Denne helgen leser jeg den kontrafaktiske romanen Jeg blir her i solskinn og i skygge av den sveitsiske forfatteren Christian Kracht, og leser om igjen novellesamlingen Night Geometry and the Garscadden Trains av A. L. (Alison Louise) Kennedy – et virkelig gledelig gjensyn!
På kindelen skal jeg begynne på en roman jeg er velig spent på, nemlig Richard Farinas Been Down So Long it Looks Like Up to Me med forord av Thomas Pynchon (som visstnok dediserte sin roman Gravity's Rainbow til Farina) Så vidt jeg har klart å finne ut, er dette den eneste boken Farina skrev.
På lydbok har jeg også en roman, nemlig All That Is av James Salter, en forfatter jeg setter stor pris på, skjønt kanskje først og fremst novellene hans.
Riktig god helg – og kvinnedag!
Jeg måtte jo prøve, jeg også :-)
Syntes det gikk greit, men dette var jo veldig korte tekster. Tror det må bli slitsomt med lengre tekster. Kunne aldri tenke meg å lese en hel bok på den måten, og slett ikke skjønnlitteratur!
Ivy is plump, cheerful, good at the waltz. She will have both of her hip joints replaced after an eighteen month wait, will make wonderful apple dumplings and be poor. She will be poorer than all of them, and almost all of them will be poor.
Fra Night Geometry and the Garscadden Trains av A. L. Kennedy
Torgrim Eggens penn er som vanlig både skarp og elegant. Strålende, vittig, interessant og lærerikt om Berlins kultur og historie i det 20. århundret.
"By George, the passage of time is one thing that can frighten a fellow into running right out of here, without his hat, down to the river, if he let it."
Jeg skal ikke påstå at jeg med sikkerhet vet hvor gjengs «fyse» er rundt omkring i landet, så dette blir ren synsing fra min side. Jeg ser av innleggene i denne tråden at andre har hørt det «flere steder og rundt om» og «på bygdafest». Det, og at ordet står oppført i diverse ordbøker, gjør at jeg altså synes det er helt greit å bruke, også om jeg, som du skriver i et annet innlegg «skulle skrive noe som potensielt hadde lesere fra hele landet».
Sjekket for moro skyld Riksmålsordboken nå, og jammen står det der også, og jeg siterer:
«fysen, adj., n. adv. -nt, dial., lysten (særl. på god mat); lekkersulten: være fysen på noget / et fysent blikk / falken skal ha det bedste fordi den er fin og fysen (Asbj., Folk., 35)»
Tre store, årlige festivaler med litteraturen i sentrum, er:
• Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene (Lillehammer)
• Oslo bokfestival
• Kapittel (Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet)
Denne artikkelen med tittelen «19 Quotes That Will Make You Fall in Love With Books All Over Again» sto å lese i The Huffington Post for noen dager siden.
Jeg tror det korrekte sitatet lyder som følger
Det som ikke dreper meg, gjør meg sterkere.
og at det er hentet fra Nietzsches Götzen-Dämmerung (norsk tittel: Avgudenes ragnarok, eller Hvordan man filosoferer med hammeren).
Men det er kanskje noen andre som vet?
Morsomt. Har ikke vært borti den bruken av ordet før :-)
Jeg er helt enig med deg, rent prinsipielt, men oppfatter ikke «fyse» som dialekt. Og i motsetning til «sjesser», som jeg aldri har hørt ført, står «fyse» oppført i diverse ordbøker.
Et gammelt og godt norsk uttrykk, er «å fyse på» eller «å være fysen på» noe, og det kan brukes om alt spiselig, det være seg søtt eller salt :-)
Hm. Hva jeg ikke vet! Mange rare jobber gitt, tenk å sitte og taste hele dagen, uten å forstå en døyt!
Now I realize that you can never be sure that anything is unique. You can never be sure you know enough to judge. I mean, when Pizzaro conquered the Incas they thought he was a god – his men too – when really Spain was full of Spaniards just like him. Eventually you see you were mistaken, but look what you’ve had to lose in order to learn.
Of course you don’t know my husband, Duncan, and I always find him difficult to describe. I carry his picture with me sometimes; more to jog my memory than through any kind of sentiment. I do love him. I do love him, even now. I love him in such a way that it seems, before I met him, I was waiting to love him. But I remember what I remember and that isn’t his face.
For meg ble det ingen helt store høydepunkter i februar, dessverre. Men det var to – svært forskjellige – romaner jeg likte godt: Valdemarsdag av Kim Leine og Gone to the forest av Katie Kitamura.
Det fins en vitsetegning som alltid dukker opp i tankene når jeg diskuterer DDR. Mann går gjennom parken, tankeboble: «Die Gedanken sind frei!» (Tanken er fri!). Bak ham passerer skulende Stasi-agent, tankeboble. «Denkst du!»
Men i et lite dikt kommenterte Brecht det inntrufne slik: «I et flygeblad kan jeg lese at folket har misbrukt regjeringens tillit … hadde det ikke vært enklere om regjeringen oppløste folket og valgte et nytt?»
Å finne technomusikkens opphav er som å spore forfedrene til en løsbikkje.
De førte seg med påtatt verdighet – hvis det da finnes en så anstendig form for påtatthet.