Bokelskere.no

"Det eneste jeg savner er ro og fred til å lese !!"

Hehe, ja, det tror jeg nok det er flere av oss som savner litt mer av i hverdagen.

Jeg har bare så vidt begynt på boken, men den minner meg en del om den franske filmen "De urørlige" (el. "Intouchables") så for dere som likte boken kan kanskje denne filmen være verdt å se.

Det har i flere diskusjoner her inne blitt nevnt at ikke alle har like god plass som de kunne ønske til bøkene sine hjemme hos seg selv. Det har også vært diskutert hvilke biblioteker rundt om i Norge og verden som er folks favoritter. Og hvis man skulle åpnet sitt eget bibliotek, hva skulle det hete/sett ut osv.
Men det jeg har lyst til å vite noe om, siden jeg fantaserer så mye om det selv, er hvordan ville DITT "bibliotek" hjemme sett ut? Hjemmebiblioteket? Bokhylla hjemme? Hvis du hadde all plass du ville til å bygge på, og alle penger/midler du måtte trenge, og du virkelig hadde satt fantasien ut til livet.

Her er min drøm(en liten smakebit), slik "kjapt og enkelt" forklart - for de som ikke lever inne i mitt merkelige hode og kan se det fantastiske jeg drømmer om:

Stort, så klart. Høyt under taket, 8-10 meter minst!, slik at jeg må bruke en rullende stige festet til bokhylla for å nå bøkene på de øverste hyllene. Veggene skal være dekket av store bokreoler, delt inn i hyller og rom for god organisering. Hyllene skal være mahognyfarget. Skal også ha en stor, fin, "gammel" og solid skrivepult i matchende stil og farge. Med en god kontorstol hvor jeg kan sitte å jobbe og skrive. Som pynt på pulten skal det stå en sort fjærpenn i en holder og et blekkhus med svart blekk. I et hjørne skal det stå en deilig ørelappstol med tilhørende krakk og godt leselys for en god leseopplevelse.
Har alltid drømt om å ha et bibliotek som minner om et lite museum for gamle ting og artefakter. Med duppeditter, kunst og samleobjekter. En god blanding mellom lagerrommet fra serien Warehouse 13 og kontoret til Indiana Jones. Gamle kart. Masse gamle småfly hengende i snorer fra taket. Amelia Earhart. En replika av Titanic. Kunst og malerier, tegninger og gjenstander fra Leonardo DaVinci. En sarkofag i et hjørne. Små egyptiske gjenstander strategisk plasert "rotete" omkring. Og for litteraturen - bøker i alle sjangre og språk, flere prakteksemplarer av bøker, oppslått og utstilt i hvert sitt bokpodie dekket med glasslokk. Og den ene veggen vil ha en spesialbokhylle fylt opp av "gamle" skrift ruller.

Jeg skal begynne på Iskaldt Bedrag av Dan Brown i helgen. Det er en ganske lang bok så regner ikke med at jeg klarer å lese hele i helgen. Jeg har hørt mye om denne boken, både positivt og negativt, så jeg lurer veldig på hva jeg selv vil synes om boka.

God helg!

Jeg likte konseptet, men syns det ble for tamt gjennomført og litt for forutsigbart. Men, men, delte meninger er jo spennende det også:)

Eksisterer det uvanlige ting/skikkelser i skogen eller er det bare i fantasien vår?

På slutten av 70 - tallet låner en enslig mor seg en hytte i Sverige, og tar med seg sønnen. Det blir deres lille sommerferie. Det er ingen moderne hytte de låner, men en god gammeldags en uten strøm og innlagt vann. Og de trives med omgivelsene selv om de ikke hver dag er helt heldige med været. Og sønnen hennes forsvinner en kveld den sommeren kort tid etter at moren hans observerer noe i skogen som hun vil beskytte sønnen sin mot. Og sønnen hennes er og blir forsvunnet. Hva er det hun har sett, og har det noe med forsvinningen til sønnen hennes å gjøre?

En annen ung gutt forsvinner tjuefem år senere. Det er barnebarnet til en dame som føler skyld og har dårlig samvittighet. Hun kontakter Susso Myrén og hun er datter av en kjent, avdød fotograf. Hun er hovedpersonen i den moderne historien. Hun setter opp et kamera i nærheten der barnebarnet til den den fortvilte farmoren, forsvant, og der fanger de opp et bilde av en skikkelse. En skikkelse som de har hørt om, men som kun er kjent fra eventyr. Er dette en spøk som setter hjernen deres på spill, eller har denne forsvinningssaken noen sammenheng med forsvinningen som skjedde for tjuefem år siden? Susso og hennes medarbeidere i dette surrealistiske eventyret blir satt på en real prøve.

Da jeg først la merke til denne boka, ble jeg veldig nysgjerrig og hadde meget lyst til å lese den. Jeg liker spenningsbøker/thrillere med mørke temaer, og gjerne en dose med noe overnaturlig, og denne boka hadde alle disse ingrediensene, men det er synd jeg ikke likte den så godt som jeg hadde håpet på. (Det er det som er så "farlig" med å ha for høye forventninger ...).

Det er ikke sånn at jeg ikke likte noe med boka. Jeg likte den jo delvis, så jeg gir den tross alt ikke fullstendig slakt heller. Det jeg likte aller best med boka var konseptet (litt annerledes og småoriginalt), den første delen av boka, og de siste hundre sidene. Det jeg ikke fikk helt sansen for var midtdelen av boka. Der var det lite som skjedde. Mange ord, men lite med spenning. Og jeg savnet en del uhygge/suspense for enkelte deler i boka ble for forutsigbart for meg og da forsvinner uhyggen for min del temmelig fort. Da sliter jeg litt med å holde på interessen. Jeg savnet at det var mer gåtefullt, og flere undertoner.

Alt i alt virket det som en lovende bok, men som dere har skjønt allerede, savnet jeg mer av den uhyggen som jeg hadde forventet meg og det gåtefulle. Mye ble avslørt og forutsigbart altfor tidlig. Denne historien ville ha passet mer som en novelle istedet for i bokformat.

Det går rykter om at boka skal bli til film. Det er ikke noe overraskende for nesten alle bøker blir filmatisert nå for tiden.

Dette er bok 48 i en serie på totalt 55 bøker. Jeg synes serien er ganske langtekkelige og til tider litt kjedelig. Men når jeg har lest så langt som jeg har gjort nå føler jeg at jeg må fullføre serien. I dette bokene gjør historien et hopp på 12 år mellom kapittel 6 og 7. For min del synes jeg egentlig at kapittel 6 var en grei avslutning på historien. Serien kunne godt sluttet der.

Tsatsiki-bøkene av Moni Nilsson-Brännström. Elsket dem, og slukte dem selv når jeg var på den alderen.

Naturlig nok er det varierende kvalitet på novellene i denne samlingen, men her syns jeg det varierer litt vel mye. Det begynner knallsterkt med to veldig gode noveller av Jørn Lier Horst og Tom Egeland, men jeg syns ikke boken klarer å opprettholde trykket. Den største skuffelsen er kanskje novellen til Mehlum, som er gjespende kjedelig og i tillegg den lengste. Men alt i alt, den får terningkast tre.

Det har vært vår her helt frem til det begynte å snø i natt og det snør fremdeles. Jeg som hadde håpet på et snøfri år, men nå er det altså hvitt. Jaja ...

Jeg har kommet godt i gang med boka Stallo av Stefan Spjut. En litt annerledes bok. Jeg holder fremdeles på med Min kamp 6, blir ikke ferdig med den i denne helga heller for den er tung å holde i siden det er en murstein og jeg skal lese videre i De forvillede av Amin Maalouf . Så her er det litt overnaturlig krim og romaner.

God helg til deg også:)

Mobile Suit Gundam er jo en ganske berømt anime (japansk tegnefilm), og nå har den også kommet som en manga (japansk tegneserie). Handlingen er satt i fremtiden hvor det er to stormakter, Principality of Zeon og Føderasjonen, som kriger. Føderasjonen har akkurat laget ferdig en prototype til en ny og overlegen kamprobot kalt Gundam. Principality har fått nyss i dette og sender sin beste kriger, Char den røde komet, for å stjele data om og/eller ødelegge Gundam-prototypen. Det blir en lang og hard kamp for å få Gundamen i sikkerhet. Midt i alt kaoset under det første angrepet, ender den 15-årige gutten Amuro opp som pilot av Gundam-roboten. Dette er litt urealistisk synes jeg. Ikke bare Amuro, men flere unger blir satt til å være pilot for kamproboter og blir sendt ut i livsfarlig krig. Selv om det er mangel på erfarne piloter, så er det jo allikevel masse voksne soldater som burde ha blitt valgt først. Jeg fikk aldri helt sansen for Amuro heller, han fremstår for meg som en liten drittunge og viktigper, og jeg fatter ikke hvorfor de lar guttungen få fortsette å styre den veldig verdifulle prototypen. Hovedskurken Char er også litt snodig, selv under hjelmen sin har han på seg maske. Jeg regner med at det i en fremtidig bok vil komme frem at han har en hemmelig identitet som er tilknyttet en av heltene. Andre viktige hovedpersoner er Amuros litt irriterende vennine med det morsomme navnet Fraw Bow. Føderasjonsstyrkene ledes av den unge offiseren Bright. Han kan være en arrogant fjott, men han glimter til med å virke kapabel innimellom. Det er litt smårusk i maskineriet som jeg ikke helt liker med denne serien. Det virker ikke som den klarer å velge mellom å være en ungdoms-serie eller en voksen romkrigs-serie og havner et sted midt i mellom. Men, Mobile Suit Gundam handler jo egentlig om digre roboter som slåss, og da kan det meste tilgis.

Det blir Påskekrim 2014 for min del også :)

Her i nord tror jeg det er lenge til vi kan se hestehoven. Blir passe misunnerlig når jeg ser venner sørpå som legger ut bilder av både vårblomster og utepils. Her blir det nok snø og slaps noen uker til.

Denne helgen skal jeg begynne på Iskaldt Bedrag av Dan Brown. Boken ble gitt ut i 2006, og jeg har hatt den stående ulest i bokhylla helt siden da. Så nå syntes jeg det var på tide å ta den frem. Håper den svarer til forventningene.

God helg!

Er du villig til å ofre ditt liv for noen andre?

Politiet i Southampton blir virkelig satt på prøve da folk forsvinner, to og to, og bare en av de to klarer å "rømme". To og to blir kidnappet i forskjellige perioder og innesperret på steder det ikke går an å rømme fra og de har kun et valg. På stedet sammen med ofrene ligger det et våpen og de får et spørsmål/utfordring gjennom en tekstmelding på en mobiltelefon i nærheten av våpenet om; hvem av dem er villig til å ofre seg selv og hvem er villig til å gjøre alt for å leve, og muligens leve med dårlig samvittighet resten av livet? Men hva er det seriemorderen prøver å si gjennom denne syke leken? Helen Grace og kollegene hennes får virkelig noe å bryne seg på.

Jeg har lest mye krim oppgjennom årene, mange versjoner av de, og sadistisk krim som denne boka, er heller ikke noe nytt for meg. Jeg liker å lese bøker fra mørke sjangre. Og tenkte at denne boka var helt sikkert noe for meg, men dessverre falt den ikke helt i smak og det av mange grunner: Helt ærlig så er ikke lev eller dø opplegget spesielt originalt. Hvor mye man er villig til å leve når man virkelig får kjenne om man har mental styrke eller ikke. Dette er nesten samme filosofi som "Jigsaw" hadde i Saw - filmene, og håpløsheten disse ofrene føler er nesten det samme som i Saw- filmene, bortsett fra at Saw - filmene er noen hakk mer makabert gjennomført enn denne boka. Så dette ble nesten barnemat i forhold.

Men bortsett fra at dette var nesten en blåkopi, savnet jeg å bli bedre kjent med persongalleriet. Vi får en del innblikk i bakgrunnen til noen av hovedpersonene, men følte ikke at det var nok, og jeg savnet at karakterene ble mer levende istedet for overflatiske. Boka er for tynn til å skrive om en så stor sak og stor persongalleri. Det blir på en måte for tynt og hastverkaktig gjennomført. Jeg savnet mer grunnleggende, og detaljrik personbeskrivelse og mer av det ofrene gjennomgikk i de stressende situasjonen de befant i. Syns det ble for lite psykologisk innsikt som andre forfattere er dyktig til, som Karin Fossum, for eksempel. Hun er grundig når det gjelder hvordan mennesker tenker og føler i bøkene sine, samt levendegjøre dem. Personene hun skriver om blir ekte. Det savnet jeg i denne boka, så her har M.J. Arlidge mye å gå på. Jeg syns det blir litt for lettvint i måten han beskriver enkelte ting og situasjoner på. Kapitlene blir for korte og lettvinte til å skape seg ordentlig bilde av persongalleriet og få tid til å sette meg inn i tankene og følelsene deres. Virkelig føle med dem.

Selv om jeg liker mannlige etterforskere mye bedre enn kvinnelige både i bøker og på tv (jeg er vel litt gammeldags), så fikk jeg av en eller annen merkelig grunn sansen for denne Helen Grace. Hun er tøff og selv om hun sliter med sitt som så mange andre, så er hun seg selv, og jobber seg oppover i karrieren. Hun er ikke den som bryr seg om hva andre syns og mener. Så selv om boka ikke falt helt i smak så er jeg litt nysgjerrig på bok to i denne serien, bare for å se hvordan det går videre med henne. For hun var den eneste karakteren i boka som det var spennende å lese om og som hadde litt guts.

Elle melle ble ikke helt den store spenningslektyren som jeg hadde håpet på. Konseptet ble nesten for lik Saw - filmene, og det gikk lang tid før det skjedde noe og da det skjedde noe var det mye på en gang. Det var ingen mellomting, så savnet mer jevnligere driv, og slutten var heller ikke overraskende for min del. Spørsmålene de satt med underveis i denne "kompliserte" saken hadde jeg svar på lenge før de fant svarene. Sådan var det litt kjedelig.

Hvilken sendemåte er billigst? Jeg synes det fort blir veldig dyrt og da går vinninga opp i spinninga.

Jeg leste hele Harry Hole-serien kronologisk i fjor. Ingen andre bøker fikk lesetid...Kjente jeg ble litt smålei på bok 8,9 og 10...men veldig gode bøker!

Jeg leser stort sett bare krim jeg, så det blir nok litt i påsken også :)