She wrote a suicide note about how you had always ruined her life. Signed it Bloody Mary!
He has over two thousand dollars’ worth of stereo equipment and five records. Simon and Garfunkel, Joni Mitchell, and three Beatles.
Helt enig i det gretemor, og for så vidt også du, påpeker:
Samtidig er ulike forventninger og ulik smak, det som gjør oss bokelskere og nettsiden interessant :)
Skal bli spennende å se om du får svar og reaksjoner fra flere av bokelskerne som har lest denne.
Ja, det er underlig hvor ulike forventninger, og ikke minst hvor ulik smak, vi kan ha. Som nevnt frydet jeg meg over dette uventede gjensynet, selv om jeg ikke synes samlingen er en av hans sterkeste.
Alf van de Hagens biografi har jeg ikke lest, og kan således ikke uttale meg om den. Men grunnen til at novellene er tatt med, svarer vel for så vidt Askildsen selv på bakerst i Vennskapets pris, der han takker Torleiv Grue og Terje Holtet Larsen som «overbeviste meg om at disse novellene fortjente utgivelse».
Askildsen har altså, i motsetning til Harper Lee, hatt mulighet til å påvirke utgivelsen og latt seg overtale til ta dem med.
– Ni är en stor formalist, medsoldat Rissen, sade Karrek och plirade ironiskt. Ni talar om «stå i ordningsföreskrifterna» och «falla under lagen», som om trycksvärta var ett oöverstigligt hinder.
Ever had a burr in your sock?
A gapper’s like that, only bigger, about the size of a baseball, bright orange, with multiple eyes like the eyes on a potato. And gappers love goats. When a gapper gets near a goat it gives off a continual high-pitched happy shriek of pleasure that makes it impossible for the goat to sleep, and the goats get skinny and stop giving milk. And in towns that survive by selling goat milk, if there’s no goat milk, there’s no money, and if there’s no money, there’s no food or housing or clothing, and so, in gapper-infested towns, since nobody likes the idea of starving naked outdoors, it is necessary at all costs to keep the gappers off the goats.
Such a town was frip.
Fra The Very Persistent Gappers of Frip av, George Saunders og Lane Smith (ill.)
Once there was a man,–
Oh, so wise!
In all drink
He detected the bitter,
And in all touch
He found the sting.
At last he cried thus:
"There is nothing,–
"No life,
"No joy,
"No pain,–
"There is nothing save opinion,
"And opinion be damned."
Omtalen din gjorde meg nysgjerrig på denne, så nå er den lastet ned som e-bok.
Takk for tips!
Takk til deg også, Jostein. Da er det bare å lese på, med andre ord :-)
Ah! Tusen takk for denne oppklaringen, Ingunn.
Tenk at det er helg igjen! Dagene flyr, ingen tvil om det, og du er trofast på plass med helgetråden! Ja,det skal bli fint med førjulstid og alle lysene som gjør vinteren litt mer stemningsfull og mindre mørk og trist.
På Kindlen har jeg Kallocain, som er boken vi leser i den dystopiske lesesirkelen. Men leseperioden går fram til 14. desember, og jeg er nå kommet over halvveis, så tror jeg lar den få hvile i helgen.
Skal i stedet kose meg med den nye romanen til Johan Harstad, Max, Mischa & Tetoffensiven, som jeg foreløpig er helt oppslukt av. Harstad kan virkelig skrive, og historien er utrolig medrivende. Dette med det lille forbeholdet at jeg foreløpig har lest bare ca. 100 av innpå 1100 sider …
Det blir nok også en novelle eller to i A Manual for Cleaning Women av Lucia Berlin, som er fantastisk god. For å stjele en setning fra en anmeldelse i The New York Times, som virkelig treffer spikeren på hodet: «Berlin’s stories are the kind a woman in a Tom Waits song might tell a man she’s just met during a long humid night spent drinking in a parking lot.»
På lydbok går det i America America av Ethan Canin, en forfatter jeg ble oppmerksom på i antologien Selected Shorts For Better and For Worse med novellen «We Are Nighttime Travelers». Så gjenstår det å se om jeg liker romanen like godt som novellen.
Riktig god helg til alle!
Det er en ting jeg stusser på. Ganske tidlig i boken står det at de lever i en verdensstat: «Vår Värdsstat hade minst av allt något asketisk syn på könet …», mens det noen sider senere står om krigsforberedelser: «… vad han sade om det febrila arbetet på krigsgaslaboratoriet var ett nytt tecken på att det blåste upp til krig.» Lurer altså på hvem verdensstaten skal krige mot?
(Leser min svenske versjon på Kindle, og der er det ikke sideangivelser, men har sjekket bokhylla.no, og det er henholdsvis s. 31 og 37 i den norske utgaven fra 2000).
Takk for det, gretemor, men vi har begge RandiA, med sin «avsporing», å takke for at hun satte oss på sporet av O. Henry :-)
Jeg lastet som nevnt i første omgang ned Cabbages and Kings. Har ikke kommet i gang med den ennå, men gleder meg til å bli kjent med denne forfatteren.
Takk, annelingua, for god og fyldig informasjon om Ruth Prawer Jhabvala og linken til The Guardian. Veldig interessant. For et vanskelig, men også utrolig spennende liv hun må ha levd! Tenk – hun har skrevet 23 filmmanus, og jeg kan ikke huske at jeg har hørt navnet hennes før! Det til tross for at jeg har sett alle filmene som nevnes i sitatet, bortsett fra The Bostonians, og synes de er fantastiske!
I The Guardian er det også en link til en av hennes noveller, «The Judge’s Will», i The New Yorker – som jeg naturligvis må lese.
Og nå lastet jeg akkurat ned ned hennes Heat and Dust som lydbok fra audible, gitt! Så får jeg se om jeg får «ryddet tid» til å høre den snart.
Tusen takk, Randi. Lot meg friste, jeg, og gikk inn på Amazon for og sjekke av O. Henry der. Jeg fant flere, blant andre Cabbages and Kings – gratis i e-bokversjon! Den er nå behørig lastet ned. (Ifølge Wikipedia ble den utgitt første gang i 1904, og består av noveller som til sammen utgjør en roman – litt som Olive Kitteridge, med andre ord, som jeg ser at også du likte godt).
Hun sto foran ham, med et mer uttalt kroppsspråk enn tidligere. Og da hun omsider snudde seg og gikk, tok hun språket med seg over gulvet.
Jeg hadde ikke merket noe, jeg har heldigvis svak hørsel. Det var et merkelig syn, enda så dårlig jeg ser.
Har du sluttet å se på vakre kvinner? sa jeg.
Nei, gudbevares, sa han, jeg tror da ikke det, men man kan jo ikke se på alle.
Da har du sluttet, sa jeg.
Hvem hadde trodd at det skulle komme en ny novellesamling fra Kjell Askildsen etter nesten tjue år? Han er etter min mening uten sammenligning den beste novelleforfatteren vi har. Han har en vittig og elegant penn og sier mye og skaper tydelige stemninger med få og knappe ord. Virkelig en gledelig begivenhet!
Selv om samlingen vel ikke er en av hans sterkeste, synes jeg Vennskapets pris er umiskjennelig Askildsensk, og det var en fryd å lese disse tolv korte novellene som til sammen utgjør bare 100 sider og er skrevet i perioden 1998 til 2004. Vippet mellom en firer og en femmer, og landet til slutt på en femmer.
Ja, det var artig, Randi, og avsporinger er bra!
Jeg visste jo at samlingen er oppkalt etter O. Henry, uten egentlig å ha tenkt noe særlig over det. Har du lest noe av ham? Hvis kvaliteten på O. Henrys noveller er like bra som dem som inngår i denne samlingen, lurer jeg på om jeg kanskje burde gjøre det! Ser at det finnes flere bøker av ham både på e-bok og som lydbøker.