Bokelskere.no

Får meg bare ikke til å gjøre det. Jeg liker å fullføre det jeg har begynt på og liker å utfordre meg selv.

Jeg driver en bokblogg og får bøker tilsendt fra forlag. Og man får jo mye med seg innen media.

Om jeg fikk den i julegave? Jeg fikk den tilsendt av forlag.

Ikke alle bøker er innenfor interesseområdet ...

Forfatteren Per Arne Dahl er biskop og han er kanskje mest kjent for å ha vært tidligere stortingsprest. Han har gitt ut en del bøker før, og er også kjent for å ha vært spaltist i Aftenposten. Selv forbinder jeg ham mest med intervjuet han hadde med Kronprinsesse Mette - Marit hvor hun satt barføtt.

Boka Å våge livet en gang til handler om det å reise seg igjen når livet er hardt (etter å ha blitt utfryst, er ufrivillig ensom osv ...) og bevare troen. Vise nåde, og prøve å være mer åpen mot andre. Vise varme og respekt for alle rundt oss. Boka tar også for seg at Per Arne Dahl vil gjerne gjøre gudstjenestene mer inspirerende enn at det lyder som tale/preiking. Han vil inspirere andre til å tro, føle seg velkomne, ha troen på seg selv og livet genrelt.

Først og fremst vil jeg si at jeg finnes ikke religiøs. Jeg er døpt og konfirmert (på grunn av tradisjon), men likevel er jeg ikke religiøs på noen som helst måte og troen er høyst fraværende. Jeg har ikke troen på sånt og det interesserer meg heller ikke. Det er ikke noen livsstil for meg. Jeg respekterer religiøse/personlige kristne så lenge de ikke prakker det over på meg for jeg er ikke interessert i å ha en tro, bare så det er sagt. Derfor opplevde jeg boka som litt tung, uinteressant og tørr. Det er en kort bok på bare 248 sider, men slet med den en stund før jeg ble ferdig med den for det var ikke noe tema for meg. Jeg er ikke så glad i selvhjelpsbøker generelt (kommer an på tematikken, selvsagt), men dette innholdet ble rett og slett for knusktørt for min del, og innholdet ga meg ingenting. Da oppleves lesing som et slit og jeg slet meg bokstavelig talt gjennom boka (jeg avbryter som kjent ikke bøker).

Det var med stor lettelse å bli ferdig med boka. Stygt å si det, men det er et slit når man leser en bok som ikke gir noe tilbake; hverken underholding, spenning eller lærdom. Per Arne Dahl vil så gjerne inspirere, men det funker ikke på meg på noen som helst måte. Da blir det veldig tamt og langdrygt å lese og boka ble ærlig talt lest i ganske små porsjoner. Jeg orket bare å lese noen få sider av gangen for det var andre bøker som fristet mye mer.

Per Arne Dahl skriver godt og kan å uttrykke seg, det er ikke det, men tematikken i Å våge livet en gang til interesserte meg ikke. Selv om jeg ikke fant noen glede i å lese denne boka, er jeg sikker på at andre vil gjøre det. Boka var bare ikke i mitt interesseområde og vi mennesker er jo så forskjellige.

Jeg undrer meg på hva folka i Metope forlag tenkte på da de kamuflerte seriøs litteratur med et omslag som oser av "smuss
-litteratur""

Jeg leser ikke selvbiografier eller faglitteratur, er heller ikke så begeistret for faktabøker.

La meg ligge her
Om jeg bare får ligge litt her
Her bak din rygg
La meg få hvile her jeg er trygg
Trygg på meg selv og alt det jeg er
Gi hjertet ro
La hodet gro tanker uten å tvile

Takket være kalenderen og deg vet jeg når det er helg:) Er det noe jeg savner her i livet så er det helgefølelsen.

Men det blir ingen helg uten bøker denne helga heller:

Jeg har nettopp begynt på: "En overflod av Katheriner" av John Green, og "The Catcher in the Rye" av J.D. Salinger (et av de få lesemålene mine i år er å bli flinkere til å lese klassikere). Og jeg skal begynne å lese i "Good omens" av Terry Pratchett & Neil Gaiman.

Ved siden av leser jeg som vanlig: "Too good to be true: The colossal book of urban legends" av Jan Harold Brunvand.

Så det blir litt av hvert angående lesestoff denne helga også, både på norsk og engelsk (liker å variere litt).

Ellers blir det en stille og rolig helg. Skal tilbringe helga med min gode venn: ensomheten.

God helg til deg også:)

Har aldri grått av en bok. Er vel ikke lettrørt:/

Hovedpersonen er som Mikke Mus, som ufrivillig havner i det ene mysteriet etter det andre, og hun klarer ikke å ligge unna ...

Etter en hektisk periode med litt vel mye spenning, drar tenåringsjenta Lumikki Andersson til Praha alene for å komme seg unna lengsel, stressende dager og bare få litt tid for seg selv. Hun vil dra til et sted hvor hun ikke er kjent og klare seg alene. Føle seg selvstendig og bare være. Få en ferie fra andre og få litt tid for seg selv. Og Praha er ikke det verste stedet å dra til. Men ferien hennes blir alt annet enn avslappende. Når en jente går bort til henne og påstår at hun er hennes søster, blir Lumikkis rolige tilværelse snudd på hodet, og hun blir dratt inn i noe hun ikke kan ta avstand fra, for som vanlig er nysgjerrigheten hennes for stor. Og hun blir før hun vet ordet av det dratt inn i det ene og det andre, og nok et mysterie må oppklares. Samtidig må hun passe seg for en leiemorder som er ute etter å ta livet hennes til enhver pris uten at hun aner hvorfor ...

Hvit som snø er oppfølgeren av Rød som blod som jeg leste i fjor og Hvit som snø er bok to i Snøhvit - trilogien. Jeg likte forgjengeren Rød som blod godt for der var det mye som skjedde, det var intensitet og det var ikke vanskelig å ikke like karakterene og jeg håpet at Hvit som snø ville havne på samme nivå. På en måte gjorde den det, men samtidig ikke. Dessverre var ikke konseptet like intenst og interessant som den forrige boka i trilogien, og for det andre blir ting litt vel søkt og tilfeldig til at det blir "troverdig". Ting skjer litt for lett enkelte ganger.

Jeg likte godt at settingen var satt i Praha (har selv vært der to ganger) så det var ikke vanskelig å forestille seg byen mens jeg leste og det er en by med mye atmosfære i. Byen er både mystisk og vakker. Et ypperlig sted for en thriller. Og det er bare helt utrolig hvordan Lumikki klarer å havne opp i det ene problemet etter det andre uten å anstrenge seg. Hun har en evne til å blande seg opp i alt mulig uten at det er meningen ...

Dette blir en kort anmeldelse fra min side. Jeg vil gjerne være kortfattet når det gjelder oppfølgere i redsel for å røpe for mye eller noe som helst. Det er lettere å skrive lengre når det er førstebok eller enkeltstående bok det er snakk om. Så dette blir en kort anmeldelse av hensyn til de som vil lese trilogien, men som ikke har begynt ennå. Vil jo ikke si for mye. Men vil med dette si at Hvit som snø er en verdig oppfølger og jeg liker at Lumikki ikke har forandret seg. At hun er den hun er. Oppfølgeren hadde ikke samme intensitet som den forrige, men det er et fint mellomledd til neste bok. Håper jeg får sjansen til å lese tredje og siste bok også.