Alt er meget usikkert, og det er nettopp det som beroliger meg.
Pappaen løftet blyanten og tenkte seg om. Han fortsatte.
Parentes, er det mulig at en sterk følelse, altså hos en selv, kan forandre omgivelsene? Eksempel, jeg var virkelig svært urolig for Mummitrollets mamma. Undersøk dette.
Det er synd at ikke mammaer også får lov til å stikke av når de har lyst, og sove ute. Især mammaer kunne trenge det av og til. Hun sendte trollet sitt en adspredt og hengiven hilsen på den vanlige måten. Mummitrollet kjente det der han lå våken i lysningen, og viftet et vennlig svar med det ene øret.
-I morgen er en ny, lang dag, sa mammaen. -Helt din egen fra begynnelse til slutt. Det er vel en deilig tanke.
Så spennende det er å leve, tenkte Mummitrollet.
Min øy er som en hel verden, det finnes alt mulig her og den er akkurat passe stor. Nei så lykkelig jeg er - det er som om jeg holdt hele verden i labben!
De syslet alltid. Stille, uavbrutt og interessert holdt de på med bitte små ting som oppfylte verden.
Nowadays you can go anywhere in the world in a few hours and nothing is fabulous anymore.
Time is not outside us, but inside. Only we live with past, present, and future, and the present is too brief to experience anyway; it is retained afterward and then it is either codified or it slips into amnesia. Conciousness is the product of delay.
När hon ätit upp och diskat porslinet la hon en lapp i kylskåpet med en av språkets vanligaste kärleksförklaringar. Subjekt, predikat, objekt.
Varje gång hon kommenterade något blev det stumt. Hugo följde aldrig upp det Ester sa. Ester följde altid upp det Hugo sa. Ingen av dem var riktigt intresserad av henne men båda var intresserad av honom.
Der det er mat til seks, så rekker det til syv.
Når vi dør, forsvinner alt dette ubehaget ved å være til. Det er ubehagelig å tenke på.
Hvis døden er en tragedie, er livet det også.
Jeg tenker at begjæret etter lykke i siste instans er begjæret etter å eksistere.
Å dansa og smila.
Det er gode greier
som ein kropp kan forstå.
Musikk er å snakke utan ord.
Vi ventet på at tiden skulle gå, eller snarere at den skulle komme.
Teater er det viktigste i verden, for der viser man folk hvordan de kunne være, og hvordan de lengter etter å være, bare at de ikke tør, og hvordan de er.
Så fint livet er innrettet, tross alt.