Bokelskere.no

Dette er en typisk Indridason bok. Den er veldig godt skrevet og beveger seg sakte fremover. En krim du virkelig kan nyte.
Betraktninger

Spennende og morsomt å lese om indisk mytologi! Det tar ganske grundig av her og troverdigheten strekkes til bristepunktet, men det passer inn i den fargerike fortellingen. Synes språket kan bli litt barnslig og skravlete, men slutta å irritere meg over det da handlingen tok av.

Denne var ikke dum! Mange gode forslag til ting å finne på inne, ute eller på tur. Enkle aktiviteter som kan gjøres alene eller sammen med andre og som ikke krever all verden med utstyr. Litt dårlig språk og tegnsettingsfeil trekker ned for meg som bryr meg om sånt, dessuten synes jeg maset om å "se bort fra skjermen!" kan bli litt mye. Men alt i alt fin bok!

Nydelig! Å lage en bildebok om evolusjon er imponerende i seg selv, men når den i tillegg er poetisk, morsom, tankevekkende og tar for seg menneskehetens utbytting av planeten uten å få dommedagspreg, er jeg måpende begeistra!

Mehlum er alltid god, denne blir kanskje litt i overkant innholdsrik? Men oppleseren er grusom! Uten innlevelse, skiller ikke personene fra hverandre i dialogene, pausene er fullstendig umotiverte og flere og flere ord feilleses utover i boka.

Hovedpersonen Henry Dorsett Case er en cowboy. En ung mann som kan koble seg direkte på cyberspace ved hjelp av elektroder. Han er bare 24 men har allerede klart å stjele fra de han jobbet for og som straff få brent vekk den delen av ham som gjorde det mulig å være cowboy. Nå bruker han stoff og svindler sin vei gjennom the Night City. Han brenner lyset i begge ender som Gibson beskriver det. Men så møter han på Molly og Armitage. Armitage har en jobb til ham, og på en av de svarte klinikkene får han reparert evnen til å være cowboy pluss ny lever og bukspyttkjertel. Den siste hindrer han å oppnå en ruseffekt fra narkotika. Jobben går ut på å hacke seg inn i en AI (kunstig intelligens). Etterhvert blir det klart at det er en del av den kunstige intelligensen som står bak Armitage og det blir forvirrende hva han egentlig skal gjøre. Alt dette foregår i en virvel av personer og nye steder.
Jeg brukte veldig mye tid på å lese denne boken. Den er så komplisert med alle de nye ordene og beskrivelser av ting som egentlig ikke finnes. Da ble det lettere å gå til den norske utgaven og lese det på nytt der. Noen ganger var det nok og andre ganger måtte jeg slå opp ord på nettet. Jeg kunne jo selvfølgelig bare lest den norske utgaven men jeg likte ikke språket i den.
Så jeg endte opp å lese Neuromancer både på norsk og på engelsk. Noen ganger når bøker ender opp med å virkelig kreve noe av dem så liker en dem også bedre, og jeg liker denne virkelig godt. Selv om den var vanskelig og selv om jeg brukte en hel måned på å lese den. Jeg vet likevel ikke om jeg skal anbefale den. Men hvis du liker cyberpunk og kan tenke deg å lese en klassiker, så er dette en viktig bok i sjangeren. Neuromancer er første bok i en trilogi, fulgt av Count Zero og Mona Lisa Overdrive. Jeg er ikke så sikker på at jeg vil lese videre likevel.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Bjerkli skriver virkelig godt om vonde emner. Hun er mesterlig i det å vise sårheten, kraften i mishandlingen og effekten av det å omgås en mishandler. Jeg elsket boken, og synes selv det er merkelig å kunne føle så positivt om en så vond bok. Men det kommer av rytmen i ordene og skjønnheten i beskrivelsene. Selv om boken handler om noe virkelig vondt, så er det en vakker bok.

Stella Polaris anbefales både for krimentusiaster og dem som foretrekker romaner. Den fungerer så godt på begge nivå. Og har du ikke lest Lille Linerle så anbefales den og, men da må du være forberedt på at den kommer til å gjøre vondt.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Ingen grunn til å lese dette ferdig. Syltynn historie om en gutt som må redde sivilisasjonen på månen (!) hvor det finnes skumle gorgonzolaer og en by som heter Metallica. (Skal det være morsomt? Det virker bare teit i noe som ellers skal være ei spenningsbok.) Det hjelper heller ikke at språket er dårlig. Mye kommafeil, dårlige setninger og usammenhengende handling. Her har det ikke vært noen redaktør inne i bildet, i alle fall.

Ungdoms-sci fi som like gjerne kan passe for voksne. 12 år gamle Micah strander på en ukjent planet når foreldrene sender ham ut i livbåt under en meteorstorm. I stor grad handler det om praktiske løsninger for å overleve uten at det noen gang blir kjedelig. Så følger en uventa plottwist... Spennende og underholdende.

Hørte audibles radioteaterversjon. I overkant snirklete plot, men underholdende i massevis. Og definitivt i Dickens’ ånd.

Litt lang. Men jeg koste meg sånn i universet at det egentlig ikke gjorde noe. Men Cormoran og Robin må se til å komme i gang med hverandre eller droppe hele greia, for det der ble det i overkant mye av.

Klassisk D&D-kampanje i tegneserieformat inkludert alle feil og teite utsagn en kommer med under spillet. Og spilleder til stede i hjørnene. Jeg elsker det!

Søt bildebok om et monster som ikke er så skummelt som det gjerne ville, men som klarer seg bra til slutt likevel.