Bokelskere.no

Jeg-fortelleren, den tidligere barnehjemsgutten Lionel Essrog, har Tourettes og jobber i firmaet til den annenrangs mafiabossen, Frank Minna, som driver en kombinasjon av limousinservice og detektivbyrå Det var ikke først og fremst handlingen som fascinerte meg, for den var ganske tynn, men det at romanen er et sprudlende oppkomme av språklig overskudd og oppfinnsomhet.
Og så inneholder den et vel av referanser til Prince, ikke minst TAFKAP – The Artist Formerly Known as Prince – heller ikke noe minus for min del :-)

Et lite eksempel:

«That's that crap Danny listens to,» said Minna. Danny was code for too black.

I knew I had to own that song, and so the next day I sougt it out at J&R Music World–I needed the word «funk» explained to me by the salesman. He sold me a cassette, and a Walkman to play it on. What I ended up with was a seven-minute «extended single» version–the song I'd heard on the radio, with at four-minute catastrophe of chopping, grunting, hissing and slapping sounds appended–a coda apparently designed as at private message of confirmation to my delighted Tourette's brain.

Prince's music calmed me as much as masturbation or a cheeseburger.

Hørte denne på lydbok og oppleseren, Geoffrey Cantor, gjorde en mer enn anstendig jobb.
Vaklet mellom en firer og en femmer på terningen her, og landet til slutt på en solid firer.

Helg igjen :-)
Og takk for nye, interessante lenker, krira!

Sukk, jeg kjøper stadig altfor mange bøker. Har derfor bestemt meg for å få lest noen av de jeg allerede har, ikke bare de nye. På lydbok har jeg derfor funnet fram Motherless Brooklyn (fra 1999) av den amerikanske forfatteren Jonathan Lethem. Jeg-fortelleren, Lionel Essrog, er en slags privatdetektiv med Tourettes syndrom og som jobber for en annenrangs mafiaboss. Liker romanen så langt. Det er ikke først og fremst handlingen som fascinerer, men det at romanen er et sprudlende oppkomme av språklig overskudd og oppfinnsomhet.

Regner også med å høre en historie eller to til i Sixty Stories av Donald Barthelme.

Forrige helg hadde jeg planer om å begynne på Zenos bekjennelser (skrevet i 1923, utkom på norsk første gang i 1993) av den italienske forfatteren Italo Svevo. Men Zeno må nok vente litt til. For da jeg oppdaget at Angiveren, den nye romanen til Terje Holtet Larsen har kommet ut, måtte jeg bare begynne på den :-). Holtet Larsen er en uhyre spennende fortfatter. Jeg har ikke lest absolutt alle bøkene hans, men har fulgt ham siden han debuterte med romanen Sønnen i 1991 og skrev under navnet Terje Larsen.

Og så er jeg godt i gang med Fiolinane som, som du skriver, er månedens bok i den dystoptiske lesesirkelen her inne. Har kommet litt over halvveis. Leikvoll har en svært særegen fortellerstemme, og dette er fascinerende, men vond lesing.

Ønsker dere en riktig god helg!

Prodigals: Stories ble utgitt våren 2016 og er Greg Jacksons debut. Jackson er velformulert og skriver med skarp observans. Flere av novellene er morsomme, noen har overraskende poenger. Samlingen består av til sammen 8 noveller. Jeg syntes det begynte utrolig lovende, ikke minst med tanke på at forfatteren er debutant. Etter endt lesing må jeg konkludere med at selv om alle novellene etter min mening var gode, var de siste par–tre kanskje ikke like gode som de første. Best like jeg «Serve-and-Volley Near Vichy», «Epithalamium» og «Dynamics in the Storm».

Det er sparsomt med opplysninger om forfatteren på nettet, men i Portland Press Herald står det å lese at han er 33 år gammel, vokste opp i Brunswick og utenfor Boston, og at han har skrevet for Granta og The Virginia Quarterly Review.

Jeg vaklet mellom en firer og en femmer her, og landet på en sterk firer.

For eventuelt nysgjerrig sjeler kan jeg legge til at åpningsnovellen, «Wagner in the Desert», ligger gratis tilgjengelig på nettsidene til The New Yorker.

Da er jeg i gang med Fiolinane og har kommet ca 1/3 ut i den (leser på Kindle, der sidenumrene ikke vises).

Det foreløpige inntrykket er at denne fremtidsromanen byr på sterk og vond lesing. Jeg synes kontrasten mellom handlingen og Leikvolls språkdrakt så vel som beskrivelsen av gutten og skildringen av tankene hans, er himmelvid. Og det er nok denne kontrasten som fascinerer meg og stimulerer til videre lesing. Så langt synes jeg altså at Fiolane er en svært spennende roman av en svært spennende forfatter.

Jeg har ikke startet på Fiolinane ennå, men er nesten ferdig med et par av bøkene jeg leser nå, så regner med å begynne i løpet av morgendagen.

Har ikke lest noe av Leikvoll før, så er spent på dette litterære bekjentskapet. Høres også lovende ut, det du skriver!

Denne helgen leser jeg Prodigals: Stories av Greg Jackson. Samlingen, som kom ut våren 2016, er forfatterens debut. Og for en debut! Velformulert, morsom, tidvis overraskende og ikke minst skrevet med skarp observans. Samlingen består av 8 noveller. Jeg har lest fem nå og håper de siste tre er like gode. Foreløpig liker jeg de to novellene «Serve-and-Volley Near Vichy» og «Epithalamium» best. Det er sparsomt med opplysninger om forfatteren på nettet, men i Portland Press Herald står det å lese at han er 33 år gammel, vokste opp i Brunswick og utenfor Boston og har skrevet for Granta og The Virginia Quarterly Review.

Hvis noen er nysgjerrige, ligger åpningsnovellen, «Wagner in the Desert», gratis tilgjengelig på nettsidene til The New Yorker.

På norsk leser jeg Bergen ungdomsteater av Pedro Carmona-Alvarez. Romanen er en frittstående oppfølger til Og været skiftet og det ble sommer og så videre, som jeg ga en sterk femmer da jeg leste den for et par år siden. Har store forventninger til denne, med andre ord.

På øret har jeg så vidt kommet i gang med Sixty Stories av den amerikanske forfatteren Donald Barthelme (1931-89). Han er blitt kalt en av de viktigste nyskaperne i moderne skjønnlitteratur, ikke minst gjelder det novellene hans, men jeg tror han er forholdsvis ukjent i Norge. Fant forresten en fyldig og interessant artikkel om ham i Store norske leksikon på nettet.

Nærmerr meg slutten på lydboken Jack of Spades - A Tale of Suspense av Joyce Carol Oates. Jeg har stor sans for mange av bøkene hennes, og den er grei nok denne, men jeg er redd den ikke når helt opp.

Hvis jeg leser ut noen av disse, kaster jeg meg over Fiolinane av Jan Roar Leikvoll, månedens bok i den dystoptiske lesesirkelen, jeg også. Og så har jeg hentet fram romanen Zenos bekjennelser (skrevet i 1923, utkom på norsk første gang i 1993) av den italienske forfatteren Italo Svevo (psevdonym for Ettore Schmitz, 1861-1928). Det er en av de mange bøkene jeg har, men som jeg ikke har fått somlet meg til å lese.

Ønsker dere en riktig god høsthelg!

Nå er det et par år siden jeg leste Colorless Tsukuru Tazaki and his years of pilgrimage, og jeg likte den veldig godt (ga den en femmer på terningen). Jeg har også stor sans for Murakami og er helt enig med deg – denne er annerledes en de tidligere romanene hans. Tror det var noe av grunnen til at jeg likte den så godt, at han har evnen til å overraske :-)

Også artig å høre at det er flere enn meg som sparer på bøker de har forventninger til!

Jeg har stor sans for James Purdy (1914–2009), en amerikansk forfatter som tilsynelatende er forholdsvis ukjent i Norge. Han skrev romaner, noveller, dikt og skuespill. Tidligere har jeg lest romanene Brorsønnen (1961, på norsk i 1964), Malcome (1959, på norsk i 1966),Cabot Wright Begins (1965, ikke oversatt til norsk) og Purdys mest kjente roman, Eustace Chisholm and the Works (første gang utgitt i 1965), så denne samlingen med alle novellene hans (56 i tallet, hvorav flere tidligere ikke er utgitt), var et funn og en stor lytteopplevelse.

Jeg har virkelig kost meg med disse novellene, som jeg har brukt flere måneder på, og bare lyttet til én novelle nå og en da. De er ganske ulike både i lengde og innhold – den korteste er på bare seks minutter, den lengste på to timer – men jeg synes de jevnt over holder høy kvalitet.

En sterk femmer på terningen fra meg.