Martha trodde selvsagt at det var hennes medfødte dragerytterevner som hadde sørget for at de kom trygt fram, men faktisk skyldtes det Flamberts medfødte ypperstemagikerignoreringsevner.
Unge menn kan sjelden ta en akutt vanskelig situasjon. Iallfall ikke når de er flere sammen, og den akutte vanskelighet knytter seg til en besvimt ung dame.
Kvinner kan aldri passe tiden; det er derfor de er så ubrukbare i forretningslivet.
Dette høres gøy ut! Skal sette av datoen...
Det er alltid en lettelse å ha et annet og svakere vesen og beskytte når man ikke føler seg synderlig modig selv.
Til å være en moderne Don Quijote er du slett ikke så gal, sa han. - Du stormer vindmøller på en flott og heroisk måte som virkelig avtvinger respekt.
Tenk på hvor meget god norsk skog som er blitt ødelagt ved at man har laget bøker av den! Tenk dere et stolt gammelt tre i skogen, en kongefuru som vinden suser i, en verden i seg selv. Og så en dag kommer det noen dverger å hugger den overende og sender den til byen for å gjøre den om til litteratur.
Jeg er tross alt født og oppvokst i elektrisk belyste omgivelser.
Er det bare meg i hele verden som synes at denne ikke nådde heelt opp? Litt språkfattig? Litt vel karikerte typer? Eller? På den positive siden: Flott omslagsillustrasjon som gjør den lett å pushe! :)
Hun husket at en av kjærestene hennes sånn litt i forbifarten spurte hvor mange bøker hun leste i løpet av et år. "Noen hundre," sa hun. "Hvordan får du tid til det?" spurte han forbløffet. Hun plirte med øynene og overveide rekken med mulige svar som lå der foran henne. Fordi jeg ikke sitter foran TV-en og zapper i timevis og klager på at det ikke er noe å se på? Fordi hele søndagen min ikke består av å få med seg ekspertanalyser før, under og etter kampen? Fordi jeg ikke drikker overpriset øl hver kveld eller forsøker å få meg et nummer med andre medlemmer av finansokratiet? Fordi når jeg står i kø, når jeg er på treningsstudio, på toget, når jeg spiser lunsj, så klager jeg ikke på ventingen eller stirrer ut i luften eller beundrer meg selv? Jeg LESER!
Likte denne også, jeg... Men tror den nok egna seg bedre som lydbok enn på trykk.
Å ja! Spenning med superalvorlig bunnlinje. Og jeg er jo redd Nygårdshaug har helt rett...
En moderne, realistisk versjon av Trollmannen fra Oz med minst like mye magi, undere og merkeligheter. Har stor sans for Thomas, men savna litt de strålende personkarakteristikkene fra tidligere bøker, her ble det litt for lite om litt for mange.
Den dagen sa pappa at han kom til å verte pensjonist lenge før tida på grunn av oss, men det gjorde ingeting, meinte Lenta, han kunne få plass på aldersheimen, han også. Sjølv om den var mest for hestar.
Då såg farfar alvorleg på meg og sa at å sakne folk er den finaste triste kjensla som finst.
Då vi hadde undersøkt litt ute, merka vi at det ikkje var lenge til Lena også måtte ta på seg stillongs. Det var is på sølepyttane. Og bortom fjorden hadde Gud dryst melis på dei høgste fjelltoppane.
Også det nydelige omslaget!
Godt, røft språk, steinhard handling. Dette er ikke ei bok for sarte sjeler, men for dem som på et eller annet nivå fascineres av gjengmiljøet. Lettleste spenningsbøker er det ikke for mange av, denne kommer til å bli en suksess hos oss, tror jeg.
I lekse...da forstår jeg bedre..På fransk, da kanskje?
Oj,,,Duras...Ikke akkurat påskeunderholdning...Hvorfor akkurat den?