Det høres ut som du er på flyttefot, føler med deg, Hilda. Det blir deilig når alt er på plass.
Dessverre så har vi lest den, krira. Se tråden her.
Så synd, Marit. Du er virkelig med på å bidra i lesesirkelen.
Jeg slår til og foreslår Brødrene Karamasov av Fjodor Dostojevskij. Det er et omfattende verk, men jeg tenker at det derfor vil passe godt i lesesirkelen.
Leseperioden er snart over, og vi skal nå velge en bok i fra kategorien eldre verdenslitteratur opprinnelig utgitt til og med 1975.
De som kan foreslå og velge bok pr. 19. februar 2016:
Ann Helen E. H., Anniken, Bjørg L, bokogkaffe, Eli Hagelund, Gabriella,
gretemor, Hedvig, Hilda, ingar h, Ingunn S, Jostein Røyset, Karen Ramsvik, kari bråten,
Karin Jensen, Kjell G, kjell k, krira, Kristin, Kristine Louise, Laila,
Lillevi, Marcelle, Marit Håverstad, Octavia, Vibeke Hulback, Wolfcat.
Vi vil gjerne ha med flere, så send meg gjerne en melding, så fører jeg deg opp på lista.
Frist: mandag 22. februar kl 19.00.
P.s. Jeg velger å la være å kommentere forslagene, da jeg ikke vil synes å foretrekke noen fremfor andre.
Jean Paul Sartre var påvirket av Søren Kierkegaard, og Karen Blixen var helt klart opptatt av filosofi. Søren Kierkegaard og Friedrich Nietzsche var to av de hun satte høyest.
Drømmerne
Hvem er du? eller kanskje viktigere; hvem er jeg, er kjernespørsmål i denne fortellingen. Og ikke minst, hvem er vi i forhold til de rundt oss.
Operasangerinnen Pellegrina føler at hun mistet identiteten sammen med stemmen sin i brannen, og er på leting, mens hun har tre menn som (for)følger henne.
Identitetsspørsmålet og kjønnsroller er to av Karen Blixens kjepphester. Hvem er vi egentlig, kun i kraft av oss selv? Før i tiden ble gjerne kvinnens identitet og rolle definert i forhold til mannen, i forhold til familie og slekt. I seg selv uten familie, mann og barn, var hun ofte lite verdsatt.
Mennene på sin side, som beskrevet i Drømmerne, styrker sin identitet i forhold til Pellegrina. Hun blir bare sett og definert utenifra. Hver og en av de ser bare de egenskapene de selv har bruk for og ønsker å finne hos henne.
Der hvor Pellegrina med sine iscenesettelser blir et symbol på livets mangfold og en autentisk livsførsel, fremstår mennenes synsvinkel som begrensede og identitetsløse.
Jeg kan selv relatere meg til identitetsproblematikken, ikke i forhold til mannen, men i oppveksten i forhold til foreldre. Karen Blixen har uttalt at hun alltid skulle gjøres til noe annet enn den hun var, og det hun trodde var godt ved henne selv, kunne ikke moren og hennes familie akseptere. Faren tok livet sitt da hun var ti år gammel. Begge deler traumer som har satt spor i hennes eget liv og forfatterskap.
Jeg opplevde det samme som deg.
Jeg bruker en iPad, og har ingen problemer med å lese bloggen, tvert imot den er veldig bra.
I søkefeltet Finn en bok, kan du skrive inn boktitler, forfatternavn og ISBN-nummer. I de tilfellene der navn eller titler skiller seg litt ut, holder det ofte å skrive inn ett enkelt ord. Prøv deg frem og du vil oppdage at det ofte er unødvendig å skrive inn hele titler og forfatternavn.
Det er på en måte forståelig at en oversetter i 1935, kan fristes til å utelate visse ting, men at dette ikke er rettet opp i en utgave fra 1991, er helt uakseptabelt.
Leseperioden for Syv fantastiske fortellinger går ut neste søndag.
Jeg lager en ny tråd for forslag førstkommende fredag, og vi velger denne gangen eldre verdenslitteratur frem til og med 1975.
Enda mindre forståelig er jeg med på, men den er ikke bedre enn orginalen.
Jeg har lyst til å sammenligne Karen Blixens fortellinger med musikkstykker som ved første gangs gjennomhøring er ukjente og møter motstand. Men hvis du lytter igjen og igjen og igjen, så øker forståelsen, variasjonene, intensiteten. Enkelte av fortellingene har jeg lest tre og fire ganger nå, og jeg oppdager stadig noe nytt. Det å lese de på dansk utgjorde den store forskjellen for meg.
Der gute Mensch, in seinem dunklen Drange,
ist sich des rechten Weges wohl bewusst.
(hentet fra Goethes Faust.)
Det er ikke godt å si, vi kan bare spekulere. I dette tilfelle så tillater jeg meg å gjøre akkurat det.
Da Alf Harbitz (1880-1964) første gangen oversatte boka i 1935, så mente han kanskje at enkelte umoralske ting kan jeg spare det norske folk for. Danskene har vel, til undskyldning, ligget et hakk foran oss på det området. Jeg minnes godt Jens Bjørneboes "Uten en tråd", som kom ut i Danmark, lenge før vi nordmenn fikk muligheten til å lese den.
Og så går tiden, og du blir kanskje spurt om å modernisere oversettelsen, og det du kan gjøre er å pynte på gammeldagse ord, flytte litt på ordene. Hva du kuttet ut i teksten for mange tiår siden er for lengst glemt, hvis du da ikke gidder å lese orginalutgaven ved siden av.
Det gjorde ikke Alf Harbitz etter sin første oversettelse, mener jeg, mens Trude Marstein oversatte teksten for førrste gang i 2012, og hun leste selvsagt teksten grundig.
Jeg skulle ønske at jeg hadde lest denne på dansk i Karen Blixens ånd med en gang i stedet for å kjempe meg gjennom Alf Harbitz' oversettelse, det ville ha gjort opplevelsen så mye bedre.
Etter at jeg fant ut at den danske versjonen ligger på nb.no, har jeg lest flere av fortellingene om igjen, og noe løsnet for meg. Jeg hadde nærmest avskrevet forfatteren, og så finner jeg ut at nok en gang, greier oversetteren å ødelegge en bok for meg.
Når jeg gikk Harbitz nærmere etter i sømmene, så viser det seg at han har følt behov for å skåne oss for Karen Blixens "usømmeligheter". Tekst er flere steder bevisst kuttet ut av den norske oversettelsen. Et sted forsvinner rett og slett sammenhengen. I tillegg, er språket minimalt modernisert i fra 1935-utgaven, men viktigst av alt, oversetterspråket er ikke flytende og godt. Selv har jeg Århundrets Bibliotekutgave fra 1991.
Trude Marstein har gjort en god jobb, her er ikke teksten kuttet, og hun har holdt flyten, allikevel føler jeg at Karen Blixens sjel og ånd går litt tapt i oversettelsene. Det ærverdige, høytidelige, nærmest aristokratiske språket hennes lar seg vel neppe gjendikte.
P.s. Trude Marsteins oversettelse fra 2012 ligger på bibliotekenes e-bokutlån.
Jeg føler med deg :) Flytting passer best for de som er rike, eier lite eller er unge og friske. Akkurat nå studerer jeg forskjellige oversettelser opp mot Karen Blixens opprinnelige utgave av "Syv fantastiske fortællinger" fra 1935. Igjen og igjen blir jeg skuffa over norske oversettelser, ikke alltid nødvendigvis ordvalgene, men at de rett og slett kutter ut tekst. Utrolig irriterende, for å si det mildt.
God helg alle sammen.
Du finner alle bøkene her.
Jeg mener å huske at priorinna hadde et voldsomt hastverk med dette giftemålet. Det skulle helst ha skjedd i går, og jeg tolket det som et forsøk på å stanse rykteflommen om nevøens homoseksuelle utskeielser, som også Lillevi er inne på. Men hun ser sikkert også muligheten for å slå to fluer i en smekk; både velstand og familiens ære.
Det reklameres tidligere og tidligere for disse merkedagene, sånn at vi skal få tid til å handle mest mulig. Jeg trodde også det var morsdag på søndag.