En kunstner maler ikke bildet i løpet av noen få timer, men i løpet av alle de årene han samler erfaringer før han tar penslene i hånden. Og slik var det også med nederlaget.
De fleste av de andre fangene betraktet ham som en merkverdighet, en vits, en advokat var ikke en person som man delte tilværelsen med, en advokat var en stor dukke som ble hentet frem ved særlige anledninger, og i dette tilfellet hadde han mistet den sorte kappen sin.
Den gamle tjenestepiken, som foreldrene hadde arvet og som de med ærefrykt og respekt tiltalte som Madame Warnier, holdt på å stelle håret sitt – eller hun holdt på å ta av seg håret sitt; store lokker av blast, brunt hår ble løsnet som tangvaser og lagt på toalettbordet.
"Dere gode mennesker skremmer meg," sa han, "dere kvitter dere med hatet slik andre kvitter seg med begjær."
Hvis du bare er nysgjerrig på julefortellingen og har lyst til å lese den med en gang, så finner du den på nb.no under "Syv ungdomsfortellinger".
Min svenske versjon har jeg lastet ned på adlibris/mondo under tittelen: Den mystiska värdinnan och andre berättelser. 28 sv. kroner.
Ellers kan du kjøpe den på Solum Forlag.
På adlibris.com finner du en billigere utgave.
P.S. Julefortellingen av Dostojevskij som Vibeke refererer til, er nok ikke "Jul og bryllup" som jeg trodde. I den samlingen som jeg leser nå, kom jeg over en liten fortelling på noen sider. "Julafton" heter den og kan kanskje kalles Dostojevskijs versjon av "Piken med svovelstikkene."
Denne fredagsettermiddagen/kvelden har jeg vært langt inne i håndballverdenen. Som gammel spiller og entusiast er desember helt spesiell med EM/VM- mesterskap annenhvert år. Nå gleder jeg meg stort til finalespill på søndag.
Jeg trodde at jeg hadde lest 1984 før, men skjønner at jeg av en eller annen grunn har blandet den sammen med "Fluenes herre". Imponert og begeistret er jeg både for romanen, men ikke minst for mannen bak. Jeg tok sjansen på å laste ned den engelske utgaven, og språket er ikke videre komplisert. Det har jeg forstått var Orwell sin hensikt.
Jeg leser også en julenovelle av Dostojevskij;) riktignok på svensk, men det er nok den samme; "Julgran och bröllop" heter den i min bok.
En riktig God Jul til deg og dere alle:)
Et lys i mørketida
Det kvile ei natt over landet i nord,
Husan e små der kor menneskan bor.
Men tida e travel i karrige kår,
rokken han svive og vevstolen går
Det leve i løa, i naustet og smia
Et lys, et lys, et lys imot mørketida
Snøen ligg tung over frossen jord
ute står mørket om fjell og om fjord
vår herre gir livberging, søtmat og sul
når døgnan sig fram imot advendt og jul
så støpe vi lys midt i hardaste ria
et lys, et lys, et lys imot mørketida
Dagen e borte og natta e stor
men i mørketidslandet skal høres et ord
ei sol som skal snu så det bære mot dag
om folk som skal samles til helg og til lag
på veien mot Betlehem bære Maria
et lys, et lys, et lys imot mørketida
Trygve Hoff
Mange års røynsle med pil og båge
Det er den svarte prikken
midt i skiva du skal treffa,
nett den, der
skal pili stå og dirra!
Men nett der treffer du ikkje.
Du er nær, nærare,
nei, ikkje nær nok.
So lyt du gå og plukka upp pilene,
gå tilbake, og prøva på nytt.
Den svarte prikken tergar deg.
Til du forstår pili
som stend der og dirrar:
Her er óg eit midtpunkt.
Olav H. Hauge
Gjør alltid det rette. Det gleder noen og forbauser resten.
- Mark Twain
Ingen her i verden er mislykket, hvis han letter byrdene for en annen.
- Charles Dickens
Det er omveiene, forsinkelsene og sidesporene som beriker ens liv.
- Nils Kjær
Vi begynner å bli middelaldrende når vi ikke lenger behøver å ha det gøy for å hygge oss.
- Franklin Jones, am. journalist (1908-1980).
All one knew was that every quarter astronomical numbers of boots were produced on paper, while perhaps half the population of Oceania went barefoot.
And so it was with every class of recorded fact, great or small. Everything faded away into a shadow-world in which, finally; even the date of the year had become uncertain.
Jeg har lagt den til på ønskelista :)
Levi Henriksen kan virkelig få sagt det. Så levende fortalt at jeg kunne kjenne lukta og stemningen.
Tittelen: 1984
Ved å laste ned "samples" på amazon.com, har jeg lest en del introduksjoner både til romanen og til diverse biografier.
George Orwell fikk dessverre ikke leve så lenge etter at romanen var publisert, og bakgrunnen for tittelvalget rakk han ikke å utdype, men det ble valgt bare kort tid før den gikk i trykken.
Han begynte på den allerede i 1946, året etter at hans kone døde så tragisk under en operasjon, og han ble alene med deres tre år gamle adoptivsønn. Til det første utkastet valgte han tittelen "The Last Man in Europe." Deretter var han inne på "1980" og "1982.", som andre her inne har nevnt.
I Peter Davidsons "George Orwell: A Life in Letters", kan jeg lese at hans kone skrev et dikt som het "End of the Century:1984?"under studiene sine. Peter Davidson vil ikke spekulere, men jeg kan det:) Jeg er fristet til å tro at han fant og leste det, og valgte "1984" som en hyllest til henne.
Nydelig :) Nå fikk jeg gåsehud.
George Orwells/Eric Blairs oldefar eide en sukkerrørsplantasje på Jamaica hvor arbeidskraften besto av slaver, kan jeg lese i Gordon Bowkers biografi. Begge sidene av familien var dessuten dypt rotfestet i det britiske og franske kolonivelde.
Angående Oceania, om det var oppfunnet som verdensdel i 1948.
Jeg har et leksikon i 25 bind som er trykket mellom 1920 og 1926, der står det:
"Oseanien, Betegnelse for de talrige Øer og Øgrupper i det stille Ocean. O. falder naturlig i fire Hovedgrupper: Micronesien, Malanesien, New Zealand og Polynesien."
P.S.Jeg har omsider fått begynt på 1984 og liker veldig godt det jeg leser. Kommer tilbake til det.
Hjertelig :)