeg observerer Doppler med andre briller, er det mulig at jeg kan lese de to siste avsnittene med større grad av fryd. Jeg kan i alle fall prøve.

Når det er sagt, kan jeg fint stå inne for, at det er noe mellom meg og Loe som ikke matcher, jeg har tenkt litt på det underveis i boka, hvorfor blir jeg ikke begeistret?
Det har jeg ikke funnet et klart svar på, men jeg har gjort meg følgende tanker:

Loe sin verden, i denne boken, er hentet ut av et absurdgalleri. Han spiller lotto og samtaler med en elg. Elg i telt, elg i bånd, elg som stiller opp og hjelper, og elg i stuen til Düsseldorf. Han forbarmer seg over en tyv. Han sier på foreldremøte at barna bør få drikke så mye de vil og han vurderer selv å begynne med innbrudd, blant mye annet.
Samtidig med dette «tull-ballet» skal jeg liksom ta ham seriøst, han forvirrer meg ved å veksle mellom eventyr og barnlig lekenhet, alvor, sarkasme, seriøse tema og mange filosofiske spørsmål.
Han mestrer å blande sammen alt dette til en roman, men i dette grenselandet er det han mister meg som leser, han forventer rett og slett litt for mye av meg.
Jeg innser min begrensning og konkluderer med at forfatteren og meg passer sammen som elg og hårnett.

Blant alle tema som berøres i boken, er det flere av Doppler sine tanker jeg kan dele. Skal jeg trekke fram ett, er jeg ikke i tvil, her er vi 100% på bølgelengde.
Han sier at det bør oppfordres til å bytte varer og tjenester heller enn å kjøpe alt mulig. Jordas framtid avhenger av dette. For mennesket eier ikke jorda, det er jorda som eier menneskene. Blomstene er våre søstre, og hesten, den store ørnen, for ikke å snakke om elgen, er våre brødre.
Et kjempeviktig budskap for oss alle, som han blander med sykt stor kuk og sedspruting på omgivelsene - jeg vet ikke helt, det virker som han er innom alle avdelingene på biblioteket:)

Nå er jeg ferdig med Doppler. Jeg leste de siste 50 sidene i boka framfor å høre på lydboka og podcastene til Nrk, da jeg opplevde at det ga meg mer å lese boka enn å høre den.

Når jeg leser hva dere har skrevet så langt, Piippokatta og Torill, så må jeg si at jeg ikke er på samme stedet som dere i det dere skriver om boka. Jeg opplever ikke Doppler som dustete eller boka som useriøs (som en annen skrev). Boka er en utmerket satirisk beskrivelse av en mann som ikke lenger klarer å leve i flinkhetens tyranni, og må leses i denne konteksten.

Doppler utforsker en alternativ måte å leve på i samfunnet.

Jeg tror det handler om å gi slipp på rasjonelle tanker om tilværelsen når man leser boka, og følge det mer filosofiske sporet som vi finner gjennom Dopplers funderinger. Og de filosofiske betraktningene er det mange av.

"...for første gang på flere år var det ganske så stille. Da de verste smertene ga seg noe, opplevde jeg en velsignet ro. Det var bare skog. Den vanlige blandingen av alskens sammensatte følelser og tanker og plikter og planer var borte. Plutselig var alt bare skog."

"På den siste dagen i januar går det opp for meg at det er over en måned siden jeg har snakket med mennesker. Det fungerer utmerket. Alt det man kan si til andre, og så har jeg ikke sagt noe av det. Jeg er et levende bevis på at det i grunnen ikke er så mye å si. Jeg er stolt av meg selv. Det er en god start på året."

"Løgn er et herlig virkemiddel som mange bruker for sjelden. Det er utrolig effektivt. Man sier en ting og mener noe ganske annet. Fantastisk."

"Et problem med folk er at med en gang de fyller et rom, er det folkene man ser og ikke rommet. Store øde landskaper slutter å være store øde landskaper hvis de har ett eller flere mennesker i seg. Mennesket definerer hvor blikket skal ligge. Og menneskets blikk er nesten alltid rettet mot andre mennesker. På den måten er det skapt en illusjon om at mennesket er viktigere enn det på jorden som ikke er menneske. Det er en befengt illusjon."

Samtidig er det mange ting å more seg over i beskrivelsen av Doppler og hans liv i skogen, og de litt mer uvanlige menneskene han støter på. Det som også er interessant, er hvordan det virker som de andre menneskene i boken aksepterer at Doppler gjør som han gjør.

På slutten av boken er det flere som har fått øynene opp for at Doppler faktisk har lagd seg en fin og annerledes tilværelse i skogen, og de gjør som ham. Da opplever Doppler at "forholdene her i skogen ikke lenger er av en slik karakter at vi kan blomstre i dem ... Vi trenger luft til å puste i og rom til å tenke stort i." Så forlater Doppler denne skogen og drar ut på en reise til andre steder og andre skoger. Premisset hans ble endret, da må han videre.

Plutselig leser jeg om «ADHD uante krefter». Interessant om en diagnose stadig flere får tildelt, også i godt voksen alder. Jeg har hørt begrepet bli brukt både som skjellsord og unnskyldning, så jeg tenkte jeg ville lære litt mer om utfordringene knyttet til dette.
Valgte denne boken fordi den har en positiv vinkling. Forfatteren og psykiater Anders Hansen har kjennskap til diagnosen gjennom sitt arbeid, men også som en av mange med bokstavene i egen pasientjournal.

God helg alle bokelskere!

Tusen takk - og det samme til deg!
Jeg holder fortsatt på med "Gudfaren" om Trygve Lie, arbeiderpartimannen som ble FNs første generalsekretær og hadde mange svin på skogen. Den er interessant, men relativt tørr. Ingen pageturner akkurat :-)
Fernando Pessoa gjemmer jeg til vi skal på ferie om ikke så altfor lenge.

Interessante spørsmål. Nie å spørre Loe om?
Han kommer i siste podcast på onsdag for å prate med Leseklubben om boken 😁

Jeg er helt enig, her er det mye dustete å ergre seg over. Det er også derfor jeg har slitt med motivasjonen for å lytte videre. Når det er sagt, får denne boken meg til å veksle mellom å føle meg provosert, samtidig som jeg innimellom gripes av sympati. Sannelig godt gjort av Loe. Sympatien kommer av at jeg tror stakkars Doppler lider av en depresjon, derfor fraværet av rasjonelle tanker og handlinger.
Når det gjelder fortellingen om tyven, noe Doppler også er, tror du Erlend Loe har en tanke bak dette?
Som å si at alle er god på bunnen, eller at vi ikke skal dømme uten å vite, eller er det bare svada?

Så mye kjekt du har å se fram til.
Jeg har forhåndsbestilt 3 bøker i år.
Den ene er den om billedkunst, som du også har bestilt, den andre jeg valgte er av Håkon Bleken «I sannhet forfulgt av meg selv» og den siste forhåpentlig full av ideer til hagen, med den klisjefulle tittelen «Hagelykke»

Du får en stjerne for å lagt ut dette diktet, men jeg har ikke lest det! Jeg får mitt eksemplar av samlingen søndag (et barnebarn henter den for meg) og vil møte den med friske øyne :-)

I en verden, som i nyhetsbilde, ikke gir mye rom for begeistring, er denne boken et friminutt fra alt som er galt.
Dette en påminnelse om at det kan lønne seg å bli litt mer nærsynt. Når vi i vår tidsalder får inntrykk, fra alle verdens hjørner, servert til alle døgnets tider. Kan det være nødvendig og sette fokuset litt nærmere, til de små hverdagslige øyeblikkene av begeistring eller lykke, som det er så populært å si på Instagram.
Denne boken minner deg på hvor mye vi har å glede oss over, og stor honnør til forfatteren som til og med får kollektiv familieforsovelse til å framstå som en seier. Her kommer metaforene på løpende bånd, så er du fan av det, kan du glede deg. Selv om det er mange av dem, blir det ikke hverken kunstig eller irriterende. Jeg synes det er gøyalt. Festlig litteratur om du føler for å underholdes og smile litt.

Det var ikke jeg som lurte på dette, men den slettede brukeren som startet tråden for tre år siden. Vi får håpe hen fikk hjelp fra admin :))
Og det er vel ingen krav om at passordet skal være en boktittel?

Så fint at du fikk tak i den. Jeg lot meg også friste og har bestilt den samme diktsamlingen hos Alquds, Palestinabutikken.

Jeg har lest mye fra Palestina og Midtøsten det siste året. Med noen nødvendige avbrekk. Men etter å ha fått inn mange gode forslag på listen over bøker om Palestina, er det flere som frister. I første omgang har jeg begynt på Gudfaren, Trygve Lie, Generalsekretæren som sviktet FN av Odd Karsten Tveit, som jeg allerede har.

Så har jeg bestilt Det er ikke meg jeg forestiller av Fernando Pessoa, etter anbefaling fra Beathe Solberg. Gleder meg til et gjensyn med Pessoa!

Forsettet om ikke å kjøpe flere bøker, glipper litt 😊

Her er det ikke noe nytt på lesefronten. Jeg leser videre i Sjøfareren, Stormens søster og Imitations. Loe sin Doppler leste jeg ut i uka som gikk, den var like bra som sist jeg leste den. Håper alle har en bra helg!

Ja absolutt! Tusen takk, Ava. Boken er lagt til listen. Fint at du har tatt med så mye fra introduksjonen.

Inspirert av deg la jeg også inn diktsamlingene "Tunga mi protesterer mot døden" og "Hvorfor lot du hesten bli igjen alene". Har du lest noen av dem? I så fall, noen anbefalinger?

Jeg venter i spenning :))

Oi hvilken skrekkblandet fryd - å bli portrettert av en så observant og presis forfatter 😊

Takk for fin tilbakemelding! Jeg liker også svært godt denne typen bøker med humor og alvor. Dessverre er det nokså langt mellom dem.
Og fotpleien har det ennå ikke blitt noe av ...

Og vips, så dukker du opp som en karakter i hennes neste bok ;-)

Takk for tipset! Denne boka var akkurat det jeg trengte nå, en «feelgood med mening». Med hvert kapittel som en liten novelle om levd liv, fortalt med både omsorg og humor, ga den en positiv boost og en liten motvekt til et dystert nyhetsbilde som preger oss for tiden.

Det vet jeg ikke. Jeg lånte den på biblioteket.

Tusen takk til deg for responsen og to gode forslag! Jeg har ikke lest noen av dem. Boken om muren har jeg lagt til listen og også min egen ønskeliste. Hils til kona og takk så mye!

Når det gjelder boken til Hilde Henriksen Waage, er jeg litt usikker. Synes det ser ut som den favner svært bredt og dermed faller litt utenfor rammene til denne listen, der fokus skal være på Palestina og palestinernes liv. Hva synes du?
På den annen side, når jeg ser på de bøkene jeg selv har inn, kan nok det samme sies om flere av dem.

Tusen takk, Harald, også for gode forslag. Jeg har ikke lest noen av dem. «When I lived in modern times» har jeg lagt til listen. Med din begrunnelse, håper det er greit.

Christan Borchs bok høres også interessant. Men jeg har et spørsmål: Er hovedfokuset mer på Israel og israeleren Ramis liv enn på Palestina og palestinsk liv?