Ja, dette blir spennende. Mange gode og spennende kandidater i tet her, og Thiong'o er absolutt en av dem.
Julien Gracq (1910-2007) skrev flere romaner og essay, men så vidt jeg vet er Syrtenes strender (fransk tittel Rivage des Syrtes (1951) den eneste som er oversatt til norsk (1991). Romanen ble mot hans vilje belønnet med den prestisjefulle Goncourt-prisen.
Jeg lot meg besnære først og fremst av stemningen i boka, dyster, men samtidig jordnær. Romanen minner forresten ikke så rent lite om Tatarenes ørken av italieneren Dino Buzzati (skrevet i 1940). Men også historiene har en del paralleller, i hvert fall i starten: Begge handler om en ung mann som blir sendt til et avsidesliggende fort. Og begge er etter min mening rett og slett stor litteratur.
Jeg er så enig med deg Caroline. Jeg har foreløpig lest fem bøker i Aschehougs Sidespor-serie, alle knallsterke. Kommer garantert til å lese flere.
Også de døde holder øynene åpne dersom ingen kommer og lukker dem.
De gamle virker tykke bare fordi så mange ting rundt dem er blitt tynnslitte.
[…] he neither speaks nor understands a single English word, he doesn’t know whose image is on the coin he uses to pay his fare, and he takes the gum-chewing of his fellow passengers for an illness.
This war was shooting her youth to pieces as she was still marching through it.
So a mother knows more about a child than a child could ever know about herself.
You want to know what weakness is? Weakness is treating someone as though they belong to you. Strength is knowing that everyone belongs to themselves.
Jeg skrev for en uke siden at jeg skulle la være å stemme denne gangen fordi jeg nylig har lest to av de fire bøkene som kom på "andre plass" sist.
Som den vinglebøtta jeg er, ombestemte jeg meg og har herved stemt.
Jo da, Jostein. Ifølge NRK (30.09.), blir vinneren kunngjort 13. oktober, altså om en ukes tid.
Jeg vet ikke om det er et tegn på styrke eller svakhet, men der mitt beruselsens tog tidligere som regel endte i Raseri og Fortvilelse, pleier jeg nå å gå av noen stasjoner før, i Sentimentalitet og Meddelelsestrang.
Det er et særlig kjennetegn ved selvinnsikten, om enn vi har opparbeidet aldri så store kvanta, at den er på sitt laveste når vi trenger den som mest.
Before, she was his freedom; now he’s begun to seek his freedom elsewhere.
A day on which a life comes to an end is still far from being the end of days.
Evil is like a shadow. It follows you.
Theirs was the kind of life that did not guarantee living.
That you understand how wrong it is to judge someone before you know their whole story.
Instead, she lived her life with her fingers in her ears, as though the truth would not exist if she never heard the words spoken aloud.
Jostein har rett – det er fire bøker som kom på "andre plass" sist.
Jeg har lest to av disse forholdsvis nylig, så tror jeg lar være å stemme denne gangen og blir med på felleslesingen hvis neste bok ut blir en av de jeg ikke har lest.