Bokelskere.no

Aldri mer skal jeg tro på hva menneskene sier og tenker. Dem, og bare dem er det grunn til å være redd for - nå og i all evighet.

Hva betyr vel hjernen […] sammenliknet med hjertet?

Man var alene. Det var en omfavnelse i døden.

Det hun likte, var rett og slett liv. «Det er det jeg gjør det for,» sa hun høyt, til livet.

Skjønnhet, det var sannheten nå.

Man dikter opp det meste i livet; skaper en medrivende underholdning.

Man blir ensom av å elske, tenkte hun.

I folks øyne, i bevegelser og gange; i skrål og oppstandelse; vognene, bilene, bussene, kjerrene, plakatbærere som sjokket og subbet; musikkorpset; lirekasser; i overmot og skramling og et flys underlig høye syngelyd der oppe var det hun elsket; livet.

Det burde jo heller være slik: Først har man en hemmelighet, og etterpå kommer man med en overraskelse. Men når man bor sammen med en familie, får man verken det ene eller det andre. De vet allting med en gang, og så blir det ikke noe moro med noenting.

Kjønnsroller er viktige over hele verden. Og jeg har lyst til å be om at vi begynner å drømme om en plan for en annerledes verden. En mer rettferdig verden. En verden av lykkeligere menn og lykkeligere kvinner som lever sannere liv. Og det er her vi må starte: Vi må oppdra døtrene våre annerledes. Vi må også oppdra sønnene våre annerledes.

Kjønnsrollene slik de fungerer i dag, utgjør en grov urettferdighet. Jeg er sint. Vi burde alle være sinte.

Min ungdom, jeg vil ikke slippe dig, før du velsigner mig, mit liv, jeg vil ikke slippe dig, før du velsigner mig, men så vil jeg slippe dig.

Hvis internett var et land, så ville nasjonalsangen vært "There is a light that never goes out".

-Jeg har flyttet hjemmefra og begynt å leve for alvor! Det er så spennende! Du forstår, før jeg hadde et navn, løp jeg bare rundt og kjente etter sånn i det store og hele, og begivenhetene flakset rundt meg, og noen ganger var de farlige og noen ganger ufarlige, men ingenting var ordentlig, hvis du skjønner? […] -Nå er jeg en egen person, og alt det som hender betyr noe. For det hender ikke i det store og hele, det hender meg, Ti-ti-oo. Og Ti-ti-oo ser tingene slik eller sånn - hvis du skjønner hva jeg mener?

I kveld er jeg alene med melodien min, og i kveld er ikke i morgen.

-Tenke seg til, sa Mummimamma og myste mot solen. -Livet er nå allikevel vidunderlig.

-En må oppdage alle ting selv, og komme seg igjennom det helt alene.

-Nå har jeg allting, sa Mummitrollet for seg selv. -Jeg har hele året. Vinteren også. Jeg er det første mummitrollet som har levd et helt år.

Jeg er ikke noe annet enn vær og vind, jeg er en del av snøstormen, tenkte Mummitrollet og slapp taket. Det er nesten som om sommeren. Du slåss med bølgene, og så snur du og lar deg bære innover i brenningen, seiler av gårde som en kork med masse små regnbuer i bølgeskummet og lander lattermild og litt passe redd i sandstranden.

Det var blitt mildere i luften. Han kunne ikke se annet enn snøen som falt, og Mummitrollet ble like begeistret som når han vasset ut i sjøen om sommeren. Han rev av seg badekåpen og kastet seg hodestups ned i en snøfonn. Vinter! tenkte han. En kan jo trives med den!