Påsken er jo, på tradisjonelt vis, høytiden for krim - Så hvorfor ikke kaste seg på bølgen? Jeg har vært på biblioteket og sikret meg Sherlock Holmes samlede romaner og fortellinger. Nå gleder jeg meg skikkelig til påske! :)
Galatea siterer De utålmodige av hjertet av Stefan Zweig (side 256)
08:24, 24. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
Av og til var det som jeg hørte trærne puste sakte ute i hagen og vinden stryke varmt og vellystig gjennom gresset, for angen bølget inn gjennom de åpne vinduene. Alt var vakrere og bedre enn noen gang før.
Jeg må i utgangspunktet si meg enig i det «H» har skrevet under her. Dette ble også for meg en litt tung og langtekkelig bok. Det betyr imidlertid ikke at boken ikke er god. Tvert i mot. Med litt tålmodighet lar boken seg knekke og ut triller de vakreste perler.
Vi følger hovedpersonen Ricardo Reis som vender tilbake til Lisboa etter mange år i utlandet. Året er 1936 og Reis, som så mange andre, blir vitne til illevarslende endringer, ikke bare i Portugal, men i Europa generelt. Dette er en tid da Hitler, Franco, Mussolini og Salazar er i ferd med å bane seg veg til makten. Noe stort er i ferd med å skje, noe som vi i ettertid vet skal få skrekkinngytende konsekvenser for verdenssamfunnet.
Reis på sin side forblir en observatør, resignert, til tider apatisk – også i sitt eget liv. Gjennom hele fortellingen vekslet jeg stadig mellom sympati og avsmak for denne stillferdige og selvsentrerte hovedpersonen.
Mot slutten av boken blir det mer og mer tydelig for meg at dette en bok om avmakt. Denne avmakten viser seg på forskjellige måter i fortellingen – både fysisk, psykisk og sosiokulturelt. Et sentralt eksempel på dette er det som blir offer for Ricardo Reis kjærlighet/besettelse – den unge piken Marcenda og hennes lamme arm. Det «døde vedhenget» på en ellers ung og levende kropp blir et bilde på denne maktesløsheten og på et samfunn på vei mot en ugjenkallelig katastrofe. Igjen står mennesket med en paralyserende følelse av å være…ingen…
Stig Ove Voll som svar til Enna L :
12:08, 15. mars 2012 Diskusjon: Del den første setningen/Det første avsnittet i bøkene du leser:
«Ifjor midt på sommeren ble en liten norsk kystby skueplassen for noen høyst usedvanlige begivenheter. Det dukket opp en fremmed i byen, en viss Nagel, en merkelig og eiendommelig sjarlatan som gjorde en masse påfallende ting og som forsvant like så plutselig som han var kommet. Denne mann fikk endog besøk av en ung og hemmelighetsfull dame som kom i gud vet hvilket ærend og ikke torde være på stedet mere enn i et par timer før hun reiste sin vei. Men alt dette er ikke begynnelsen ...»
Mysterier, Knut Hamsun
Ja, dere. Er det flere bokelskere fra Kristiansund her, mon tro?
Lita Ellingsen siterer Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle
11:04, 11. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
(...) - han var skolens største tosk, en fetter av sjakaler og en bror av esler, en kosmisk narr, han fortjente å dø, og ønsket det inderlig.
Lita Ellingsen siterer Hunden av Kerstin Ekman (side 26)
10:48, 11. mars 2012* Ingen har det som favoritt.
Sørpevann og sure tyttebær. Fjær i mosen, sprikete og luktløse. Skvulpende verk i magen, våte labber i myra. Tasse avsted, tasse avsted, seigt og surt. Tygge på fjær, suge på knokler. Vanndrypp på snuten, stikkende sol og verkende buk. Traske og lunte. Huke seg ned med magen mot snøen. Lunte igjen med snuten mot bakken. Vann som ikke lukter. Smeltevann. Sultevann.
Galatea siterer Det året Ricardo Reis døde av José Saramago (side 153)
12:18, 10. mars 2012 3 har det som favoritt.
Et menneske burde lese litt av hvert, i hvert fall det man rekker over, og mer bør man ikke kreve, livets korthet og verdens utbredelse tatt i betraktning.
Galatea siterer Det året Ricardo Reis døde av José Saramago (side 104)
20:08, 8. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
Også i det indre av kroppen er det et bunnløst mørke, men blodet finner allikevel frem til hjertet, hjernen er blind og kan se, den er døv og kan høre, den har ikke hender, men rekker allikevel langt, mennesket er sin egen labyrint.
Galatea siterer Det året Ricardo Reis døde av José Saramago (side 96)
20:26, 7. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
Et menneske kan ikke vandre omkring på måfå i det uendelige, det er ikke bare de blinde som trenger en stokk å famle seg frem med eller en hund som værer farene, selv en mann med begge øynene intakt trenger et lys som kan vise ham veien, noe å tro på eller hige etter, av mangel på noe bedre kan selv tvilen gjøre nytten.
Galatea siterer Det året Ricardo Reis døde av José Saramago (side 75)
21:18, 6. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
Et menneske må alltid slite og streve for å gjøre seg fortjent til å kalle seg menneske, men vi er langt mindre herre over oss selv og vår skjebne enn vi innbiller oss, for det er tiden, ikke samtiden, som får vårt navn til å gripe om seg eller å falle i glemsel, iblant på grunn av helt andre fortjenester enn dem vi priser oss av, iblant på grunn av andre tolkninger av dem, Hvem er du når det er blitt natt, og veien er vandret til ende.
Galatea som svar til Anne Marie :
18:13, 5. mars 2012 Diskusjon: Galatea om Lisboa dikternes, kunstnernes og fadoens by av Karsten Alnæs av Karsten Alnæs
Jeg er glad at du fikk utbytte av boken, og jeg har stor respekt for forfatterens kjærlighet til byen, men jeg står fortsatt fast ved mitt. Det er det som er så fint med bøker - de treffer oss ulikt. Gleder meg grenseløst til å få se byen med egne øyne! :)
Huff og huff, dette var skuffende. Jeg har ikke lest noe av Alnæs før, og kjenner dermed ikke hans skrivestil. Det er tydelig at forfatteren sitter inne med mye kunnskap om byen og historien, men hvordan man formidler dette er jo en annen sak. Grunnen til at jeg leste boken var selvfølgelig fordi jeg ønsket å få et lite innblikk i Lisboa før jeg reiser dit selv.
Boken er lagt opp slik at forfatteren nærmest tar leseren med på sightseeing rundt om i byen. Dette synes jeg i og for seg er et fint grep, men Alnæs rykker fram og tilbake mellom steder, skjønnlitterære sitater og historiske tema slik at det tidvis er vanskelig å følge ham. Kronologien forsvinner, og overgangene hans er rett og slett for ujevne til at leseren får en behagelig reise. En annen ting er illustrasjonene som følger boken. Det er ingen av fotografiene som er daterte! Dette synes uprofesjonelt, og jeg står igjen med spørsmålet: er dette bildet av Lisboa tatt i 1973, 1987 eller 2000? Hvem vet?
Det er først halvveis i boken at Alnæs roer ned tempoet, pulsen går ned noen hakk, og jeg kommer inn i bokens rytme. Endelig kan jeg puste ut og nyte det Alnæs og Lisboa har å by på. Alt i alt har dette vært en lærerik tur, men dessverre for ujevn for meg. Jeg gir den en svak terningkast 3...
Denne antologien inneholder:
Introduction by Ane Faugstad and Johannes Servan
Part I: Introduction to ecophenomenology
- Charles Brown: The unity of eco-phenomenology: A reply to Thomson
- David Abram: The invisibles
- Ted Toadvine: Ecophenomenology and the resistance of nature
Part II: Embodiment and gender
- Monika Langer: Sartre in the company of Merleau-Ponty, Foucault, and Düden
- Kirsti Kuosa: The embodied self and identity of three women living with multiple sclerosis
- Claus Halberg: The tangible invisible: Irigaray's phenomenological critique of Merleau-Ponty's notion of the flesh
- Joanna Handerek: On pain and fear. The concept of the body in Gernot Böhme's philosophy
Part III: Contemporary environmental philosophy
- Gunnar Skirbekk: Ethical gradualism, beyond anthropocentrism and biocentrism?
- Jørgen Pedersen: Habermas and environmental ethics
- Svenn Anders Noer Lie & Fern Wickson: The relational ontology of deep ecology: A dispositional alternative to intrinsic value?
- Jon Helén Pedersen: Løgstrup's philosophy as environmental philosophy
- Stig Ingebrigtsen & Ove Jakobsen: Circulation economics - an ecological image of Man based upon an organic worldview
- Linda McGuffe: Questions concerning technology and food Jan van Boeckel: A point of no return. Artistic transgression in the more-than-human world
- Morten Tønnessen: I, wolf. The ecology of existence
Galatea som svar til Jon_L :
17:59, 22. februar 2012 Diskusjon: Galatea om Bildet av Dorian Gray av Oscar Wilde av Oscar Wilde
Haha! Ja, det er vel ikke alle av oss som er like bevandret i litteraturen dessverre, men jeg jobber med saken! :)
Jeg har akkurat lest Anna Karenina i forbindelse med Riksteaterets nye oppsetning med samme navn (som for meg ble en diger skuffelse etter å ha lest boken, men det er en annen sak).
Det er nesten litt avskrekkende å skulle kommentere på et av verdenshistoriens store verker. For det er nettopp det Anna Karenina er - stor litteratur. Den som våger seg inn på denne mursteinen av en bok (eller to bøker i dette tilfellet) vil bli rikt belønnet. Dette er sosialrealisme på sitt beste. Hvordan Tolstoy har kunnet gå inn i og belyse de mange karakterenes indre (og ytre) liv, uavhengig av alder, kjønn og sosial status, er for meg ubegripelig. Veldig imponerende!
I tillegg til historien om Anna Karenina blir den parallelle fortellingen om godseieren Konstantin Dimitrij Levin for meg ekstra interessant. Her synes jeg å lese mange av de verdensanskuelser som Tolstoy selv slet med på slutten av i 1870-årene, og som senere kom ut i full blomst med bekjennelsesberetningen "Skriftemål" ("Ispoved").
De mange navnene, som til tider kan være forvirrende, er etter det jeg forstår ganske typisk for russisk litteratur fra denne tiden. Jeg ville nok foreslå å lese oversetterens etterord først om man ønsker å sette seg inn i konteksten. Ellers må man nok bare holde tungen rett i munnen mens man leser.
Dette er en bok for de med interesse for menneskesjelens dypeste avkroker, på godt og vondt, for de som liker fortellinger om gripende menneskesjebner, og ikke minst - for de som lar seg fascinere av grunnleggende eksistensiell filosofi.
Anbefales på det varmeste!
Galatea siterer Anna Karenina. Bd. 2 av Lev Tolstoj (side 427)
13:39, 19. februar 2012 2 har det som favoritt.
I den uendelige tid, i materiens uendelighet, i det uendelige rom utskiller det seg en blære av en organisme, og denne blæren holder seg en stund og brister, og den blæren - det er jeg.
Galatea siterer Anna Karenina. Bd. 2 av Lev Tolstoj (side 317)
14:35, 17. februar 2012 2 har det som favoritt.
Hvis det er fulkommenheten man søker, blir man aldri fornøyd.
Galatea siterer Anna Karenina. Bd. 1 av Lev Tolstoj (side 324)
23:50, 30. januar 2012 Ingen har det som favoritt.
Hvor gjerne ville jeg ikke lære å kjenne andre like godt som jeg kjenner meg selv, sa Anna alvorlig og tankefullt.
Galatea siterer Anna Karenina. Bd. 1 av Lev Tolstoj (side 179)
12:27, 24. januar 2012 Ingen har det som favoritt.
"Nei, du er en lykkelig mann. Du har alt du kan ønske deg." (...) "Kanskje er det fordi jeg er glad for det jeg har og ikke sørger over det jeg ikke har", sa Levin og tenkte på Kitty.
Sist sett
