Bokelskere.no

Jeg trodde du skrev om den som heter "Vilje til mening" på norsk, men ser nå at den engelske tittelen er "The Will to Meaning." Jeg tror den du har lest er basert på "Kjempende livstro." I så fall er jeg veldig enig med deg.

Bøkene er tilgjengelige på nb.no.

Refererer forfatteren til Viktor Frankl? Det er han som står bak, og uttalelsen er basert på hans egne erfaringer fra Auschwitz. All frihet var tatt fra de, men ikke friheten til å velge sin egen holdning til det som skjedde dem. Han forteller en sterk historie fra konsentrasjonsleiren i "Kjempende livstro".

Jeg tenker det samme om hans Kjempende livstro. Synes den var hakket bedre, og litt lettere tilgjengelig.

Jeg har ganske nylig begynt på min første bok av Murakami: 1Q84, Det tok noen sider før begeistringen kom over meg, men nå holder han meg fast. Språket er godt, historiene om Aomane og Tengo skrives parallelt, jmf. en annen tråd her inne, og de flettes sakte, men sikkert sammen.
Spent på forsettelsen, har forberedt meg og lastet ned alle 3 bøkene på engelsk. Det blir ikke den siste romanen fra Haruki Murakami på meg.

En god pinsehelg ønskes av meg :)

Du er selvfølgelig berettiget til å mene det du vil.

Om man er glad i 17. mai eller ikke har da vel strengt tatt ikke noe med nasjonalfølelse å gjøre. Hjelpetelefonen ble nedringt av mennesker som tenkte på ta sitt eget liv i går, mens andre gikk i tog og ropte hurra. Høytider overfokuseres i media, og alle som ikke har noen å feire med, er syke eller sliter med vonde minner føler seg ekstra sårbare og utenfor. Det er virkeligheten.

Mitt også :)

17. mai 1940

I dag står flaggstangen naken
blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er.
Der stiger en sang over landet,
seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber
under de fremmedes åk.

Der fødtes i oss en visshet,
frihet og liv er ett,
så enkelt, så uundværlig
som menneskets åndedrett.
Vi følte da trelldommen truet
at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt ...
vi vil ikke dø slik død.

Verre enn brennende byer
er den krig som ingen kan se,
som legger et giftig slimslør
på bjørker og jord og sne.
Med angiverangst og terror
besmittet de våre hjem,
Vi hadde andre drømmer
og vi kan ikke glemme dem.

Langsomt ble landet vårt eget,
med grøde av hav og jord,
og slitet skapte en ømhet
en svakhet for liv som gror.
Vi fulgte ikke med tiden,
vi bygde på fred, som i tross,
og de hvis dåd er ruiner
har grunn til å håne oss.

Nå slåss vi for rett til å puste
vi vet det må demre en dag
da nordmenn forenes i samme
befriende åndedrag.
Vi skiltes fra våre sydpå,
fra bleke utslitte menn.
Til dere er gitt et løfte;
at vi skal komme igjen.

Her skal vi minnes de døde
som ga sitt liv for vår fred,
soldaten i blod på sneen,
sjømannen som gikk ned.
Vi er så få her i landet,
hver fallen er bror og ven.
Vi har de døde med oss
den dag vi kommer igjen.

Nordahl Grieg
Lest i radioen fra Nord-Norge 17. mai 1940.

Tallerkener som neppe hadde fått tid til å ruste/korrodere.

En spatel stikkes inn i munnen på pasientene.

Eller tenker på hva de skal si mens du snakker.

Ja, veldig bra, husker det var du som tipset meg om den og Margaret Atwood, hjertelig takk for det. Flere av de du nevner har jeg faktisk i hylla. Jeg baserer meg kanskje litt mer på film og Tv-serier, enn på bøker. Synes ikke sjangeren alltid er så vellykket i det mediet. Murakamis 1Q84 er jeg veldig fristet til å laste ned, kanskje han blir den neste. Jeg skal merke meg de du har listet opp :)

Vennskap
- av Stein Mehren

Hva jeg søker i vennskapet
Nesten ingenting og likevel mer
enn jeg kan finne alene. For ennu leter jeg
og jeg søker ikke lenger trøst og trygghet
ikke engang bekreftelse søker jeg
Det har jeg fått eller stjålet som barn
Det forsøker jeg å gi mitt eget barn
Jeg er langt over førti år
Det er ikke mer å hente av slike ting
Min ensomhet blir ikke mindre av å støtte seg
til andres

Hva er det da jeg søker
Jeg går og bærer på biter av visdom
brokker av mening, ilanddrevne skår av
skjønnhet, bruddstykker som ikke passer sammen.
Og det jeg søker er noe som stemmer med mine
funn, de få og forferdende øyeblikk
da mine ord og en annens ord
plutselig faller på plass i hverandre
Og jeg ser mer enn jeg kan se alene
Jeg ser!

Etter at sterilisering av instrumentene ble vanlig fra ca. 1860-årene, gikk man over til å bruke rustfritt stål, se artikkel.

Bruken av aluminium, da etter en anoniseringsprosess, kom ikke før langt inn på 1900-tallet. Metallets evne til å korrodere forhindret at det ble brukt der sterilisering var nødvendig.